fbpx – Det må settes av tid til forskning Hopp til hovedinnhold

– Det må settes av tid til forskning

Portrett av Lill Sverresdatter Larsen

Sykepleiere med doktorgrad ønsker ofte å forske mer, men tiden strekker ikke til. Det har Lill Sverresdatter Larsen selv erfart da hun var førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.

I Sykepleiens og forskning.nos spørreundersøkelse blant sykepleiere med doktorgrad svarer rundt to av tre at de gjerne skulle ha forsket mer.

– Jeg mener sykepleiere innen akademia bør få satt av lengre perioder til forskning heller enn å forsøke å skvise dette inn mellom undervisning og veiledning.

Det er et av forslagene til Lill Sverresdatter Larsen, som er leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), etter å ha fått presentert resultatene av undersøkelsen.

«Driftsoppgaver tar overhånd»

Et flertall av respondentene har gått til stillinger innen universitets- og høyskolesektoren, der de ofte sliter med å finne tid til egen forskning mellom andre og mer presserende oppgaver.

«Driftsoppgaver i utdanningen tar helt overhånd», skriver en.

«Tiden blir spist av opp av planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning – samt mye arbeid med administrasjon og logistikk», kommenterer en annen.

Et praktisk fag

NSF-leder Larsen mener det er flere ting som kan og bør gjøres for å bedre forskningsvilkårene:

– For det første må universitetene ta høyde for at sykepleie også er et praktisk fag, sier hun.

– Det er stor forskjell på hvor mye tid som kreves for å gi praktisk veiledning sammenliknet med teoretisk undervisning på campus.

Larsen har selv doktorgrad og er dermed blant respondentene i spørreundersøkelsen. Hun jobbet som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø etter sin disputas i 2017. Hun forteller at hun da kunne oppleve at forskningstid kunne være å ha én ledig time til egen forskning mellom to veiledningstimer til studenter ute i praksis.

– Det sier seg selv at det ikke fungerer.

Tverrfaglig satsing

Noe annet Larsen mener kan styrke sykepleieres forskningsmuligheter, er en mer bevisst satsing på deltakelse i tverrfaglige prosjekter:

– For å få støtte fra større EU-satsinger, kreves det at flere fagfelt går sammen. Sykepleiere er i forholdsmessig liten grad med på slike prosjekter, noe jeg tror skyldes både struktur og kultur, sier hun.

– Akademiske ledere må anerkjenne at også sykepleiere trenger tid for å bygge internasjonale nettverk.

I ovennevnte spørreundersøkelse oppga rundt en tredel av sykepleierne at deres doktorgradsavhandlinger inngikk i prosjekter med flere forskere og aktører.

Det er ikke for din karrieres skyld du skal ta doktorgrad, men for samfunnets nytte
Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

– Er det problematisk at sykepleieres doktorgrader såpass sjelden er del av større prosjekter?

– Utviklingen har gått fra at en doktorgrad ses på som et stort, personlig prosjekt, til at det er ditt lille startbidrag inn i forskningsverdnen. Det er ikke for din karrieres skyld du skal ta doktorgrad, men for samfunnets nytte. Da er det sjelden nok med et lite prosjekt fra en enkelt person.

NSF-ledere ser derfor gjerne at flere doktorgrader inngår i større samarbeid.

– Her har blant annet sentre for omsorgsforskning gjort et godt stykke arbeid. De skaper et kollegium rundt samme tematikken.

– Stilles de riktige og viktige spørsmålene i sykepleieres doktorgradsavhandlinger?

– Jeg synes de viser et stort spekter av problemstillinger og er glad for å se at en del forsker på organisering av helsetjenestene.

Det er likevel en type problemstillinger Larsen gjerne skulle sett mer av: Forskning på intervensjoner for å se hva som faktisk virker.

– Helsevesenet innfører ulike sykepleieintervensjoner uten å ha solid nok kunnskapsgrunnlag for å vite hva som fungerer. Dette får stor betydning for ressursbruk og organisering, og ikke minst for pasientenes sikkerhet.

Kultur for signatur

Nok et poeng NSF-lederen trekker frem, handler om kultur for kreditering i vitenskapelig publisering.

– Sykepleieforskning har ofte bare tre navn på en artikkel. I andre yrkesgrupper er det mer utbredd at mange bidragsytere har sine navn inkludert. Dermed oppfyller de raskere publiseringkrav, noe som igjen genererer mer forskningstid og opprykk til andre stillinger, påpeker Larsen.

Hun mener å se en utbredt holdning blant sykepleierforskere om at de må kunne stå inne for absolutt alt som berøres i en vitenskapelig artikkel før de setter navnet sitt på den.

– Hva som er best og riktig, kan nok diskuteres, men siden andre yrkesgrupper er mer liberale her, blir konsekvensen at sykepleiere kommer bakpå, både når det gjelder penger og tid til å forske.

