fbpx Kommer forskning på helsefeltet raskt i bruk? Hopp til hovedinnhold

Kommer forskning på helsefeltet raskt i bruk?

Nye sjekklister for operasjoner kan redusere komplikasjoner, viste en doktorgrad. En annen påviste at veiledning til foreldre kan hjelpe for tidlig fødte barn. Men blir forskningen faktisk brukt?

Sykepleien og nettavisen forskning.no har sendt ut en spørreundersøkelse til sykepleiere som har tatt doktorgrad etter 2015.

Den viste at de fleste, 71 prosent, opplever at doktorgraden deres har fått betydning. De aller fleste, 91 prosent, svarer også at doktorgraden er brukt i annen forskning.

Undersøkelsen ble sendt ut til 258 doktorer, 173 av dem svarte på spørsmålene.

I fritekstsvar skriver flere at doktorgraden satte søkelys på en problemstilling eller har bidratt med viktig kunnskap. Noen skriver at doktorgraden har ført til endrede rutiner eller til at retningslinjer har blitt oppdatert. Andre har holdt foredrag om funnene.

Positivt

Mange opplever altså at kunnskapen når ut og får betydning.

Samtidig viser en studie fra 2011 publisert i Journal of the Royal Society of Medicine, at det i gjennomsnitt tar 17 år før ny forskning blir tatt i bruk i helsetjenesten.

Noen ganger er det nødvendig at det tar lang tid før ny forskning kommer i bruk. Det må sikres at den nye måten å gjøre noe på er trygg og fungerer godt. Andre ganger kunne det nye med fordel ha vært innført tidligere.

Betyr ikke nødvendigvis at man må endre praksis

Monica Wammen Nortvedt har forsket på pasientsikkerhet og det å ta i bruk kunnskap i utdanning og i helsetjenesten. Nortvedt er prodekan for samhandling ved Høgskulen på Vestlandet og utdannet intensivsykepleier.

– Selv om det er forsket ut en studie, så er det ikke meningen at den skal brukes i hele verden etterpå. Forskningen er bygget opp slik at man skal prøve å utfordre etablerte sannheter, slik at den neste studien da vil prøve å motbevise det som er vist før, sier Nortvedt.

Når det er kommet flere studier om det samme, kan en oppsummere hva man vet om problemstillingen.

– Da har man et sterkere grunnlag for å kunne endre praksis.

At en doktorgrad har funnet sterke resultater, er altså ikke nødvendigvis nok.

Under har nettavisen forskning.no funnet to eksempler på doktorgrader som er gjort de siste årene. Hva slags påvirkning har de fått?

Reduserte komplikasjoner med 30 prosent

Anette Storesund er rådgiver og tidligere intensivsykepleier ved Haukeland universitetssykehus. Hun fullførte sin doktorgrad i januar 2020. Storesund og kollegene undersøkte effekten av å bruke sjekklister ved operasjoner.

Er instrumentene på plass før operasjon? Er all nødvendig informasjon om pasienten formidlet til andre i teamet? Har pasienten fått instrukser om sårstell og medisiner før utskrivelse?

Under operasjoner er det fare for at noe går galt. Komplikasjoner oppstår ved seks til 25 prosent av kirurgiske inngrep. Det er beregnet at halvparten av komplikasjonene kunne vært unngått.

Sjekklister som må krysses av, er vist å kunne redusere komplikasjoner.

I Storesunds studie var resultatene sterke.

Da ekstra sjekklister ble innført ved flere avdelinger ved Haukeland universitetssjukehus, ble risikoen for komplikasjoner redusert med 30 prosent. Reinnleggelser ble redusert med 68 prosent og reoperasjoner med 58 prosent.

Anette Storesund

Anette Storesund tok doktorgrad i 2020 ved Universitetet i Bergen. Hennes avhandling: «A study on effects of safety checklists emphasizing quality of complication data». Foto: Jørgen Barth, Universitetet i Bergen

– Antagelig mye å hente

– Det med reinnleggelser var vi egentlig overrasket over. Det syntes vi var et viktig funn. Omtrent alle sykehusene i Norge sliter med denne siste biten. Det går for fort fordi pasienten ligger inne veldig kort tid etter operasjon, sier Storesund.

