fbpx – Langt flere kommuner satser på forskning nå Hopp til hovedinnhold

– Langt flere kommuner satser på forskning nå

Marit Kirkevold

Norge trenger flere sykepleieforskere med interesse for og kunnskap om de kommunale tjenestene, mener Marit Kirkevold, som tross alt er optimist.

– Kommunene har vært sene med å komme på banen når det gjelder forskning, men nå skjer det mye, sier Marit Kirkevold.

– Det har riktignok vært mange innovasjonsprosjekter og tjenesteutvikling, men alt har ikke nødvendigvis vært forskningsbasert, påpeker hun overfor Sykepleien.

– I stedet har det gått mer i praktisk og erfaringsbasert utvikling av tjenestene. Nå opplever jeg at stadig flere kommuner ser viktigheten av forskning for å løse problemene og utfordringene de står overfor. Vi har aldri vært så tett på at det virkelig satses.

Behov for samarbeid

Kirkevold var i sin tid en av de første norske sykepleierne som tok doktorgrad. Hun leder i dag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Oslomet. Hun har også ledet Den nasjonale forskerskolen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene (Muni-Health-Care) siden oppstarten i 2016.

– Det viktigste nå er å få etablert en overordnet infrastruktur som legger til rette for forskning på kommunehelsetjenestene, sier hun til Sykepleien.

Samarbeid er ifølge Kirkevold et nøkkelbegrep for å lykkes. Både på tvers av tjenestenivåer, mellom kommuner og akademia og ikke minst samarbeid mellom kommuner.

– Vi trenger mer robust samarbeid, og heldigvis er det nå flere eksempler på nettverk mellom kommuner, universiteter og høyskoler, samt andre aktører, der man er i ferd med å bygge opp gode forskningsmiljøer, sier Kirkevold.

Hun eksemplifiserer med områdesamarbeid rundt både Oslo, Bergen, Trondheim og i Agder. Hun viser også til sluttrapporten Kommunenes strategiske forskningsorgan leverte i 2019, der det ble anbefalt å etablere en struktur for forskning på kommunehelsetjenestene, til dels etter modell fra de regionale helseforetakene.

Forslaget innebar blant annet at klynger av kommuner samarbeider om å definere relevante forskningstemaer. Representanter for klyngene innenfor en region vil så, sammen med representanter for universitets-, høyskole- og instituttsektoren i regionen, utgjøre et regionalt samarbeidsorgan.

Flere satser

– Langt flere kommuner satser på forskning nå enn for bare få år siden. Noen er svært fremoverlente, og jeg tror vi vil se et vesentlig større trykk i årene som kommer.

Den ovennevnte forskerskolen Muni-Health-Care er organisert i form av et samarbeid mellom sju universiteter og høyskoler, og har som formål å heve kvaliteten på og omfanget av forskning på de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Totalt har 121 doktorgradsstudenter, de fleste av dem sykepleiere, gjennomført Forskerskolen. Men selv om en del sykepleiere altså skriver doktorgrad om kommunale tjenester, er det sjelden der de fortsetter sin karriere.

En spørreundersøkelse fra Sykepleien og forskning.no viser at svært få sykepleiere med doktorgrad, kun 3,6 prosent, går til stillinger i kommunehelsetjenesten. De aller fleste jobber ved universiteter og høyskoler, mens 22,2 prosent har sin hovedstilling i spesialisthelsetjenesten.

Det er utfordrende at vi i dag ikke har sterkere fagmiljøer som peker på hvilke områder det bør satses på
Marit Kirkevold

Dette overrasker ikke Kirkevold.

– Resultatene fra undersøkelsen reflekterer hvor det finnes relevante stillinger, og vi trenger flere sykepleieforskere med interesse for og kunnskap om de kommunale tjenestene. Men vi er nå på god vei til å skape en bedre infrastruktur og legge til rette for mer forskning i kommunene.

Stor spredning

Men hva er det så sykepleiere forsker på når de først forsker på kommunale helse- og omsorgstjenester? Ifølge Kirkevold er det stor spredning i tematikk blant dem som har gjennomført Forskerskolen. Doktorgradene handler om alt fra forebygging til palliasjon. Fra epidemiologi til tjenestestruktur. Kun én av tre avhandlinger inngår i større prosjekter, ifølge over nevnte undersøkelse.

– Det er utfordrende at vi i dag ikke har sterkere fagmiljøer som peker på hvilke områder det bør satses på. Forskerskolen kan godt peke på områder hvor vi har eller mangler forskning i dag, men kommunene selv må være med å definere satsingsområder og gjøre prioriteringer, mener Kirkevold.

– Riktignok finnes det noen signaler fra sentralt hold på hvor det trengs kunnskap, men pengene følger sjelden raskt nok etter behovet.

Kommentarer

Doktorgraden som når ut til det ytterste nes Forrige artikkel – Alene får man ikke til så mye Neste artikkel