fbpx – Kjønnskreativ er mitt favorittord Hopp til hovedinnhold

– Kjønnskreativ er mitt favorittord

Silje-Håvard Bolstad, psykologspesialist og spesialist i sexologisk rådgivning
FØLES RIKTIG: Silje-Håvard Bolstad føler seg som 70 prosent mann og 70 prosent kvinne. – Det er det som føles riktig for meg, sier hen. Foto: Peter Lukas

Silje-Håvard Bolstad syns man bør snakke positivt om kjønnsmangfold. – Å være seg sjøl på sin egne unike måte er bra, sier hen.

– Transpersoner har ikke en forstyrret kjønnsidentitet. Det er kanskje det viktigste helsepersonell må vite, sier Silje-Håvard Bolstad.

Hen er psykologspesialist, spesialist i sexologisk rådgivning NACS og universitetslektor.

– Transpersoner kan ha alle seksuelle orienteringer

Kjønnsinkongruens vil si at kjønnsidentiteten ikke samsvarer med det kjønnet vedkommende fikk tildelt ved fødselen.

– Å være transperson er et uttrykk for normal menneskelig variasjon. Og transpersoner er oppegående folk som er i stand til å forstå seg selv og sine behov, sier Bolstad.

– Identitet er én ting. Hva med seksualitet?

– Kjønnsidentitet og seksuell orientering er to forskjellige ting. Transpersoner kan ha alle seksuelle orienteringer, på samme måte som folk som ikke er trans. De kan være homofile eller heterofile, bifile eller panfile, eller noe annet.

I 50 år var transseksualisme oppført som en psykisk lidelse i Verdens helseorganisasjons diagnoseoversikt. I 2018 ble kjønnsidentitetsforstyrrelser fjernet fra listen.

– Den feilaktige diagnosen har bidratt til stigmatisering. Mange har tenkt at «noe er galt med meg og identiteten min», og det har ført til overdreven skam, sier Bolstad.

Begrepet transseksualisme er tatt vekk. I stedet er den nye diagnosen kjønnsinkongruens kommet med i et eget kapittel for seksuell helse.

– Noen vil justere på kroppen

Bolstad viser til at transpersoner har høyere forekomst av selvmordsforsøk enn andre, ifølge en studie hen selv har vært med på.

– Forskningen viser også at selvmordsfaren reduseres når man får riktig behandling. Det betyr at det haster å hjelpe, sier Bolstad.

– Hvilken hjelp kan det være?

– For noen er det å justere på kroppen med hormonbehandling og eventuelt kirurgisk behandling.

Bolstad understreker at de som ønsker hjelp, har ulike behov.

– Det er ikke sånn at «one size fits all». Noen er i en fase der de prøver å finne ut hvem de er og hvordan de vil leve livet sitt. De kan ha behov for utforskende samtaler. Andre har kommet langt i å finne ut hva de vil, og da er det mindre behov for samtaler.

Hen legger til:

– Også blant dem som ønsker kroppsjustering, er behovene ulike. Noen har behov for å justere mye, og noen bare litt.

– Betyr mye å bli forstått av helsesykepleier

– Hvordan står det til med kunnskap og holdninger i helsevesenet?

– Som transperson kan du ha flaks og møte noen med god kompetanse når du oppsøker helsevesenet. Men sånn skal det ikke være, sier hen.

– Vi trenger flere sykepleiere og andre som har mye kunnskap om dette. I tillegg trenger vi at alle kan litt mer om det.

Silje-Håvard Bolstad utdyper:

– Er du ungdom og trans og bor i en liten kommune, kan det hende det er helsesykepleieren du går til. Da har det mye å si at helsesykepleieren kan nikke gjenkjennende til det du presenterer, så du føler at du i alle fall blir forstått litt.

Bolstad legger til:

– Spesielt hvis det er første gangen en person åpner seg om temaet. Og i alle fall når det er til helsepersonell, som jo er der for å hjelpe.