– Der er det antagelig mye å hente ved at man sjekker at pasientene har alt de trenger av informasjon og at en har klart å fange det opp hvis noen trenger litt ekstra tid.

Fra før av bruker norske sykehus sjekklisten Trygg kirurgi som kom fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2009. Det er en liste som brukes på operasjonsstuen.

Storesund og kollegene ville finne ut om det er fordeler ved å bruke et annet sjekklistesystem i tillegg. Det kalles SURPASS og brukes på alle nederlandske sykehus. Dette tar også for seg det som skjer i forkant av og etter operasjonen.

– Da bruker helsepersonell sjekklister ved alle overføringer av informasjon, sier Storesund.

18 000 operasjoner

Listene ble innført gradvis ved noen kirurgiske avdelinger på Haukeland. Forskerne studerte komplikasjoner før og etter at listene ble innført og sammenliknet også med andre avdelinger og med to andre sykehus.

– Vi holdt på i 29 måneder med å samle inn data. Da hadde vi 18 000 operasjoner som vi skulle se nærmere på.

De fant ut at SURPASS-sjekklistene førte til stor forbedring når det gjaldt komplikasjoner, reinnleggelser og reoperasjoner. Det var ikke forskjell på dødelighet og liggetid.

– Vil du anbefale at flere kirurgiske avdelinger tar i bruk sjekklistene?

– Ja, det vil jeg absolutt, sier Storesund.

Hun legger til at det å innføre noe nytt generelt tar lang tid. For å få det til, må det løftes opp på et høyere nivå av ledelsen og for eksempel fagsykepleiere.

Det er vanskelig for den enkelte sykepleier og lege i en travel hverdag å skulle få med seg at det er noe nytt som gjerne kan tas i bruk.

Har resultatene fra studien ført til endringer på andre sykehus?

Storesund sier hun har fått henvendelser fra noen avdelinger som har tatt i bruk enkeltdeler av systemet, samt fra et par sykehus som er interesserte.

Men hun kjenner ikke til at SURPASS er innført ved norske sykehus ennå. Hun påpeker at studien ble publisert i mai 2020, da pandemien var på sitt mest kritiske.

Brukes ikke enda

Nettavisen forskning.no har spurt fem sykehus om de har tatt i bruk SURPASS-sjekklistene. Tre sykehus – Stavanger universitetssykehus, Sykehuset Østfold og Haugesund sjukehus – har svart at de bruker sjekkliste for Trygg kirurgi, og ikke SURPASS.

Anne Karin Lindahl er direktør på Kirurgisk divisjon ved Akershus universitetssykehus. Hun svarer på e-post at forskningen er interessant:

– Sett i lys av annen forskning fra Helse Bergen om en egen sjekkliste for pasienter, vil vi se nærmere på dette for å vurdere å ta i bruk flere sjekklister enn vi gjør i dag.

Lindahl skriver at de bruker sjekklisten for Trygg kirurgi og også følger forskningen som handler om effekten av denne.

– Bruk av sjekklister har vist seg effektivt for å forebygge pasientskader. Samtidig er det dokumentert at hvordan sjekklisten benyttes, også har betydning. Her trenges det mer forskning for å finne ut av hva det er som bidrar til at sjekklistene virker.

Jeg er litt skuffet over at dette med SURPASS ikke har kommet litt videre.
Arvid Steinar Haugen, professor

Arvid Steinar Haugen er professor ved Oslomet og ekspert på pasientsikkerhet og sjekklister. Han var medveileder på doktorgraden til Storesund.

– Jeg er litt skuffet over at dette med SURPASS ikke har kommet litt videre, sier Haugen.

Han gjorde den første studien av sjekkliste for Trygg kirurgi i Norge, som er blitt innført ved alle norske sykehus.

Forskningsoppsummeringer globalt viser at når en bruker Trygg kirurgi, så kan komplikasjoner og dødelighet reduseres, sier Haugen.

Han ser gjerne at også SURPASS-sjekklistene tas i bruk på norske sykehus.

