Seksuelle problemer kan være en bivirkning av medisiner

Siv Gamnes er privatpraktiserende sexolog med kontor i Oslo. Hit kommer mennesker med et bredt spekter av seksuelle problemstillinger.

Ikke sjelden kan problemene knyttes til medikamenter.

Depresjon, blodtrykk og hormoner

– Jeg spør alltid om de bruker medisiner, forteller hun.

– Som sykepleier kjenner jeg til mange av dem, men ikke alle. De jeg ikke kjenner, søker jeg opp og sjekker om de kan ha bivirkninger som påvirker seksualiteten.

Hun tenker ofte: «Du har det problemet, du bruker den pillen, det kan være en sammenheng».

Antidepressiver, blodtrykksmedisiner og hormonelle prevensjonsmidler er de tre gruppene medikamenter som oftest har slike bivirkninger. Men det fins en lang rekke andre som også kan spille inn. Som antipsykotika og opioider.

– Ikke så lett å skille

Endret libido (lyst), erektil dysfunksjon (problemer med å få reisning) og manglende orgasme er legemiddelinduserte bivirkninger som kan påvirke seksualiteten.

– Men disse begrepene går ofte over i hverandre og er ikke så lett å skille fra hverandre når pasienten melder om et seksuelt problem som en bivirkning, sier Ingrid Aas, overlege i Legemiddelverket og praktiserende fastlege.

– Derfor kan det være fornuftig å være presis rundt begrepene når man snakker med pasienten.

Det kan gjøre det lettere å forstå om det kan være snakk om en legemiddelbivirkning.

– De som får en medisin, kan også ha en sykdom som også gir utfordringer for seksualiteten, påpeker hun.

– Det er ikke alltid så enkelt å vite om det er grunntilstanden eller medikamentet som skaper problemer. I klinisk praksis kan det noen ganger være utfordrende å finne ut av.

Mange som for eksempel bruker blodtrykksmedisiner, er også eldre. De kan være svekket av alderen i seg selv, eller av for eksempel åreforkalkning.

60 i året

Hvor mange som opplever slike bivirkninger, fins det ikke sikre tall for.

60 i snitt de siste tre årene er meldt til Legemiddelverkets bivirkningsregister. Tallet er for hele gruppen med seksuelle dysfunksjoner, innbefattet infertilitet.

– Det er ikke veldig mange, sier Ingrid Aas.

– Men jeg er usikker på i hvilken grad man melder slike bivirkninger. Kjente og forventede bivirkninger, som dette ofte er, blir i liten grad meldt.

Bivirkninger som påvirker seksualiteten er heller ikke ansett som alvorlige bivirkninger, noe helsepersonell er pliktig til å melde.

– Hva tror du om utbredelsen av slike bivirkninger?

– Ikke annet enn at det er angitt som mulige bivirkninger på veldig mange medikamenter, og da forventer vi at det er et problem for mange som bruker dem.

Yngre menn melder mest

Både helsepersonell og private kan melde bivirkninger. De fleste som handler om seksualitet, er meldt av unge voksne, de fleste er menn.

– Det skyldes kanskje at en del medisiner som påvirker sentralnervesystemet, som medisiner mot ADHD og depresjon, brukes mye av yngre, sier Aas.

– De har nok en forventning om at de ikke skal ha problemer med sin seksualitet.

– Hva melder de om?

– Alle problemstillinger knyttet til medikamenter og seksualitet, som manglende lyst og erektil dysfunksjon.

Hun minner om at slike meldinger handler om en antatt sammenheng.

– Det er ikke bevist at medikamentet skaper problemet.

Informasjon kan skape forventning

Sexolog Siv Gamnes opplever at ikke alle pasienter er klar over at legemidler kan påvirke seksualiteten.

– Noen har fått det med seg, erfarer hun.

– Men om de er informert av lege, eller har lest seg til det, vet jeg ikke.

Hun peker på at informasjon om bivirkninger i seg selv kan ha en utilsiktet virkning.

– Jeg er absolutt for å informere pasienter om bivirkninger, presiserer hun.

