– Seksualitet og psykisk helse er som høna og egget

Alstad er sexolog ved Notodden DPS ved Sykehuset Telemark HF.

– Jeg blir nesten litt provosert over spørsmålet, er responsen når Sykepleien spør om hun kan si noe om hvordan psykiske lidelser kan påvirke seksualiteten.

Og med hennes brede faglige bakgrunn er svaret verdt å lytte til. Foruten å være spesialist i sexologisk rådgivning (NFKS, NACS) står både psykiatrisk sykepleier, familieterapeut, sykepleiefaglig veileder og veileder i sexologisk rådgivning på CV-en hennes.

Alstad kan vise til at hun utreder, gir råd, behandler og følger opp sexologiske lidelser og forebygger senere helselidelser. Hun underviser og veileder fagpersoner og pasienter i klinikken, holder foredrag for ungdommer og andre, og hun skriver artikler innen fagfeltet. Hun har tidligere hatt sin egen spalte i Telemarksavisa i flere år.

Etter hvert er hun blitt et yndet – og frittalende – intervjuobjekt når temaet er seksualitet og psykisk helse.

Når hun så skal svare på hvordan psykiske lidelser kan påvirke seksualiteten, sier hun det slik:

– Det er sjelden et en-til-en-forhold der man kan se såpass firkantet på diagnose og seksualitet.

Kan ikke skille ut seksualiteten

Hun viser til at Verdens helseorganisasjon har det hun mener er en god og beskrivende definisjon av seksualitet: «Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet; mann, kvinne og barn, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter».

– Seksualitet er så mye, det er altomfattende og naturlige behov. Svært mange mennesker forbinder begrepet seksualitet med samleie og orgasme, men seksualitet omfatter så mye mer; den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet.

– Det er ønsket om intimitet, det er egenseksualitet og parseksualitet, sier hun og fortsetter:

– Seksuelle problemstillinger kan føre til patologi, og patologi kan medføre seksuelle vansker. Så det å dele opp psykisk lidelse og seksualitet i to atskilte størrelser og spørre hvordan det ene påvirker det andre blir helt feil, sier hun.

– En som har problemer på det seksuelle området, kan bli helt fortvilet og til slutt deprimert, og vice versa.

Sammensatte problemstillinger

Som et eksempel på sammensatte problemstillinger tar hun frem denne situasjonen:

– Tenk deg en mann som har ereksjonsproblemer. Han er enslig og synes det er vanskelig å finne seg en kjæreste grunnet de seksuelle utfordringer. Etter en stund blir han deprimert. Det får han medisiner mot. Medisinene gjør at også lysten kan bli borte, og det blir ikke noe enklere å finne seg en partner.

– Så hva som er høna og egget når det kommer til seksualitet og psykiske lidelser, det er nesten umulig å si, sier hun, og legger til at dette er et tema hun kunne snakket om i flere dager i strekk – det er noe hun brenner for; god seksuell helse til alle.

Et intervju varer sjelden flere dager, så hun tar en kort-kort oppsummering:

– Det er dessverre ennå så mye skam og negativitet rundt seksualitet at det kan bli psykiske problemer ut av det.

Humor som døråpner

Skammen og tabuene vil hun bidra til å fjerne:

– Det å spørre klienten om seksuell helse er både oppklarende og kan forebygge senere helseskader og lidelse, for god seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter. For mange klienter er det ofte første gang de snakker om sin seksualitet med et annet menneske, og da kan humor være en flott måte å nærme seg pasienten på.

Hun forteller at det er stor pågang for å snakke med henne på Notodden DPS. Hun har klienter fra Lillehammer til Kristiansand.

Unge med store forventninger

Pasientspennet er stort, sier hun:

– Det er det meste innen seksualiteten: seksuelle funksjonsvansker, lyst- og ereksjonsproblemer, identitetsutfordringer, variasjoner av tenningsmønstre og traumereaksjoner etter seksuelle overgrep, for å nevne noe. Seksuell helse er jo et kjempestort felt, det gjelder oss alle fra vi er barn til vi blir gamle.

– Jeg har også mange unge som kommer hit. De har store forventninger til å prestere seksuelt. Vi må snakke om at alle kan oppleve seksuelle problemer, og vi må i det hele tatt snakke mye mer om seksuell helse gjennom hele livet fra barnehagen til eldresenteret, sier hun.

Å lage en ny seksualitet etter seksuell vold

Alstad leder også et psykoedukativt gruppetilbud for kvinner som har blitt utsatt for seksuell vold, sammen med traumeterapeut Malin Wastlund. Til nå har rundt 30 kvinner deltatt på gruppe som går over ti ganger.

Tilbudet startet i 2019.

– Fokuset er ikke på traumebearbeiding, det har de fleste vært gjennom tidligere. Vi fokuserer på å reetablere egen eller lage ny seksualitet. Kvinnene øver rett og slett på å gjenfinne eller å lage seg sin egen seksualitet, sette grenser for sin egen kropp og seksualitet, og å klare å slappe av og nyte.

Hun sier at dette er et tilbud som ikke har vært i psykiatrien tidligere, og at tilbakemeldingene på gruppetilbudet har vært gode.

– Noen av dem som er med i gruppa, forteller at de har gått i årevis i behandling for traumer. De har snakket masse om det vonde som har skjedd, men de har ikke blitt spurt om hvordan de har det eller ønsker å ha det seksuelt per i dag eller i fremtiden.

Vil ikke retraumatisere

Alstad får høre fra helsepersonell at de er redde for retraumatisering hvis de tar opp et tema rundt seksualitet med en som har blitt utsatt for seksuell vold.

– Min erfaring er det motsatte. Mange er lettet over at seksuelle problemstillinger de har, blir adressert og tatt på alvor. Vi skal ikke være så redde for å åpne opp for å snakke om forskjellige sider av seksualiteten, sier Alstad.

Hun legger til at hun også kan forstå at sykepleiere kan føle at de må trå litt varsomt:

– Ettersom det er lite om seksualitet og seksuell helse i sykepleierutdanningen, har mange bare sine egne erfaringer som referanse. Når vi legger til tidspress og at seksualitet omhandler noe av det mest intime hos et menneske, samt at det er et tema som berører oss både moralsk og følelsesmessig, kan jeg forstå at dette er en samtale som lett kan bli nedprioritert, sier hun.

Bruker direkte tale

Alstad mener sexologisk fagkompetanse bør være et tilbud både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

– For en som ikke har sexologiske kompetanse, er det ikke alltid så lett å finne ordene.

Selv er hun kjent for å være direkte når hun snakker om det som for mange kan være «det unevnelige». Få bort skammen og tabuene rundt seksualiteten, snakk om det som er vanskelig, fremme lyst, nytelse og egen seksualitet, er budskapet:

– Som jeg pleier å si: Kvinnens vulva er kraftsenteret vårt, og klitorisen med sine 10 000 nervetråder har kun en oppgave, nemlig å gi kvinnen nytelse! Det er en fantastisk kraft – det er som å ha en «Ferrari mellom beina»! sier hun.

– Man kan gjerne ha humor som inngang også på såre temaer for å ufarliggjøre det litt. Det kan noen ganger være den beste inngangen, sier hun og forteller om den eldre mannen med ereksjonsproblemer som under terapien fortalte følgende historie:

– Har du forresten hørt om mannen i 80-åra som sto naken i herregarderoben? Helt glattbarbert rundt «litjkaren» var han, ikke et hårstrå var igjen. «Hvorfor har du barbert deg?» spurte kameraten som var med. «Nei», svarte mannen. «Når han ikke vil stå, så skal han ikke få ligge godt, heller!»