– Jeg tenker at det å standardisere ved å bruke slike virkemidler kan hjelpe oss med å styrke barrierene mot feil. Men, selvfølgelig, det er krevende å implementere dette.

– Må man vente at det tar mange år fra en slik studie gis ut til resultatene begynner å tas i bruk?

– Ja, litteraturen viser at det kan ta opptil 17 år fra forskningen er gjort til det blir implementert i kliniske virksomheter. Det er litt deprimerende. Men med Trygg kirurgi gikk det ti år raskere. Det er trøsten, da.

– Det som hjalp, var at dette kom inn som et innsatsområde i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Uten det så hadde det nok tatt veldig lang tid før dette hadde blitt innført. Myndighetene har vært inne og styrt utviklingen.

Det viser at det er viktig at det blir en overordnet styring, mener han.

– Solid arbeid

Anne Vifladt er førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap på NTNU i Gjøvik. Hun har tatt en rask kikk på doktorgradsavhandlingen om SURPASS.

– Når jeg leser, så blir jeg imponert over arbeidet. Det er solid metodearbeid.

– All forskning som bidrar til mer kompetanse om hva som kan bedre pasientsikkerheten, er bra og til pasientens beste, sier hun.

Hun sier at det kan være noen som opplever at det tar litt tid å bruke sjekklister.

– Men det er for å øke pasientsikkerheten. Om man ser at det kan bidra til å redusere komplikasjoner, reoperasjoner og reinnleggelser, så er det viktig å bruke tid på det.

Veiledning til foreldre hjalp barn som var født for tidlig

Inger Pauline Landsem fullførte doktorgraden i 2016. Nå jobber hun som førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet.

Landsems doktorgrad handlet om veiledning til familier med for tidlig fødte barn.

Premature barn er født før uke 37. Da er de ikke fullt utviklet og trenger ekstra hjelp på sykehus.

Barn som er født for tidlig, kan få vansker senere i livet, slik som problemer med konsentrasjon, sosiale vansker og psykiske lidelser.

Landsems doktorgrad gikk ut på å sjekke om veiledning gitt til foreldrene den første tiden hadde effekt på barnas utvikling.

Inger Landsem

Foto: Privat

Utrykker seg annerledes

Veiledningsprogrammet skulle gjøre foreldrene bedre til å forstå spedbarnets signaler og behov og få til et best mulig samspill. Premature barn utrykker seg litt annerledes enn terminfødte i begynnelsen.

Barnet skulle egentlig ligget i magen ennå, men blir født ut i verden der det er mer lys, lyd og aktivitet. Det kan oppleve håndteringen som ubehagelig og smertefull. Det kan fort bli overveldende.

Veiledningsprogrammet som ble testet ut, kalles Mother-Infant Transaction Program (MITP-M). Foreldrene fikk åtte veiledningstimer den siste uka av sykehusoppholdet og fire hjemmebesøk.

De fikk lære om det premature barnets signaler. En hånd foran ansiktet kan være tegn på at barnet vil ha ro. Endret hudfarge kan vise at det er anstrengt. Hevede øyenbryn og et avslappet utrykk kan vise at det er klart for samspill.

– Alle mennesker er utstyrt med et sosialt engasjementssystem. For å aktivere det, må spesielt de prematurt fødte barna få ganske mye støtte, sier Landsem.

Gode resultater

Barn av foreldre som hadde fått veiledningen, hadde mindre oppmerksomhetsproblemer, bedre sosial kompetanse, bedre tilpasning til skolehverdagen og bedre skoleresultater da de var sju og ni år, fant Landsem ut. Dette var sammenliknet med en prematur gruppe som fikk vanlig oppfølging.

Fakta
Prematur-studien

Studien «The Tromsø Intervention Study on Preterms» begynte for over 20 år siden og har vært opphav til tre doktorgrader før Inger Pauline Landsems avhandling.

Den tok med 72 barn som var født for tidlig i Troms og Finnmark fra 1999 til 2002. Foreldrene deres fikk veiledningsprogrammet.

Foreldrene til en kontrollgruppe med 74 premature barn fikk vanlig oppfølging. Forskerne sammenlignet med en like stor gruppe med terminfødte barn.

