Regjeringen mislyktes i å redusere antall hoftebrudd

I 2015 kom regjeringen med et dristig mål i folkehelsemeldingen (Stortingsmelding nr. 19):

«Regjeringen vil intensivere arbeidet for forebygging av fallulykker og har som mål å oppnå 10 prosent reduksjon i antall hoftebrudd innen 2018», sto det på side 101.

Norge har nemlig lenge vært i verdenstoppen på antall hoftebrudd i forhold til befolkningens størrelse.

Tallene fra Nasjonalt Hoftebruddregister viser at regjeringen ikke engang klarte 1 prosents reduksjon.

Antallet primæroperasjoner, det vil si operasjoner av nye hoftebrudd, var i 2015 8411, og i 2018 var det 8334. Det er en nedgang på bare 0,92 prosent.

Stabile hoftebruddstall

Jan-Erik Gjertsen, en av Norges fremste hoftebruddforskere og leder av Nasjonalt Hoftebruddregister, sier til Sykepleien at han ikke har hørt om regjeringens mål for reduksjon av antall hoftebrudd.

Gjertsen er også seksjonsoverlege ved Ortopedisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus.

– 10 prosents reduksjon er en ganske stor reduksjon, og antallet hoftebrudd har holdt seg rimelig stabilt i Norge de siste årene, sier han.

Siden registeret ble opprettet i 2005, har antall hoftebrudd holdt seg på rundt 8400 nye brudd (primæroperasjoner) i året, og rundt 900 reoperasjoner etter hoftebrudd. Registeret registrerer bare de som opereres for hoftebrudd.

– Vet man hvor mange hoftebrudd som ikke opereres?

– Dette dreier seg nok om noen ganske få. Også svært gamle og syke pasienter opereres vanligvis for hoftebrudd, sier Gjertsen.

Nedgang for 2019

I 2019 ble 7877 primæroperasjoner og 876 reoperasjoner rapportert til registeret. Det var en markert nedgang i antallet primæroperasjoner i forhold til tidligere år. Men ved Hoftebruddregisteret tror de ikke nedgangen er reell, fordi rapporteringsgraden ved sykehusene av forskjellige årsaker er dårligere enn tidligere.

Selv om antallet hoftebrudd er stabilt, er andelen av personer over 50 som får hoftebrudd, fallende i Norge. I 2016 hadde kvinner over 50 år hatt 20 prosent færre hoftebrudd i løpet av de siste 15 år, og mennene hadde hatt en nedgang på 10 prosent. 

Det at antallet hoftebrudd er stabilt, skyldes at det stadig blir flere eldre.

Forskerne kan ikke fastslå med sikkerhet hva som er årsaken til nedgangen i aldersgruppa over 50 år, men de har noen antakelser:

– Langt færre røyker, og røyking er en risikofaktor for osteoporose. I tillegg har vi blitt mindre stillesittende i perioden, det kan ha hatt positiv effekt. Dessuten har folk gått opp i vekt, noe som kan virke gunstig på hoftebrudd, sa førsteforfatter Anne Johanne Søgaard ved FHI da studien ble presentert for fire år siden.

Fortsatt i verdenstoppen på hoftebrudd

– Selv om vi har hatt en tydelig nedgang i andelen som får hoftebrudd de siste årene, så er Norge fortsatt i verdenstoppen på forekomst av hoftebrudd. Det er flere årsaker til det, mener Jan-Erik Gjertsen og peker på osteoporose (beinskjørhet) som den viktigste faktoren. Norge er også i verdenstoppen på osteoporose.

– Hvorfor har vi så høy forekomst av osteoporose i Norge?

– Risiko for osteoporose er både arv og alder. Kvinner får mer osteoporose enn menn. Tidlig overgangsalder, kroppsbygning, lite fysisk aktivitet, røyking og kosthold/ernæring spiller inn, men jeg vet ikke om jeg kan peke på én bestemt risikofaktor her. Og selv om kanskje nordmenns levevaner endres, så tar det tid før vi ser endringer av for eksempel forekomst av osteoporose, sier Gjertsen.

Etterlyser bedre osteoporoseoppfølging

Sykepleien kontakter to andre av de mest kjente hoftebruddforskerne i landet, Frede Frihagen, ortoped og overlege ved Sykehuset Østfold, og Lene B. Solberg, ortoped og overlege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Ingen av dem har heller hørt om regjeringens plan om å få ned antallet hoftebrudd med 10 prosent.

– Norge mangler en satsing på sekundærprofylakse for dem over 50 år som har et lavenergibrudd, det vil si hvis de brekker noe etter fall fra egen høyde, sier Solberg.

Sekundærprofylakse vil i dette tilfellet si forebygging av et nytt brudd.

Både Solberg og Frihagen mener dette er hovedgrunnen til at regjeringen ikke lykkes med målet sitt.

