Seksualitet: Dette kan du gjøre når en pasient med kognitiv svikt er kåt

I 2018 gjennomførte Sykepleien en stor spørreundersøkelse for å finne ut hva sykepleiere opplevde av seksuell trakassering i jobbsammenheng og hvordan dette ble håndtert.

Her er noen eksempler på svarene vi fikk:

• «En pasient trakasserer oss ved hvert morgenstell. Leder svarer at vi må bare tåle det. Han er jo syk.»
• «Det legges vekt på at pasienten er syk, og ikke vet hva han holder på med, så han kan ikke holdes ansvarlig for handlingene sine. Men hva med følelsene mine?»
• «Det er lett å avskrive det til demensdiagnosen, men det er likevel svært ubehagelig når han helt uventet og raskt kan finne på å stikke hånda godt ned i bh-en din.»

I undersøkelsen oppga 3 av 10 yngre sykepleiere at de hadde opplevd seksuell trakassering fra brukere eller pasienter i løpet av de siste tolv månedene. Da Sykepleien gjentok undersøkelsen i 2020, var andelen 4 av 10.

Mange uttrykte frustrasjon over hva de måtte finne seg i fra pasienter som av ulike grunner ikke hadde full kontroll over egne handlinger. De fortalte om åpenlys onanering, pågående klåing og grove, verbale trusler og kommentarer.

Noen arbeidssteder tok grep, men langt fra alle.

Så hva gjør du?

Hudsult

– Ansatte skal uansett ikke akseptere at deres egne grenser blir overskredet, sier sykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning Birgitte Schantz Laursen på telefon fra Danmark.

Laursen er daglig leder av Sexologisk Forskningscenter og seniorforsker ved Forskningsenhed for Klinisk Sygepleje ved Aalborg Universitetshospital.

– Uønskede handlinger skal avvises på en skikkelig måte, understreker hun.

– Man bør markere at det ikke er i orden, men deretter er det viktig å bli klar over hva man egentlig har med å gjøre. Handler pasienten med fullt overlegg, eller skyldes oppførselen en skade i hjernen? Er handlingen villet eller en refleks?

«Vi er forenet i lengselen efter hendenes innside», skrev Agnar Mykle i Sangen om den røde rubin, og det er forsket mye på betydningen og helsegevinster av fysisk berøring. I for eksempel nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, anbefales hudkontakt mellom mor og barn i minst én time etter fødselen.

Det er derimot langt fra alle mennesker som får sitt behov for berøring og hudkontakt dekket.

– Her i Danmark kaller vi det hudsult, forteller Laursen.

Hun mener grenseoverskridende oppførsel hos personer med kognitiv svikt i noen tilfeller er uttrykk for at de savner sosial kontakt eller berøring.

Hyperseksualitet

Laursen påpeker at oppførsel som tolkes seksuelt, også kan skyldes helt andre og rent fysiske forhold. For eksempel kan en urinveisinfeksjon eller utslett føre til handlinger som feiltolkes av uerfarent personell. Derfor mener Laursen ansatte bør ha kunnskap om hvordan ulike sykdommer kan påvirke hjerne og atferd.

– Demens, og særlig frontallappsdemens, kan for eksempel føre til redusert atferdskontroll, utagerende oppførsel og i noen tilfeller hyperseksualitet, sier hun.

Hyperseksualitet, også kalt erotomani, er ifølge Store medisinske leksikon en sjelden tilstand kjennetegnet av unormalt sterke seksuelle lyster og behov. Den kan blant annet forekomme ved visse hormonforstyrrelser, hjerneskader og hos personer med svekkede hemninger, for eksempel ved demens.

– Også visse medisiner som brukes mot både Parkinsons sykdom og demens, kan medvirke til dette, forteller Laursen.

Lager veileder

Laursen deltar for tiden i en arbeidsgruppe hos den danske Sundhedsstyrelsen, som skal utvikle en veileder om seksualitet hos personer med demens.

– Veilederen vil blant annet inneholde informasjon om hvordan seksualitet er en del av livet, også for eldre, og om forandringer som kan følge av en demenssykdom, forteller hun.

– Den vil også presentere råd om hvordan pasientens seksualitet kan settes på dagsorden og ikke bli noe de ansatte later som om de ikke ser.

– Hvilke konkrete tiltak kan være aktuelle?

– Det avhenger jo av årsaken, men dreier det seg for eksempel om hudsult, kan man i pleiesituasjoner for eksempel smøre pasienten på rygg og skuldre med krem. I enkelte tilfeller kan noe så enkelt som å holde hånden eller stryke armen, være nok til å avhjelpe. For andre kan for eksempel en vektdyne eller et kosedyr bidra til en etterlengtet trygghetsfølelse og ro.