Trenger gode støttespillere

Silje-Håvard Bolstad trekker frem at familiesamtaler og nettverksarbeid kan være god hjelp for mange:

– Personens nettverk kan få hjelp til å være gode støttespillere og til å forstå hva dette handler om.

– Jobber du selv slik?

– Ja. Å ha sosial støtte fra de nærmeste og oppleve å bli sett som den man er, fører til mindre angst og depresjon, sier Bolstad, som er tilknyttet Universitetet i Agder og distriktspsykiatrisk senter Østre Agder.

– Hva strever familiene med?

– Mye forskjellig. Og noen strever ikke. Men skal man være en god støtte, handler det mye om kunnskap og å sette ord på det. Finne de gode ordene sammen.

– Hvilke ord kan det være?

– Noen familier er ikke vant til å snakke om vanskelige temaer. De vet ikke hva de skal si om disse tingene. Noen ganger er folk i en fase der de utforsker ting, og de vet ikke fullt ut hvordan de vil leve sitt liv.

– Kjønnskreativitet burde feires

Snakk om kjønnsmangfold som noe positivt, er Bolstads råd.

– Å være seg sjøl på sin egne unike måte er bra, sier Silje-Håvard Bolstad, som la til første delen av navnet sitt som 29-åring.

– Kjønnskreativ er mitt favorittord, sier hen.

– Kreativitet er en av de mest verdsatte egenskapene i vår kultur. Når barn er kreative, får de ros. Når man er kreativ når det gjelder kjønn, burde det roses og feires.

– Kan man bli usikker og redd når noen i familien er trans?

– Ja, når det er mye nytt som man ikke forstår, kan man bli engstelig.

– Hva vil andre si – er det et tema?

– Det er jo det. Det fins fortsatt fordommer i samfunnet. Man burde ikke styres av dem, men det kan være greit å ha noen verktøy, så man kan håndtere vanskelige situasjoner. Tilhørighet til et miljø der andre har liknende identitet, er en viktig beskyttelsesfaktor.

Skal få hjelp der de bor

Nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens trådte i kraft i juni 2020.

Bolstad har selv sittet i referansegruppen.

– Der er det et klart budskap om å desentralisere helsehjelpen for kjønnsinkongruens.

Fra nasjonal faglig retningslinje:
  • Målet er et differensiert, desentralisert og helhetlig helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens.
  • Kompetanse skal være tilgjengelig både regionalt og lokalt.
  • Pasientens har rett til medvirkning og selvbestemmelse.
  • Hjelpen skal være individuelt tilpasset. En anerkjennelse av kjønnsmangfold er et premiss for å gi forsvarlig helsehjelp.
  • Psykiatrisk utredning er ikke en betingelse for å tilby kjønnsbekreftende behandling.

– Det er viktig at denne kompetansen fins nærmere der folk bor, så de ikke må reise fryktelig langt for å komme til helsepersonell som kan gi god hjelp. Å reise til Oslo er for langt for mange, sier Bolstad.

Så langt er det bare Sykehuset i Vestfold som har opprettet et regionalt senter for kjønnsinkongruens. Derfor må de fleste henvende seg til den nasjonale behandlingstjenesten, det vil si på Rikshospitalet i Oslo.

Flere mener at der er nåløyet for å få behandling for trangt, andre mener at det er på sin plass å være restriktiv.

– Noen ganger haster det å hjelpe

– Hva syns du?

– Jeg tenker at behandlingstilbudet kan bli bedre, sier Bolstad.

– Fordi det tar for lang tid å utrede dem som kommer dit?

– Blant annet. De skriver på sin nettside at ett år er tilstrekkelig utredningstid, men det er ikke noen god faglig grunn til at utredningen skal ta minimum ett år for alle. Noen ganger haster det å hjelpe.

