Stolte av medlemmer med høyt akademisk nivå

– Jeg blir veldig stolt.

Det sier leder i Intensivsykepleierne NSF, Paula Lykke, da hun får høre resultatene fra Sykepleiens og forskning.nos spørreundersøkelse blant sykepleiere med doktorgrad.

Av 95 respondenter med spesialisering oppgir 24 at de har videreutdanning som intensivsykepleier. Like mange doktorander har fullført videreutdanning innen psykisk helse og rus.

– At det er så mange med doktorgrad blant intensivsykepleierne, gjenspeiler utviklingen innen fagfeltet, mener Lykke.

Ifølge henne ville mange av pasientene som i dag havner på intensiv, vært døde før de kom så langt for tjue år siden. Pasientene som faktisk lå på intensiv for tjue år siden, ville i dag blitt tatt hånd om på sengepost.

– Intensivsykepleie har blitt mer krevende, og det krever høyere kompetanse.

Har jobbet systematisk

Paula Lykke forteller at hennes faggruppe har vært fremoverlent og lenge jobbet systematisk med kompetanseheving blant sine medlemmer.

– Tallene fra Sykepleiens undersøkelse bekrefter at dette har hatt betydning. Det gjøres også mye positivt ute i klinikk. Ledere og leger ser ut til å forstå hvor viktig det er med høy kompetanse hos intensivsykepleierne.

I undersøkelsen inkluderes kun disputaser fra 2015 til 2022, og svarprosenten totalt er på drøyt 60 prosent. Det totale antallet intensivsykepleiere med fullført doktorgrad er derfor vesentlig høyere enn 24.

Lykke mener tallet er nærmere 80 eller 90, men at en del av dem nok har gått av med pensjon.

– Våre medlemmers snittalder ved disputastidspunktet er høy, og det er en utfordring, vedgår hun.

– Vi får ikke nytte av kompetansen deres i så mange år.

Sykepleierne i undersøkelsen var i snitt 48 år da de disputerte. De 24 intensivsykepleierne var enda fem år eldre, det vil si drøyt 53 år. Ifølge doktorgradsregisteret var gjennomsnittsalderen for alle doktorander i alle fag i perioden 2010 til 2028 litt under 38 år.

God bredde

Faggruppeleder Paula Lykke har inntrykk av at det er god bredde i tematikken hos doktorgradsavhandlingene, og at det forskes på viktige og sentrale ting som for eksempel pleietyngde på intensivavdelinger.

– Dette går rett inn i diskusjonen som pandemien aktualiserte – om kapasitet og hvor mange intensivsykepleiere vi trenger.

Mange innen psykisk helse og rus

Faggruppen for sykepleiere innen psykisk helse og rus (Spor) er ikke blant de aller største i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Både helsesykepleiere, intensivsykepleiere, anestesisykepleiere, kreftsykepleiere og operasjonssykepleiere samt faggruppen for geriatri og demens har fler medlemmer.

De med videreutdanning innen psykisk helse og rus er likevel de hyppigst representerte spesialsykepleierne i spørreundersøkelsen, ved siden av intensivsykepleierne.

– Kreves mye kompetanse

– Også andre undersøkelser har vist at vi tilhører et fagfelt med høyt faglig og akademisk nivå, kommenterer Spor-leder Espen Gade Rolland overfor Sykepleien.

Han påpeker at selv om faggruppen kun har rundt 1600 medlemmer, så har NSF godt over 10 000 medlemmer som jobber innen psykisk helse og rus. I tillegg kommer en del som ikke er NSF-medlemmer.

– Jeg tror mange sykepleiere innen psykisk helse kjenner på behovet for å utvikle kunnskapen sin. Selv om mye her ikke er spesielt håndfast, så er dette et felt der det kreves mye kompetanse om blant annet lovverk, ulike behandlingsmetoder og etikk.

Rolland peker også på at en del sykepleiere innen psykisk helse og rus går over i roller som innebærer fagutvikling, kvalitetsarbeid og ledelse, samt til akademia.

– Dette krever høyere kompetanse, og dermed øker andelen som velger å ta master eller doktorgrad. Vi har mange medlemmer i Spor med doktorgrader, samt flere professorer og dosenter, sier han.

Mye tverrfaglig forskning

Selv om forskningsaktiviteten er relativt høy blant faggruppens medlemmer, skulle Rolland gjerne sett at det ble forsket mer på det rent sykepleiefaglige innen psykisk helse og rus.

– Veldig mye av forskningen er tverrfaglig. Det er viktige problemstillinger som tas opp, men man risikerer at selve sykepleien kan havne litt i bakgrunnen.

Spor-lederen forteller at faggruppen er opptatt av å styrke fagutvikling og forskning blant sine medlemmer. De arrangerer derfor blant annet skriveseminar, fagdager og egen fag- og forskningskonferanse. De innstiller også fast en artikkel til årets forskningsartikkel og sender en oppmerksomhet til alle medlemmer som disputerer.

Kultur for kompetanse

– Har du noen råd til andre faggrupper som gjerne skulle økt andelen med master- og doktorgrad blant sine medlemmer?

– Det er selvsagt viktig at satsingen på forskning og fagutvikling blir lederforankret. Mange av masterprogrammene innen psykisk helse og rus har dessuten vært mulig å gjennomføre på deltid, slik at de lettere kan kombineres med jobb og familieliv, påpeker Rolland.

Historisk sett mener han det har hatt betydning at det i 1954 åpnet to spesialskoler innen fagfeltet i Oslo.

– Statens spesialskole på Bygdøy var en egen utdanningsinstitusjon og ikke en sykehusintern utdanning – noe jeg også mener har dannet grunnlag for høy kompetanse innen fagfeltet, sier han.

– Helt generelt handler mye om å bygge en kultur for kompetanse. Innen psykisk helse har vi det.