Laursen trekker også frem atspredelse i form av ulike aktiviteter som mulige tiltak, for eksempel dersom atferden er uttrykk for manglende sosial stimuli.

– Man kan gå en tur sammen eller finne noen pasienten kan sitte sammen med og se film eller spille kort.

Anerkjennelse og aksept

Laursen er opptatt av at personer med demens har rett til sin egen seksualitet.

– Pasienter bør oppleve at ansatte anerkjenner og aksepterer dette. Om noen ønsker et intimt privatliv med sin partner, bør det legges til rette for dette. På sykehjem kan man for eksempel henge «ikke forstyrr»-skilt på døra når beboeren har besøk av sin kjære.

Larusen forteller at det i Danmark er bred aksept for at helsepersonell hjelper beboere eller pasienter med anskaffelse av erotiske hjelpemidler som filmer, blader eller sexleketøy.

I Norge kan leger rekvirere seksualtekniske hjelpemidler via Nav til pasienter som måtte trenge slikt, for eksempel for å klare å onanere. Etter Navs egen statistikk å dømme benyttes denne muligheten i relativt liten grad.

– I enkelte tilfeller formidles det her i Danmark også kontakt til massør eller prostituerte, men dette er nok mer vanlig for yngre personer med fysisk funksjonshemning, sier Laursen.

Årsak før tiltak

– Pust med magen og ikke dra frem trakasseringsordet med en gang det er en pupp eller penis med i bildet, råder Bernt Barstad, som er vernepleier med videreutdanning i sexologi.

Han mener også vi i Sykepleien har snublet i denne fella, for eksempel i vår dekning av ovennevnte spørreundersøkelse.

– Dere skriver om «seksuell trakassering», selv om atferden det er snakk om kan ha helt andre årsaker.

– Det er ikke sikkert en pasients grenseoverskridende oppførsel har med seksualitet å gjøre i det hele tatt. Det kan være behov for nærhet som kommer til uttrykk. Og er noen veldig opptatt av tissen sin, kan det være fordi den klør.

I 2006 ga Barstad ut boka «Seksualitet og utviklingshemming», og i 2018 ble han kåret til årets sosialarbeider for sitt arbeid med utviklingshemmedes seksuelle levekår.

Barstad er opptatt av at det legges til rette for et seksualvennlig miljø der det gis rom for nytelse og man forebygger overgrep.

– Jeg er en god gammeldags atferdsanalytiker, sier han til Sykepleien.

– Dukker det opp en atferd som anses som problematisk, vil jeg finne ut årsaken før jeg begynner å tenke på tiltak. Jeg vet at man ikke alltid har tid, men i mange situasjoner kommer du langt ved å bare spørre pasienten: «Hvorfor gjør du det der?»

Barstad tror mange misforstår hva helsepersonell bør finne seg i fra pasienter med manglende atferdskontroll.

– Miljøet eller arbeidsplassen må ha en strategi for hvordan uønsket atferd skal håndteres. Den enkelte sykepleier skal ikke måtte finne opp sitt eget krutt, sier Barstad.

– Når man løfter frem noe som et problem, er det dessuten viktig at man gjør det på egne vegne. Jeg husker en herremann med kort tid igjen å leve som ble synlig kåt når en bestemt ansatt kom inn for å hjelpe. Alle mente det var veldig problematisk, men da jeg spurte hun det gjaldt, sa hun at det ikke var noe problem for henne.

Etiske dilemmaer

Barstad legger ikke skjul på at seksualiteten til personer med redusert atferdskontroll eller kognitiv svikt kan by på vanskelige, etiske dilemmaer.

– Hva skal vi for eksempel gjøre når Gunnar går inn til Gunda og begge er gift på hver sin kant?

Igjen understrekes viktigheten av å ta diskusjonen.

– Mye handler om at seksualiteten til enkelte grupper blir fortiet. Det blir mange improviserte løsninger rundt omkring, og situasjonen blir ikke nødvendigvis bedre, sier Barstad.

– Vi må også huske at demens ikke er noe som bare rammer snille mennesker, men alle lag av befolkningen. På sykehjemmet kan man møte beboere som har hatt aggressive tendenser eller en grensesprengende seksualitet også før de ble syke.

Barstad tror sykehjem og andre institusjoner som ikke setter seksualitet på dagsorden, risikerer å ha vedvarende og omfattende utfordringer på dette feltet.

– Min anbefaling er at man knytter til seg fagfolk og har kurs og diskusjoner. Utfordringer er sjelden uløselige, men de blir uansett ikke løst om man ignorerer dem.