– Tenk fallforebygging tidlig

– Jeg har møtt sykepleiere som sier at «det kan vel ikke bli bedre når pasienten er 80 år». Det er en tankegang som forplanter seg fort til de eldre, fordi det er så behagelig å sitte i ro, sier fysioterapeut Maria Bjerk. 

Men det er aldri for seint å forbedre eller i det minste vedlikeholde styrke og balanse.

– Det kan vi gjøre til vi går i graven, mener Bjerk og legger til at forskning har vist at fallforebyggende treningsprogram kan redusere opptil 40 prosent av fall hos eldre.

Tidlig fallforebygging

Hun fullførte doktorgraden sin på fallforebygging i oktober i år ved fakultetet for helsevitenskap ved Oslomet, og har en master i nevrologi og rehabilitering fra England.

– Der er de mye flinkere til å jobbe tverrfaglig enn her i Norge. Fysioterapeuter er en mye større del av tjenesten i England. Her har vi gjerne kontor i kjelleren og blir kalt inn til slutt, når pasientene er mye dårligere, sier hun.

Nå jobber Maria Bjerk som seniorrådgiver med kunnskapsoppsummeringer på Folkehelseinstituttet.

– Man må tenke fallforebygging tidlig. Det har sykepleiere, som en av få faggrupper, muligheten til. Det er mye tyngre å komme inn etterpå, slik vi fysioterapeuter ofte må gjøre, sier hun.

Fallforebyggingsprogram ga bedre livskvalitet

I doktorgradsstudien hennes så hun nærmere på 155 eldre som fikk hjemmesykepleie, og som hadde falt minst en gang det siste året. Halvparten gjorde et forskningsbasert fallforebyggingsprogram med ulike øvelser (Otago Exercise Programme – OEP).

Øvelsene ble instruert av fysioterapeuter, men Bjerk mener sykepleiere også kan bidra til det etter opplæring og oppfølging fra fysioterapeut. Hun anbefaler ikke at de setter i gang med det alene, siden individuell tilpasning og progresjon av øvelsene er viktig.

De eldre gjorde øvelsene tre ganger i uka i tre måneder, deretter tre måneder uten oppfølging, hvor 80 prosent av deltakerne i intervensjonsgruppa fortsatte treningen. Fallforebyggingsprogrammet ga bedre livskvalitet på både kort og lang sikt. På kort sikt ga det også bedring i fysisk funksjon og balanse.

Men gjennom intervjuer med de eldre fant Bjerk også at all slags aktivitet hjelper. Noen bowlet, andre så på fugler. Det behøver ikke være gymnastikkøvelser, og det behøver slett ikke foregå i en treningssal.

Tester til å forutsi fallrisiko

– Hvis sykepleiere skal tenke fallforebygging, kunne det vært bra å ha noen enkle tester som kan forutse risikoen for fall?

– Det finnes ikke en enkelt test for å forutse fall, men det finnes noen tester som kan si noe om fysisk funksjon, og dermed om risikofaktorer for fall.

En slik test er SPPB (short performance physical battery), som måler ganghastighet, balanse og styrke i beina.

– SPPB har festet seg generelt i helsevesenet og er mye brukt i forskningen, sier Bjerk.

TUG (timed up and go) er en annen enkel test som blant annet gir en indikasjon på fall- og gangproblemer hos geriatriske pasienter og eventuelt behov for hjelp ved forflytning. Testen måler tiden pasienten bruker på å reise seg fra en stol, gå tre meter og sette seg igjen. Den kan til en viss grad brukes for å bedømme risiko for senere fall, skriver NHI på sine nettsider.

Spørreskjema

Ellers finnes det ulike spørreskjemaer som går på risiko for fall. For eksempel Stratify (St. Thomas’s risk assesment tool in falling elderly inpatients) hvor pasientene blir spurt om blant annet medisiner, syn, fysisk funksjon og får en skår etter hva de selv rapporterer.

– Den egner seg særlig for brukere på institusjon, sier Bjerk.

Downton fall risk index er et annet spørreskjema som er oversatt til norsk hvor sykepleier kan observere pasienten og så krysse av i skjemaet. Skjemaet inkluderer fem risikoområder: fallhistorikk, legemidler, sensorisk funksjon, mental tilstand og gangfunksjon.

– Det passer både til de på institusjon og til de som bor hjemme, sier Bjerk.

– Når bør man bruke spørreskjema?

– Jeg tenker at spørreskjemaet kan brukes til å kartlegge fallrisiko generelt. Så kan man i tillegg bruke en fysisk test for å kartlegge den fysiske funksjonen mer spesifikt.

Råd til sykepleierne

– Hva tenker du ellers at sykepleiere bør gjøre?

– Jeg skjønner at hjemmesykepleiere er utsatt for et voldsomt tidspress. Men hvis de er ute hos en bruker som uttrykker frykt for fall, må de ta det på alvor og spørre litt rundt det. Frykt for fall er i seg selv en risiko for å falle, sier Bjerk.

