Få helsesykepleiere har doktorgrad, men flere er i kjømda

Helsesykepleierne utgjør den desidert største faggruppen i Norsk Sykepleierforbund. Likevel finner vi kun sju helsesykepleiere blant de drøyt 170 respondentene i Sykepleiens og ­forskning.nos­ spørreundersøkelse blant sykepleiere med doktorgrad.

Til sammenlikning har 24 respondenter krysset av for at de har videreutdanning innen psykisk helse og rus. Like mange oppgir å ha spesialisering som intensivsykepleier.

– Jeg synes det er veldig trist at det er slik. Det er vel så viktig at helse­sykepleiere tar doktorgrad som at ­andre grupper gjør det.

Det sier leder av faggruppen for helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Ann Karin Swang, til Sykepleien.

– Få helsesykepleiere fullfører master, og da blir det få som tar doktorgrad også. Men kunnskap er like viktig i kommunehelsetjenesten som ellers i helsevesenet! Mange av våre medlemmer jobber mye alene, spesielt i mindre kommuner. Da er det ekstra viktig at de besitter kompetansen som trengs, siden de ikke alltid har andre å støtte seg på.

Kronikk og brev

Tidligere i år var Swang medforfatter av en kronikk i nettavisen Khrono sammen med Lisbeth G. Kvarme, Victoria Telle-Hjellset og Lisbeth Valla fra Oslomet.

I kronikken ble det argumentert for tiltak som kunne motivere flere helsesykepleiere til å fullføre et masterløp, noe som på sikt ville kunne bidra til flere doktorgrader.

– Vi har nå også sendt brev til både Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet der vi tar opp dette temaet, forteller Swang.

– Vi setter spørsmålstegn ved om det skal være likegyldig om en helsesykepleier har 60, 90 eller 120 studiepoeng innen sin spesialitet. I dag differensieres det lite mellom dette ute i kommunene, og ingen løper etter deg for å tilby ekstra lønn om du har fullført master.

Trenger kompetanse

Swang og hennes medforfattere tar blant annet til orde for at det ikke bør være mulig å hoppe av helsesykepleierstudiet etter kun 90 studiepoeng, slik det er i dag.

– Det er få kommuner som i dag tilbyr høyere lønn til helsesykepleiere som har fullført et masterløp med 120 poeng, påpeker Swang.

Av 80 som tok helsesykepleierutdanning ved Oslomet i studieåret 2020/2021, skal det kun ha vært én som fullførte mastergrad, ifølge kronikkforfatterne.

– Når myndighetene tilrettelegger for at du kan nøye deg med 90 studiepoeng uten å tape noe på det økonomisk, er det klart at mange velger denne løsningen. Det er stor mangel på helsesykepleiere ute i kommunene, så jobb får du uansett, sier Swang.

Flere i farta

Selv om det kanskje ikke er overveldende mange helsesykepleiere med fullført doktorgrad i dag, er det ganske mange i kjømda. Minst 16, faktisk.

Så mange medlemmer er det nemlig i et uformelt nettverk som Bente Kristin Høgmo og Astrid Midtsund startet opp for et års tid siden.

Begge er selv helsesykepleiere og doktorgradsstipendiater, henholdsvis ved Universitetet i Stavanger og Oslomet.

Høgmo skriver på en avhandling om foreldre og helsepersonells erfaringer med den kommunale barselomsorgen, mens Midtsunds doktorgradsprosjekt handler om helsesykepleieres arbeid med å avdekke og forebygge vold mot de minste barna.

– Vi kom tilfeldigvis i kontakt i fjor høst og merket hvor godt det var å utveksle erfaringer og diskutere fag med noen i samme situasjon, forteller Høgmo til Sykepleien.

De to begynte å spekulere på hvor mange helsesykepleiere det kunne være som holdt på med doktorgrad, slik som dem selv.

– Vi tenkte at det måtte være flere som kjente på det samme som oss.

De to kontaktet derfor alle institusjoner som utdanner helsesykepleiere og spurte etter doktorgradsstipendiater. De fikk også tips om enkelte som var tilknyttet kommuner eller andre institusjoner, og inviterte etter hvert til digital nettverkssamling.

– Alle ville være med. Ingen takket nei!

Et ungt fag

Høgmo beskriver nettverket som en suksess. Nå har de holdt på et drøyt år og har altså 16 medlemmer.

I tillegg til erfaringsutveksling, er målet at nettverket også skal stimulere til samarbeid og dessuten øke helsesykepleiernes synlighet og deltakelse i det offentlige ordskiftet.

Seks av nettverksmedlemmene, inkludert Høgmo og Midtsund, har for eksempel samarbeidet om en kronikk i Dagens Medisin.

– Vi vil at flere helsesykepleiere skal ta master og doktorgrad. Ikke bare fordi vi trenger folk til utdanningsinstitusjonene, men også for å utvide og styrke kunnskapsgrunnlaget vi jobber ut fra, sier Høgmo.

– Helsesykepleie er et relativt ungt fag, og vi trenger mer forskning på eget felt.

Grunnlag for optimisme

Ann Karin Swang forteller at landsgruppen av helsesykepleiere har støttet Høgmos og Midtsunds nettverksbygging og ønsker å bistå så godt de kan.

– Vi ser at flere helsesykepleiere nå tar doktorgrad enn tidligere. Vi vet ikke nøyaktig hvor stor økning er, men det er en økning, sier Swang.

Hun mener dette gir grunnlag for en viss optimisme.

– Det er enormt mye vi helsesykepleiere kan forske på og trenger å forske på, både innen skolehelsetjenesten og helsestasjoners virke. Vi har mange lovpålagte forpliktelser, men ingen vet helt om det vi gjør faktisk virker, påpeker Swang.

Hun trekker frem hjemmebesøk og skolestartundersøkelsen som eksempler på oppgaver helsesykepleiere utfører, uten at man har tilstrekkelig kunnskap om effektene.

– Det er helt nødvendig med mer kunnskap så vi slutter å gjøre ting som ikke har effekt, og bruker tiden vår på det som faktisk fungerer.