Barna og foreldrene ble fulgt opp av forskere etter seks måneder, ett, to, tre, fem, sju og ni år.

Oppfølgingen da de var sju og ni år, ga data som resulterte i Landsems doktorgrad.

Foreldrene som fikk veiledningen, rapporterte også om mindre foreldrestress.

Ved tidligere målinger var det ikke så tydelige forskjeller mellom veiledningsgruppen og kontrollgruppen. Men de ble tydelige ved sju og ni års alder.

– Dette sier noe om at tiltak som startet tidlig, trolig endret noe av dynamikken mellom barn og foreldre som vedvarte i familien.

Har hatt betydning for forståelsen av de aller minste

Landsem mener at prosjektet har hatt en viktig betydning for forståelsen av samspill mellom foreldre og for tidlig fødte barn.

– Det har skjedd mange endringer. Men det er ingen sykehus som har implementert akkurat den veiledningsmetoden vi brukte, på en systematisk måte. Man lager versjoner som er tilpasset det enkelte sykehus sine ressurser, sier Landsem.

Landsem og kolleger har selv gjort en oppfølgingsstudie for å sjekke om elementene fra veiledningsprogrammet er i bruk.

150 foreldre svarte på et spørreskjema to uker etter at barna deres var utskrevet fra åtte nyfødtintensivavdelinger.

– På de sykehusene som deltok, var foreldrene i stor grad fornøyde, sier Landsem.

Men det var fortsatt en ganske stor prosentandel som opplevde at de ikke hadde fått snakket så mye om barnets evne til å omgås andre, noe Landsem peker på som veldig vesentlig.

Forskerne skriver at dette tyder på at ikke alle kjerneelementene i programmet er tatt i bruk, selv om foreldrene får mye veiledning.

Hvordan få til faglig oppdatering i hverdagen?

Ifølge en undersøkelse Sykepleien og forskning.no har utført, synes en av tre sykepleiere det er vanskelig å oppdatere seg faglig i hverdagen.

Mange svarer at de mangler tid til å lese seg opp og ønsker bedre tilrettelegging for det og flere fagdager og kurs.

– Dette er et ledelsesansvar. Det må legges til rette og gjøres noen organisatoriske grep, sier Monica Wammen Nortvedt, prodekan for samhandling ved Høgskulen på Vestlandet.

Nortvedt sier at for eksempel fagsykepleiere er en flott ressurs i kommunehelsetjenesten. Fagsykepleiere har et spesielt ansvar for å gi opplæring på avdelingen.

– Men de blir ikke alltid brukt til de det faktisk kunne ha vært brukt til. De kunne ha jobbet mye mer i nettverk. De kunne vært med å bygge opp under ledelsen og fått ut ny kunnskap på en helt annen og mer systematisk måte, sier Nortvedt.

– Gjøres grep

– Hvordan tenker du at situasjonen er i Norge? Tar det lang tid før viktig kunnskap når ut, eller er man gode?

– Nei, det går altfor lang tid. Men det gjøres noen nasjonale grep.

I Bergen er det satt i gang et pilotprosjekt som skal bedre samarbeidet mellom kommuner og forskningsinstitusjoner.

– Da har man organisert seg i en klynge hvor kommunen kan bestille spørsmål. Hva er det for eksempel de bruker mye ressurser på som de lurer på om virker eller ikke?

Referanser:

Inger Pauline Landsem: «Results from the Tromsø Intervention Study on Preterms until children’s age of nine. The influence of structured early parental guidance on behavior-emotional development and well-being among children born preterm and parenting stress in their families.», doktorgradsavhandling, UiT, 2016.

Anette Storesund: «A study on effects of safety checklists emphasizing quality of complication data», doktorgradsavhandling, UiB, 2020.

Inger Pauline Landsem, m. fl.: «Hvordan ivaretas samspillsveiledning til foreldre i norske nyfødtintensivenheter?», Sykepleien Forskning, 21. mai 2021.

Kommentarer

Dette må til for at sykehjem skal ta i bruk ny forskning Forrige artikkel Hvor nyttig er helseforskning? Neste artikkel