– De skal kunne gi et informert samtykke.

Samtidig ser hun nyanser.

– Når man informerer, gir man også pasienten mulighet til å sette mulige problemer i sammenheng med medisinene. Man kan nesten skape en forventning om at det vil bli problemer, opplever hun.

– Hvis man får vite at 70 prosent av dem som tar dette medikamentet får tørr skjede, eller fire av ti som tar dette, får ereksjonsproblemer, så vil man kanskje forvente at dette også vil gjelde meg. 

– Tenk på en løsning

Derfor mener Siv Gamnes at det er viktig ikke bare å informere om mulige problemer, men også mulige løsninger.

– Si: Dette og dette er en mulig bivirkning, men skjer det, kan vi bytte til et annet medikament.

Derfor er hun snar med å oppfordre pasienter til å gå til fastlegen sin dersom hun mistenker at problemene helt eller delvis skyldes medisiner.

– Om for eksempel ereksjonssvikt er en konsekvens av en blodtrykksmedisin, hjelper det ikke å sitte her. Vi kan prate til vi blir gule og blå, uten at det løser problemet.

Hun anslår at hun ukentlig har pasienter der medikamentelle bivirkninger er en del av bildet. Og hun opplever at det fins alternativer til de fleste medikamenter.

Tenker ikke på p-piller som legemidler

– Særlig effekt merker jeg når man bytter p-piller, sier hun.

– De kan ha samme virkestoff, men jenta får bivirkninger av den ene, og ikke den andre.

Men mange av dem som kommer hit, tenker ikke på p-piller som legemidler.

– Når jeg spør om de bruker medisiner, svarer de nei. «Bruker du ikke hormonell prevensjon, heller», spør jeg da. «Jo», svarer de.

– P-piller forhindrer graviditet, men kan også gi bivirkninger som nedsatt lyst og tørre slimhinner, sier Siv Gamnes.

Hun råder sykepleiere til å tenke i de banene når det gjelder alle hormonpreparater.

– Hormonbiologien er veldig finstemt. Rokker du ved noe ett sted, kan det rokke ved hele symbiosen. Det kan spille inn på seksualiteten.

– Skulle kanskje spurt eksplisitt

Ingrid Aas sier det ofte er mulig å bytte til andre medikamenter, men ikke alltid.

– Har man en pasient som for eksempel har gått gjennom et hjerteinfarkt og trenger en spesiell medisin for å forebygge et nytt, tvinges man kanskje til å fortsette med akkurat det. Man må veie bivirkninger opp mot effekt.

– Er seksuelle problemer som påvirker seksualiteten ofte tema i din praksis?

– Det er nok litt underkommunisert, men jeg tror ikke det bare gjelder hos meg, sier Ingrid Aas.

– Jeg tror veien er litt lenger for å ta opp denne type bivirkninger, enn andre.

Både fastleger og annet helsepersonell burde vært mer oppmerksom på problemstillingen, tror Aas.

– Kanskje det er noe vi eksplisitt skulle spørre om?

En erfaring hun har gjort under pandemien, er at det har kommet litt flere slike henvendelser under e-konsultasjoner.

Da skriver man til legen i stedet for å sitte fysisk ansikt til ansikt.

– Akkurat for disse mer tabubelagte temaene er en sånn type konsultasjon et fint tilskudd, erfarer hun.

– Når det er skrevet der, er det på en måte brakt til torgs. Da har man presentert legen for problemstillingen. Det er noe med å bryte tabuet og gjøre det lettere å ta opp.

Påvirker lyst over tid

Siv Gamnes peker på at seksualiteten er sammensatt. At et fysisk problem eller emosjonelt problem over tid også kan påvirke lysten på sex.

Når pasienten kommer til henne, er det kanskje lysten han eller hun kommer for. Men en del av årsaken kan være tørre slimhinner som skyldes et medikament. 

– Og det gjør det så spennende å jobbe med dette, sier hun.

– Det kan være utfordrende, men gleden er så stor hvis vi kan finne en løsning. Det er stjerne i taket, og drivkraften min.