fbpx Kan noen fall skyldes medisinene? Hopp til hovedinnhold

Kan noen fall skyldes medisinene?

bildet viser gamle hender med piller
FRID: Fallrelaterte legemidler, gjerne kalt FRID (fra engelsk: fall-risk increasing drugs), omfatter først og fremst ulike psykofarmaka, men også andre grupper, blant annet legemidler som påvirker hjerte- og karsystemet. (Foto: Berna Rikur/Mostphotos)

Både psykofarmaka og hjertemedisiner mistenkes for å gjøre pasientene svimle og ustø. At bruken av dem fører til fall er ikke bevist, men heller ikke motbevist.

Fallrelaterte legemidler omtales gjerne som FRID (fra engelsk: fall-risk increasing drugs).

FRID omfatter først og fremst ulike psykofarmaka, men også andre grupper, blant annet legemidler som påvirker hjerte- og karsystemet.

De inkluderer: 

  • beroligende midler og sovemedisiner (for eksempel benzodiazepiner)
  • antipsykotika
  • antidepressiver
  • antihistaminer
  • blodtrykkssenkende midler (som diuretika og betablokkere)
  • antiarytmika
  • antikolinergika (for eksempel midler mot overaktiv blære)
  • opioider
  • NSAIDs (smertestillende og betennelsesdempende legemidler uten steroider eller kortikosteroider)

Systematiske oversikter viser ingen årsakssammenheng

De eldste bruker mye legemidler, og dermed er det nærliggende å mistenke dem som årsaken til fall. Men det er det altså ikke sikker dokumentasjon for i forskning. Det er uklart om assosiasjonen mellom FRID og fall skyldes legemidlene i seg selv, eller andre ting, som for eksempel de underliggende faktorene som legemidlene skal behandle.

Det hevdes både i planen for en systematisk oversikt fra Canada i 2017 og i den norske kunnskapsoppsummeringen Fall og pasientsikkerhet blant eldre i kommunene fra 2017.

Forfatterne av den norske oversikten hevder på side 18 og 19 at det ikke er noe entydig svar, verken på om polyfarmasi (bruk av flere legemidler samtidig) gir økt fallrisiko, eller om visse grupper av legemidler, for eksempel benzodiazepiner, antipsykotika, antidepressiver, diuretika og hjerteglykosider, gir økt fallrisiko.

En internasjonal kunnskapsoppsummering fra i år etterlyser mer veldesignede intervensjoner og hevder at det er begrenset evidens for høy bruk av FRID blant eldre som har fått en fallskade og ingen reduksjon i FRID-bruk etter å ha vært i kontakt med helsepersonell på grunn av fall.

bildet viser Morten Finckenhagen
FALLFOREBYGGING: – Legemiddelgjennomgang med eventuell avmedisinering av uhensiktsmessige legemidler, bør alltid inngå i en pakke av tiltak mot fall, sier overlege Morten Finckenhagen i Legemiddelverket. (Foto: Legemiddelverket)

– Sunt vett kommer man langt med

– At man foreløpig ikke kan si noe sikkert om en årsakssammenheng mellom fallrisiko og bruk av FRID, betyr ikke at en slik sammenheng er motbevist, men at man må gjøre flere studier, om mulig med bedre studiedesign, sier overlege Morten Finckenhagen.

Han jobber ved enhet for riktig bruk av legemidler hos Legemiddelverket.

Finckenhagen synes at helsepersonell bør være obs på FRID når man skal tenke fallforebygging og skal sette i gang ulike tiltak i samarbeid med pasienten.

– Legemiddelgjennomgang med eventuell avmedisinering av uhensiktsmessige legemidler bør alltid inngå i en slik pakke av tiltak sammen med for eksempel fysisk aktivitet, hvor særlig lårstyrke og balanse trenes, samt ergoterapeutiske tilpasninger av bolig og tekniske hjelpemidler, sier han.

– Selv om det altså ikke er forskningsmessig bevist at FRID er årsaken til fall?

– Etter en slags fundamentalistisk evidensbasert gullstandard kan vi ikke si sikkert at det er en årsakssammenheng. Men den nye definisjonen av evidensbasert sier at man også skal ta hensyn til kunnskapsbasert erfaring og pasientenes erfaring.

Finckenhagen minner om at FRID er legemidler som ut fra farmakologisk kunnskap og klinisk erfaring øker risikoen for svimmelhet, ustøhet og fall.

– Sunt vett kommer man langt med, sier overlegen.

Bruker over fem legemidler

– Hvorfor er det så vanskelig å bevise eller motbevise at det er en årsakssammenheng mellom FRID og fall?

– Det er så mange faktorer som påvirker fallrisiko hos eldre at det blir nesten umulig å designe en studie som kan måle fallrisiko for ett enkelt legemiddel. Studier av legemiddelgjennomgang med seponering av uhensiktsmessige legemidler har ikke vist sikker effekt på for eksempel fall eller dødelighet. Det kan henge sammen med at for få pasienter er inkludert i studiene, sier Finckenhagen.

Han minner om at fall hos eldre har sammensatte årsaker hvor det viktigste rett og slett er alder og fysisk og kognitiv funksjonsnedsettelse. Dessuten brukte nesten 70 prosent av eldre over 65 år over fem legemidler i 2017. Polyfarmasi kan gi interaksjoner som forsterker bivirkninger som svimmelhet, ustøhet og fall.

Overlegen er gammel fastlege og har vært med på å skrive kapittelet om avmedisinering i Norsk legemiddelhåndbok.

– Jeg ønsker å gi fastlegene kompetanse og selvtillit til å gjøre legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomganger og prøveseponere potensielt skadelige legemidler. Det er faktisk ikke pensum på medisinstudiet i dag, sier han.

Bekymring for eldres alkoholkonsum

En risiko Finckenhagen mener er sterkt undervurdert, er det at legemidler og alkohol påvirker hverandre.

– Det er økende bekymring for at alkoholkonsumet blant eldre har økt betydelig de senere år, legger han til.

– Hvilke av FRID-legemidlene er spesielt farlige i kombinasjon med alkohol?

– Alt som påvirker nervesystemet. Men også legemidler mot hjerte- og karsykdommer vil kunne påvirkes slik at man risikerer å ødelegge for eksempel blodtrykksbehandlingen, sier Morten Finckenhagen fra Legemiddelverket.

– Jeg savner å gå på ski. Sykle, løpe Forrige artikkel 10 millioner kroner utbetalt etter fallskader Neste artikkel