Hen legger til:

– I tillegg må helsehjelpen være individuelt tilpasset. Den må være basert på en forståelse av at det finnes et mangfold av kjønnsidentiteter og mange ulike måter å være kjønn på.

– Alder og aldersgrenser diskuteres heftig når det gjelder kjønnsinkongruens og behandling?

– Folk i alle aldre kan ha behov for helsehjelp, men behovene er ulike, også blant de unge. Noen er i utforskende fase, andre er trygge på hvem de er og trenger ikke så mye mer tid til å utforske.

Penisprotese, brystprotese og parykk

Transpersoner skal få lettere tilgang til hjelpemidler, ifølge den nye retningslinjen. Hvordan er noe som diskuteres nå.

– Det kan være sånt som påvirker hvordan kroppsfasongen ser ut, forklarer Bolstad.

Som brystprotese og penisprotese. Og kompresjonsvest som man bruker for å skjule bryster. Eller parykk.

– For flere kan sånne hjelpemidler være tilstrekkelig. For noen er de viktige verktøy for å utforske sin kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Og for noen er slike hjelpemidler gode å ha mens de venter på behandling.

Hen sammenlikner med brystkreftbehandling.

– Er du født som kvinne og må fjerne brystet, får du tilbud om brystproteser. Det er samme prinsipp som gjelder: Hjelpemidler skal være lett tilgjengelig for dem som trenger det.

– Gammeldags å snakke om begge kjønn

Verdens helseorganisasjon har fjernet formuleringen «det motsatte kjønn» i diagnosesystemet.

– De to boksene «kvinne» og «mann» rommer ikke hele mangfoldet. Det er gammeldags å snakke om begge kjønn eller det motsatte kjønn. Snakk heller om alle kjønn, det er inkluderende.

– Ikke-binær er en samlebetegnelse for de av oss som opplever å være utenfor de tradisjonelle kjønnskategoriene. Noen opplever seg verken som kvinne eller mann, andre som begge deler.

70 prosent mann og 70 prosent kvinne

«Cis» betyr å ikke være trans. Cis-personer har en kjønnsidentitet i samsvar med det kjønnet som ble tildelt ved fødselen.

– Du kan spørre: Hvor mye gutt og hvor mye jente opplever du deg som, tipser Silje-Håvard Bolstad.

– Du har selv sagt at du er 70 prosent mann og 70 prosent kvinne?

– Jada, det stemmer.

– Hvordan føles det?

– Strålende! Det er det som føles riktig for meg. Sånn er det bare.

Ny utdanning om kjønnsmangfold

I vår starter Universitetet i Agder opp den tverrfaglige videreutdanningen Kjønnsmangfold og seksuelt mangfold.

– Den passer for mange ulike yrkesgrupper, og jeg tror det er positivt å være i en tverrfaglig studentgruppe. Spesielt relevant for helsepersonell er fordypning i helsehjelp ved kjønnsinkongruens, sier Bolstad, som er universitetslektor på Institutt for psykososial helse.

– Tilbudet henger sammen med at helsehjelpen skal desentraliseres, og behovet for mer kompetanse i regionene.

De regionale helseforetakene har ansvaret for å bygge opp tilbudet i sin region.

En diskusjon er om hormonbehandling og kirurgi skal tilbys også i regionene.

– Hva syns du?

– Jeg mener helt klart at behandling skal tilbys regionalt. Det er også det retningslinjen sier, sier Silje-Håvard Bolstad.

Utdanning: Kjønnsmangfold og seksuelt mangfold
  • Videreutdanning på Universitetet i Agder som gir fem studiepoeng
  • Søknadsfrist: 25. mars
  • Undervisning i april og mai
  • Kurset er godkjent av NSF som meritterende
Les også:
Dansk seksualveileder: – Tar alltid 100 prosent utgangspunkt i klientens ønsker Forrige artikkel Seksualitet: Dette kan du gjøre når en pasient med kognitiv svikt er kåt Neste artikkel