– Den mest effektive og sannsynligvis rimeligste måten å få ned tallene på hoftebrudd på ville vært å tilby alle over 50 år i Norge som brekker noe, utredning og eventuelt behandling for osteoporose. Medikamentell behandling er det best dokumenterte tiltaket, sier Frihagen.

Både han og Solberg tror en slik oppfølging kunne ha redusert hoftebrudd med minst 500 i året. 

– Kan ikke se at regjeringen har gjort noe

Sykepleier May-Britt Stenbro jobber som fagkoordinator ved osteoporoseenheten ved revmatologisk seksjon på Drammen sykehus. Hun er en av få sykepleiere i landet som følger opp personer over 50 år med lavenergibrudd, tar bentetthetsmålinger og gir råd om behandling i samråd med lege hvis de har osteoporose.

Stenbro har i likhet med Jan-Erik Gjertsen, Frede Frihagen og Lene B. Solberg ikke hørt eller merket noe til regjeringens plan for å få ned hoftebruddstallene siden 2015.

– Jeg kan ikke se at regjeringen har gjort noe som helst disse årene. De nevner fallforebygging og legemiddelgjennomgang i meldingen, men jeg kan ikke huske at det ble nevnt noe om utredning/vurdering av osteoporose og behandling med bruddforebyggende legemidler som vi har tilgjengelig og som er effektive, sier hun.

Stenbro etterlyser også nasjonale retningslinjer i form av en oppdatert handlingsplan og mer lik oppfølging og behandling etter brudd, og aller helst forebygging av brudd.

– Regjeringen bør sørge for å få en dedikert sykepleier på hvert sykehus som driver bruddforebyggende behandling. En bentetthetsmåler koster vel 1 million kroner, og en sykepleier tjener rundt 500 000 i en vanlig dagstilling, sier hun og legger til:

– I dag er det for mye tilfeldigheter. Noen steder får man nødvendige ressurser, andre steder ikke.

Tror målet blir vanskelig å nå

Jan-Erik Gjertsen ved Hoftebruddregisteret mener at regjeringens mål om 10 prosents reduksjon i antall hoftebrudd vil være vanskelig å nå, siden det blir flere og flere eldre.

– Men, med god både primær- og sekundærforebygging av osteoporose og nye brudd, så er det håp om at andelen av befolkningen som opplever hoftebrudd, fortsatt vil synke fremover, sier han.

Gjertsen mener det jobbes målrettet med å forebygge hoftebrudd rundt i Norge, og peker på både medikamentell behandling for å hindre osteoporose samt fallforebygging som viktige tiltak.

Regjeringens tiltak

I folkehelsemeldingen fra 2015 ramset regjeringen opp følgende tiltak som fallforebygging:

«Fallforebygging skal inkluderes i arbeidet med kvalitetsindikatorer, hjemmebesøk, pasientsikkerhetsprogrammet og det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sammenstille erfaringer fra utviklingsprogrammet for forebyggende hjemmebesøk og videreutvikle modeller. Pasientsikkerhetskampanjens tiltakspakke for å forebygge fall i sykehjem og sykehus videreføres i pasientsikkerhetsprogrammet (2014–2018).»

Altså ikke et ord om oppfølging av lavenergibrudd hos de over 50 år, slik fagfolkene anbefaler.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Frøydis Høyem, påpeker at de har fått på plass flere nasjonale kvalitetsindikatorer:

• Reinnleggelse innen 30 dager for eldre pasienter etter sykehusinnleggelse for brudd
• Overlevelse 30 dager etter innleggelse grunnet hoftebrudd
• Hoftebrudd operert innen henholdsvis 24 timer og 48 timer for pasienter over 65 år. Andelen som ble operert innen 48 timer økte noe, fra 89,7 prosent i 2018 til 91,4 prosent i 2019.

Ytterligere tiltak

Statssekretær Høyem nevner også følgende tiltak fra regjeringen i perioden:

• Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24–7» varte fra 2014 til 2018. Fra 2019 driftes «I trygge hender 24–7» av Helsedirektoratet. Forebygging av fall i helseinstitusjoner har vært et av innsatsområdene både i pasientsikkerhetsprogrammet og videreføringen, og det er utviklet en tiltakspakke rettet både mot primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
• Helsedirektoratet lanserte i 2019 et e-læringskurs for å styrke kompetanse om fallforebyggende trening og aktivitet hos ansatte på sykehjem, eldre- og seniorsentre, dagaktivitetstilbud og på treningssentre. Satsingen ses i sammenheng med regjeringens nullvisjon for fallulykker.
• Denne regjeringen har også videreført og forsterket en samarbeidsavtale med Finans Norge om Skadeforebyggende forum. Denne avtalen mellom det offentlige og private og frivillige organisasjoner skal stimulere til økt tverrfaglig samarbeid for å forebygge skader og redusere fall.
• Arbeidet med bedre oversikt over ulykkene er fulgt opp, blant annet via rapporter som Skadebildet i Norge fra FHI, sist oppdatert i 2019.

