Judoklubben lærer eldre å falle som en banan

78-åringen Svein Erik Mordal er en av de mange eldre som har meldt seg på landets aller første kurs i fallteknikk, for å lære seg å falle. Og helst unngå fall.

– Nå er jeg definitivt mindre redd. Det verste ved å være redd for å falle er at du blir så stiv og engstelig at du lettere faller. Målet mitt er at fallteknikken blir en refleks, sier Mordal.

I likhet med flere av dem som deltar, har Mordal falt og skadet seg. Blant annet er skulderen fortsatt vond. Derfor meldte han seg på i håp om å unngå at det skjer igjen.

Det samme gjelder Inger Margrethe Tretli. 75-åringen fra Verdal falt av en hest, en ulykke som gjorde at hun ble redd «alt».

– Det gikk bra med hesten, men jeg ble så redd etterpå at selv det å gå ned en trapp ble vanskelig. For den kunne jo være glatt slik at jeg falt.

Hun synes dette kurset har vært fantastisk.

– Nå er jeg mer aktiv igjen, og jeg håper også at jeg tør reise igjen. Jeg må bare lære meg å bli enda flinkere til å se etter eventuelle hindre der jeg går. Det jobber jeg med, sier Tretli (se bildet under), og tar det som kanskje ikke kan sies å være en saltomortale, men absolutt en sprek bevegelse.

Judoklubben

«Er du redd for å falle? Vanskelig å komme opp igjen?»

Slik reklamerte Levanger Judoklubb for kurset i fallteknikk for eldre som startet i januar. Riktignok med en lang koronapause, men nå kan pionerene som har tatt det første kurset, se tilbake på et lærerikt og uvanlig halvår, alderen tatt i betraktning.
 
Deltakerne på kurset er fra 69 til 87 år, med en snittalder på 74,5 år. De bøyer og strekker, hopper og balanserer, og ikke minst: De gjør utallige kast på en ekstra tykk kastematte i den ellers godt polstrede storstua til Levanger Judoklubb. Alt tilpasset den enkeltes eventuelle skader eller svakheter. Og uten å påføre skade, selvfølgelig.

Målet er en mest mulig skadefri tilværelse, også når deltakerne er tilbake i hverdagen og skal mestre glattisen, glatte stuegulv, overraskende terskler eller hva det måtte være som utfordrer balansen.

– Vi gjør også mange balanseøvelser. De er viktige når hensikten er å unngå fall, forteller Tor-Finn Granlund.

72-åringen er pensjonert lege, og verdalingen har i likhet med flere av de andre deltakerne en fallulykke bak seg. Derfor var han i utgangspunktet noe skeptisk til å skulle kaste seg rundt både i den ene og andre øvelsen.

– Jeg så for meg blåflekker både her og der, men det har gått bra. Vi får individuell oppfølging, slik at hver enkelt kan gjennomføre øvelsene best mulig. Nå er jeg generelt mye tryggere, rett og slett, sier han.

Som fulle folk

Å bli tryggere er også noe av hensikten, forteller initiativtaker og judoinstruktør Tore Brenne:

– Folk faller lettere når de er anspente. I tillegg til at vi trener styrke, balanse og fallteknikk, så skal kurset redusere frykt. Få folk til å senke skuldrene. Da faller de ikke så lett.

Det å lære å ikke ta seg for er også viktig. For det kan innebære svært stygge skader.

– Jeg bruker å ta fulle folk som et eksempel. Hvis de faller, så gjør de alt de kan for å berge glasset. Det vil si – de strekker hånda og faller ikke på den. Det bør alle gjøre. Ikke for å berge noe glass, men for å berge håndleddet og resten av arma, sier judoinstruktør Brenne.

Brenne er en yngre, veltrent mann. Det forhindret ikke at han selv har falt, på glattisen med farlig nysnø oppå, under en luftetur med hunden.

– Da jeg skjønte at jeg kom til å falle, tenkte jeg bare å ta baklengs fallteknikk, på judospråket «Ushiro Ukemi», forteller han.

