Ingen yrkesgrupper er vanskeligere å rekruttere for kommunene enn sykepleiere

Sykepleiere topper nå oversikten over yrkesgrupper norske kommuner sliter med å rekruttere, og andelen som strever, er rekordhøy:

Kommunesektorens arbeidsgivermonitor beskriver utviklingen og tilstanden for ulike arbeidslivstema, deriblant rekrutteringsutfordringer.

I 2015 oppga rundt halvparten av kommunene i arbeidsgivermonitoren at de opplevde det som ganske eller meget utfordrende å rekruttere sykepleiere. Åtte år senere hadde andelen steget til godt og vel 90 prosent.

Ingen av de 165 kommunene som besvarte undersøkelsen i 2023, hadde krysset av for at det var «ikke utfordrende» for dem å rekruttere sykepleiere.

«Plasseringene» under sykepleiere på lista innehas av andre helseprofesjoner, som leger, vernepleiere og psykologer, noe som vitner om en generell personellutfordring i sektoren.

Det er også ropt varsko om lærermangel de siste årene, men ifølge arbeidsgivermonitoren fra 2023 er det under 40 prosent av kommunene som synes det er ganske eller meget utfordrende å rekruttere til grunnskolen.

Forståelig, men uheldig

Sykepleiermangelen gjør at kommunene må kjempe for å lokke til seg den begrensede arbeidskraften som faktisk finnes.

En omfattende kartlegging Sykepleien har gjennomført i vinter, viser at de fleste kommuner tilbyr sykepleiere noe ekstra utover sentral tarifflønn.

Ifølge tall fra kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS, ligger sykepleiere i snitt 25 500 kroner over garantilønn, noe som er betydelig mer enn gjennomsnittet for ansatte i kommunesektoren.

– Det er forståelig at kommuner tilbyr lønn eller andre ordninger for å rekruttere kompetansen de trenger, kommenterer Hege Mygland, direktør i forhandlingsavdelingen i KS, til Sykepleien via e-post.

– Samtidig er det uheldig hvis det blir for stor konkurranse mellom kommuner, understreker hun.

I kartet og tabellen nedenfor, kan du se hvilke kommuner som sliter mest med å rekruttere sykepleiere og hva forsøker å friste med.

Bruker milliarder på vikarer

I tillegg til å konkurrere mot hverandre, må norske kommuner også klare å overbevise sykepleiere om at de er mer attraktive som arbeidsgivere enn sykehus, vikarbyråer, private institusjoner og aktører utenfor helsesektoren.

VG har i vinter skrevet om hvordan sykepleiere leier ut sin arbeidskraft dyrt til kommuner via vikarbyråer. 

– Det er i ferd med å utfordre den norske arbeidslivsmodellen, kommenterte helseminister Ingvild Kjerkol overfor avisen.

De totale vikarkostnadene i sektoren har økt kraftig de siste årene, og i 2022 skal norske kommuner ha brukt 2,6 milliarder på sykepleiervikarer, ifølge en kartlegging gjennomført av kommunikasjonsbyrået BCW på vegne av NSF.

Forventet forverring

Ifølge Statistisk sentralbyrås prognose om arbeidsmarkedet for helsepersonell fra 2023 forventes dessuten sykepleiermangelen å forverre seg i årene fremover.

«Situasjonen blir ikke bedre av at det samtidig ser ut til å bli voksende mangel på helsefagarbeidere, vernepleiere og ergoterapeuter», skriver byrået i sin presentasjon av funnene.

Hege Mygland i KS mener dette ikke er en utfordring kommunene kan rekruttere seg ut av.

– Fordi det rett og slett vil bli færre i yrkesaktiv alder, påpeker hun overfor Sykepleien.

– Det som må til er en bred, aktiv arbeidsgiverpolitikk for mer heltid, mindre sykefravær, mer inkludering i arbeidslivet og nye måter å organisere arbeidet på, som kan redusere behovet for spesialisert kompetanse.