Regjeringen innrømmer utilstrekkelige tiltak

– Hva er årsaken til at regjeringen ikke var i nærheten av å nå målet i antall hoftebrudd?

– Insidensen har gått ned, så vi er på rett vei, skriver Høyem i sitt e-postsvar og fortsetter:

– Samtidig er det viktig med en samlet innsats for å redusere alvorlige fallulykker. Vi blir flere eldre, derfor må vi i tiden fremover intensivere innsatsen for å forhindre alvorlige fall og å styrke muskulatur og skjelett.

(Insidens betyr andel av befolkningen som får hoftebrudd. Red.anm.)

– Var tiltakene feil, eller har de ikke blitt gjort?

– Det er klart at tiltakene ikke har vært tilstrekkelige for å nå målet. Vi har fortsatt ikke gode nok data om skader og ulykker, som er en viktig forutsetning. Dette jobbes det med. Det kan også ha sammenheng med at de som må dekke kostnadene ved ulykker, ikke er de samme som har ansvar for forebygging. Dette er kjente problemstillinger som det ikke er enkle løsninger på, skriver hun.

Høyem opplyser at dette er omtalt i folkehelsemeldingen fra 2019, og at det følges opp ved å se på hvordan det hun kaller «insentivstruktur» kan bli bedre.

– I folkehelsemeldingen ble det også lansert en nullvisjon for alvorlige ulykker ved fall i hjemmet. Dette skal gi et bedre grunnlag for mer systematisk arbeid for forebygging av ulykker, skriver hun.

Målet ble kommunisert i offentlige meldinger

– Hvorfor har Helse og omsorgsdepartementet valgt å holde målet om 10 prosents reduksjon av antall hoftebrudd så «hemmelig» for fagmiljøene?

– Målsettingen er kommunisert både i Folkehelsemeldingen (2014–2015) og Stortingsmeldingen Kvalitet og pasientsikkerhet 2014. Helse- og omsorgstjenesten arbeider i tråd med målet, blant annet innenfor det godt forankrede pasientsikkerhetsprogrammet. Vi erkjenner samtidig at det tar tid å bygge opp målrettede tiltak og systemer som kan imøtekomme ambisjonen med kvalitetsindikatorer, Norsk pasientregister-data, arbeidet med pasientsikkerhet og tilbud om styrke- og balansetrening, skriver Frøydis Høyem.

– Helseforetakenes ansvar å følge retningslinjer

Både Gjertsen, Frihagen, Solberg og Stenbro mener viktigste tiltak for å få ned hoftebruddene er at sykehusene følger opp personer over 50 år med lavenergibrudd, utreder dem for osteoporose og eventuelt starter legemiddelbehandling.

– Er dette en fremgangsmåte dere har noen planer om å tilrettelegge for i departementet?

– Denne fremgangsmåten er allerede ivaretatt i de faglige retningslinjene for osteoporose, utarbeidet av Norsk ortopedisk forening. Det er fagmiljøene og Helsedirektoratet som vurderer hva slags behandling og oppfølging pasienter skal få i Norge. Ny behandling tas i bruk på bakgrunn av oppdatert kunnskap fra Norge og andre land, svarer Høyem.

– Men problemet er jo ikke mangel på retningslinjer, det er mangel på finansiering. Derfor spør jeg om dette er en fremgangsmåte Helse- og omsorgsdepartementet har planer om å legge til rette for?

– Ansvaret for å følge opp pasienter etter gjeldende veiledere og retningslinjer ligger hos helseforetakene, svarer statssekretæren.

En nullvisjon for alvorlige fallulykker

– Hvilket mål har dere for de neste årene?

– Regjeringen har et mål om færre alvorlige fallulykker og har i Folkehelsemeldinga 2019 lagt en nullvisjon for alvorlige fallulykker i hjem og bolig. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle en tverrsektoriell handlingsplan for denne nullvisjonen, og regjeringen vil fastsette nasjonale mål og utarbeide tiltak for å nå målene. Helsedirektoratet vil i løpet av høsten oversende en tidsplan og videre fremdrift for arbeidet, skriver statssekretæren.

Høyem understreker at forutsetningen for nullvisjonen hviler på å kunne måle nedgangen i antall brudd, og alle helseforetak og store legevakter skal registrere fallskader i Norsk pasientregister (NPR).

I dag rapporteres kun halvparten av skadene som kommer inn til sykehusene og legevaktene i de største byene, til NPR.

– Flere helseforetak og legevakter har høy registreringsandel, noe som gir kommunene et godt grunnlag for fallforebyggende arbeid, og vi håper at flere følger etter. Departementet har i oppdragsdokument for 2020 skissert at helseforetakene skal sette mål for registreringen. Fra februar 2021 vil Skadedata fra Norsk pasientregister publiseres på nett. Da kan kommuner se hvordan deres kommune ligger an og etterspørre bedre data, legger hun til.