Høy alder bekymrer ikke departementet

Sykepleiens og nettavisen forskning.no har i samarbeid utført en spørreundersøkelse blant sykepleiere med doktorgrad.

Sykepleien har kartlagt og funnet 258 sykepleiere som har tatt doktorgrad siden 2015.

Resultatene viser blant annet at snittalderen ved disputas er ti år høyere enn for andre, i andre fag, som tar doktorgrad. Sykepleiere har i snitt jobbet klinisk i 14 år før de starter på doktorgradsløpet.

Sykepleien har bedt departementet kommentere noen av nøkkelfunnene (se egen faktaboks nederst) fra spørreundersøkelsen.

Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), svarer i en e-post til Sykepleien:

– Innen sykepleiefaget er også den kliniske erfaringen verdifull. At doktorandene her er noe eldre enn gjennomsnittet, er jeg ikke bekymret for.

– Det er bra at Sykepleien retter søkelyset mot sykepleieforskningen, skriver Hoel.

– Sykepleieforskningen skal på den ene siden ha et solid vitenskapelig fundament, samtidig som klinisk erfaring og kompetanse også er svært viktig. Jeg synes det er godt å se at undersøkelsen viser at de fleste nye ph.d.-ene i sykepleievitenskap har vesentlig klinisk bakgrunn. Slik blir denne kunnskapen med inn i forskning og utdanning.

– For øvrig er funnene i tråd med det vi vet om doktorgradsutdanning fra den årlige Tilstandsrapporten for høyere utdanning.

– Hva er det viktigste regjeringen gjør for å styrke og utvikle sykepleierforskning og kunnskapsgrunnlaget for sykepleie?

– Regjeringen jobber for å styrke kapasiteten i sykepleierutdanningen. Dette innebærer også at det blir mer ressurser til sykepleieforskning. Våren 2024 vil vi legge frem en stortingsmelding om profesjonsutdanning. Her blir kvalitet i utdanning en viktig prioritet og forskning i profesjonsfagene et sentralt tema.

Utdanningsinstitusjonenes ansvar

Det er lenge varslet om et betydelig rekrutteringsproblem for ansatte med førstekompetanse i sykepleierutdanningene. Mange av dagens ansatte går snart av med pensjon, og sykepleiere som nå tar doktorgrad, har som nevnt en relativt høy snittalder.

– Hva gjør KD for å sikre at utdanningsinstitusjonene har tilstrekkelig sykepleiefaglige ansatte med førstekompetanse også i fremtiden?

– Å rekruttere nok ansatte med førstekompetanse er utdanningsinstitusjonenes ansvar. Vi har stor tiltro til at de kan planlegge både langsiktig og strategisk.

– Medisinstudenter har mulighet til å velge en forskerlinje fra starten av og sikte seg inn på doktorgrad. Kan dette være et alternativ også for sykepleiere?

– På Oslomet har de startet en forskerlinje for helsevitenskap. Slike nyvinninger synes vi er gode og spennende initiativer. Det er utdanningsinstitusjonene som er best i stand til å vurdere hvilke muligheter som er gjennomførbare.

Kjent med kritikken

– Enkelte har vært sterkt kritiske til at Rethos (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene) åpner for at sykepleiere kan hoppe av visse spesialiseringsløp underveis uten at det påvirker jobbmuligheter og lønnsnivå. Hva er din kommentar til denne kritikken?

– Gjennom Rethos-systemet utformer vi nasjonale retningslinjer for å øke tjenestene og brukernes innflytelse over utdanningene. I prosessen med ABIOK-utdanningene og helsesykepleierutdanning kom det frem at det var viktig for tjenestene å få kandidatene raskt ut i arbeid og at det ikke var behov for at alle kandidatene avlegger en mastergrad.

Hoel sikter her til arbeidet med forskrifter om nye nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleierutdanning (ABIOK), som ble fastsatt i 2021.

– Retningslinjene inngår i et styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene som innebærer at retningslinjene skal kunne endres ved behov, og det er mulig for alle å komme med innspill til behov for endringer. Vi er kjent med kritikken, og dette er noe som vil vurderes ved fremtidig revisjon av retningslinjene.