«Skaden» var mest det at stoltheten fikk seg en smell. Til gjengjeld fikk han en opplagt god idé, også påskyndet av at hans egen mor hadde ramlet og brukket armen: Falltrening for eldre, som er den mest utsatte gruppen når det gjelder skader påført etter fall. Og med judoinstruktører som trenere, fordi er det noe judoutøvere kan, så er det å falle mykt og skadefritt.

Mye å spare

Trening som kan forhindre fallulykker, vil kunne spare samfunnet for store kostnader og enkeltindivider for lidelser. For et enkelt fall kan i verste fall være svært utslagsgivende for begge deler.

– Det skjer 9–10 000 hoftebrudd årlig i Norge. Jeg har ikke funnet tall for skader fra fallulykker totalt i Norge, men fra Sverige er det skremmende høye tall, og vi må regne med noe av det samme her til lands, sier Brenne.

– Omtrent halvparten av dem som rammes av lårbeinsbrudd etter fall, er over 80 år, og svært mange av disse dør innen tre måneder. Hvis riktig fallteknikk kan bidra til å redusere disse skadene med 50 prosent, så vil det betyr utrolig mye for den enkelte og for samfunnet. Et hoftebrudd for en 75-åring koster en halv million kroner det første året. I tillegg til alt hva det medfører for den som rammes, sier Brenne.

– Og for de nærmeste, tilføyer Inger Margrethe Tretli.

– Min svigerfar falt og brakk lårhalsen da han var 95 år. Han kom seg aldri etter den fallulykken, og vi pårørende fikk aldri snakket med ham igjen. Han døde, forteller hun.

Tore Brenne googlet og spurte seg for da han fikk ideen om å utvikle et kurs, men fant ingen tilbud om fallteknikk for eldre i Norge. Sammen med Norges Judoforbund søkte Brenne Stiftelsen DAM om midler til et forskningsprosjekt.

– Etter at søknaden var sendt, fikk jeg opplyst at det svenske judoforbundet også var i gang med et tilsvarende prosjekt. De startet i 2017.

Brenne fikk inspirasjon og viten til å sette i gang i Levanger. Det ble såpass oppsiktsvekkende og nytt at mye presse har vært på treningene for å skrive om prosjektet, pluss at en begeistret statsminister Erna Solberg var innom i februar.

Har det morsomt, også

– Dette er ikke bare lærerikt, men morsomt også, sier to eldre damer før de igjen kaster seg på tjukkasen. Om og om igjen for at teknikken skal sitte den dagen det virkelig trengs.

– Dere er veldig flinke. Jeg trener ofte judobarn, og dere har minst like stor innsats, sier Evelyn Otlo.

Hun er en av klubbens judoinstruktører, i likhet med Brenne og de to øvrige judotrenerne på falltreningskurset. Derav er to sykepleiere for øvrig, men begge var forhindret akkurat denne dagen.

Alle fire gjør dette ulønnet, og tar fri fra sine vanlige jobber for å stille opp som instruktører i fallteknikk.

Støtte

Tore Brenne fikk støtte fra Stiftelsen DAM til det aller første falltreningskurset for eldre, og innledet også et samarbeid med forskere ved Nord universitet.

Deltakerne på dette første kurset svarte på et spørreskjema fra forskerne i forkant av kurset, og de får de samme spørsmålene i etterkant. Dette skal være til forskningsprosjektet «Fear of Falling». Neste gruppe vil bli fulgt opp enda bedre, blant annet med testing både før og etter falltreningskurset, det til forskningsprosjektet «Risk of Falling».

Forskerne skal sjekke om deltakerne blir mer aktive i hverdagen, samt om de får redusert risiko for å skade seg.

– Selv er jeg ikke i tvil om at fallteknikk er svært gunstig for alle. Og ikke minst denne gruppen, sier Tore Brenne. 

Kursene i falltrening er et treårig prosjekt. Nå er de i det første året. Det skal utdannes flere trenere i andre judoklubber, slik at tilbudet kan etableres også andre steder i landet.