– Tullete og gammeldags

Veien fra bachelor til doktorgrad går via master. I de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene åpnes det derimot for at sykepleiere ikke behøver å fullføre hele masterstudiet før de begynner å jobbe som spesialsykepleiere.

I stedet for et komplett løp med 120 poeng, kan man hoppe av etter 90, en mulighet som har høstet mye kritikk, blant annet fra NSF.

Fortsatt lever ideen om sykepleiere som «varme hender» – noe du bare skal få fortest mulig ut i praksis
Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

– Dette er tullete, kvinnefiendtlig og det er gammeldags, sier Larsen.

– Fortsatt lever ideen om sykepleiere som «varme hender» – noe du bare skal få fortest mulig ut i praksis.

Hun mener økonomi spiller inn.

– Sykehusene vil ikke betale for et fullt masterløp om de kan slippe. De vil bare ha noen som kan prosedyrene.

NSF-lederen mener sykepleiere som grunnregel bør gå inn i internasjonale, godkjente studieløp.

– Dette er viktig både for at vi skal kunne sammenlikne oss med andre profesjoner og for å utvikle sykepleie og sykepleietjenesten. Sykepleierne er den største yrkesgruppen i helsetjenesten, og forskning og fagutvikling innen denne tjenesten vil ha stor betydning for samfunnet.

Talentsatsing

I ovennevnte spørreundersøkelse er snittalderen for sykepleiere med doktorgrad 48 år ved disputas. For alle som tar doktorgrad her i landet, uavhengig av fagområde, er snittet 38 år.

– Sykepleiens undersøkelse bekrefter noe vi har påpekt og advart mot i flere år, nemlig at vi om få år kommer til å få en mangel på personell med førstekompetanse ved universitetene, sier Larsen.

Førstekompetanse innebærer at man har norsk doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse. En betydelig andel sykepleiere som i dag innehar slik førstekompetanse, nærmer seg pensjonsalderen, og det er lenge varslet om et betydelig rekrutteringsproblem til sykepleierutdanningene.

Vi må satse sterkere på sykepleiere som fremviser akademisk talent og ønsker å utvikle seg videre
Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Larsen mener den høye alderen ved disputas bare vil bidra til å forsterke utfordringene i årene fremover.

– Dette har betydning for hvor i landet det vil være mulig å gi sykepleiere universitetsutdanning i fremtiden, advarer hun.

– Hva kan gjøres for å senke snittalderen og få sykepleiere raskere i gang med et doktorgradsløp?

– Vi må satse sterkere på sykepleiere som fremviser akademisk talent og ønsker å utvikle seg videre. Dette forutsetter blant annet større vekting av stipendiatstillinger ved institutter innen helsefag og sykepleie.

– Medisinstudenter har i tjue år hatt mulighet til å ta en egen forskerlinje fra starten av profesjonsstudiet dersom de vil sikte seg inn mot doktorgrad. Kan dette være en vei å gå også for sykepleiere?

– Rent personlig kunne jeg ønske meg det, men NSF har ikke vedtak på dette. Vi har uansett behov for å utdanne flere sykepleierforskere, også yngre.

Fakta
Vil ha faglig oppdatering inn i turnus

Sykepleien og forskning.no har i høst også foretatt en spørreundersøkelse blant over 1000 sykepleiere som jobber klinisk, der vi har spurt hvordan og i hvilken grad de holder seg faglig oppdatert.

Mange, spesielt ansatte i kommunehelsetjenesten, oppgir at de synes dette er vanskelig. Tid er den desidert største barrieren, og et stort flertall bruker av egen fritid for å lese seg opp.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen forteller at dette er en problemstilling forbundet jevnlig tar opp med arbeidsgivere.

– Faglig oppdatering er et lederansvar, men når for eksempel sykehjemsledere har ansvaret for 93 ansatte, blir det ikke så mye snakk om ledelse lenger, men mer en form for organisering.

Hun refererer med dette til tall fra KS som viser at 93 er medianen for hvor mange ansatte ledere ved norske sykehjem har ansvar for. Det høye tallet skal blant annet bero på andelen deltidsansatte.

– Vi i NSF ønsker at faglig oppdatering skal legges inn i turnus og være en obligatorisk del av arbeidstiden, forteller Larsen.

I fjor kom en ny norsk standard for faglig oppdatering av sykepleiere i kommunene. Denne er det frivillig å ta i bruk.

– Den er vel omtrent tatt i bruk på samme måte som kvalitetsforskrifter: Alle mener det er en god idé, men så følges de likevel ikke opp på grunn av ressurser og tid, sier NSF-lederen.

Kommentarer

– Arbeidsdagene blir veldig fragmenterte Forrige artikkel Doktorgraden i boks da hun var 30 år Neste artikkel