– Ellers tenker jeg sykepleiere må være orientert om hva som finnes av treningsopplegg for eldre i kommunen, slik at de kan informere og motivere pasientene til aktivitet. De kan også instruere pasientene i helt enkle øvelser, sier hun.

– Ved behov kan sykepleiere enten råde brukeren til å ta kontakt med en fysioterapeut eller hjelpe brukeren å gjøre det. Ofte finnes det kommunale fysioterapeuter som jobber tett sammen med hjemmesykepleien, eventuelt hverdagsrehabiliteringsteam eller innsatsteam. Det er også sånn nå at man ikke lenger trenger henvisning fra lege for å kunne gå til privatpraktiserende fysioterapeut.

De fire viktigste øvelsene

Her er Maria Bjerks fire favorittøvelser fra Otago-programmet. Det eneste unntaket er opp og ned fra step-kasse. I Otago bruker de trapp i stedet.

Øvelsene bør gjøres tre ganger i uka. Etter seks måneder viser Maria Bjerks forskning effekt.

– Jeg anbefaler at sykepleierne får en fysioterapeut til å instruere første gang, og at de etter hvert får hjelp til progresjon av øvelsene. For progresjon er nøkkelen til bedring. Men for å kunne gi passe og god progresjon, trenger man kunnskap om trening. Så samarbeid mellom sykepleier, fysioterapeut og pasient er nøkkelen til suksess her, sier Bjerk.

Øvelse 1

Reise/sette seg i stol med armlene

Gevinster i hverdagslivet: Øvelsen er nyttig i hverdagsaktiviteter som å reise/sette seg, gå trapp.

Gjør det slik:

• Demonstrer øvelsen
• Benytt stol med armlene. Dersom deltakeren ikke klarer å reise seg, gjør stolen høyere ved å benytte pute(r)
• Sitt på stolen med en hoftebreddes avstand mellom bena, tærne peker framover
• Plasser føttene godt under deg og før overkroppen fremover
• Reis deg opp med støtte til armlenene
• Sett deg ned igjen ved å bøye i knær og hofter samtidig som du støtter deg til armlenene

Pass på: blodtrykksfall og svimmelhet

Progresjon: Ta bort eventuelle pute(r) brukt som forhøyning. Prøv å reise deg raskt opp og rolig ned. Prøv etter hvert med støtte av bare én arm på armlenet. Videre progresjon er uten støtte av armene.

Øvelse 2

Tandem med stol

Gevinster i hverdagslivet: Balanse har stor betydning for din følelse av trygghet og mestring i alle hverdagsaktiviteter.

Gjør det slik:

• Demonstrer øvelsen
• Det er normalt å ta et støttesteg for å gjenvinne balansen
• Benytt stol ved behov.
• Stå oppreist med bena i en hoftebreddes avstand med siden vendt mot stolen og ta støtte
• Plasser den ytterste foten rett foran den andre, slik at føttene står på en rett linje. Hvis det er for vanskelig å stå slik i tandem, kan man stå med samlede ben, eller i semitandem, det vil si der den ene foten er plassert inntil den andre, men litt foran.
• Se framover, slipp støtten og hold stillingen i ti sekunder
• Flytt benet til utgangsposisjon slik at føttene igjen står med en hoftebreddes avstand, før den andre foten plasseres fremst og stillingen holdes i nye ti sekunder

Progresjon: Gjøre øvelsen med lukkede øyne.

Øvelse 3:

Gå på linje

Gevinster i hverdagslivet: Balanse har stor betydning for din følelse av trygghet og mestring i alle hverdagsaktiviteter.

Gjør det slik:

• Informer gruppa/personen om antall steg/sett som skal gjennomføres
• Demonstrer øvelsen (stå oppreist ved siden av stolen, ta støtte og se framover)
• Det er normalt å ta et støttesteg for å gjenvinne balansen
• Gå ti steg framover ved å plassere en fot rett foran den andre, slik at du går på en rett linje
• Når du har fullført stegene, plasser føttene ved siden av hverandre i hoftebreddes avstand før du vender i retning. Husk små skritt.

Progresjon: Lengre steg. Varier tempo ved å telle høyt. Kan også telle baklengs eller ha en annen kognitiv utfordring. Gå baklengs på linje.

Øvelse 4:

Step opp/ned (I Otago-programmet benyttes trappegåing, men det kan være mer krevende)

Gevinster i hverdagslivet: Øvelsen er nyttig i hverdagsaktiviteter som å gå, forsere fortauskanter og gå i trapp.

Gjør det slik:

• Demonstrer øvelsen
• Stå foran en step
• Plasser det ene benet på step-en og gå opp, slik at du står med begge bena på step-en
• Gå ned på andre siden av step-en med samme ben som du gikk opp
• Snu deg mot step-en igjen (obs: små skritt)
• Gjenta med motsatt ben

Progresjon: Øk høyde på step. Benytt vekter

Tips hvis øvelsen gjøres i trapp: Start med å gå oppover, ikke nedover, særlig hvis bruker har nedsatt styrke i beina eller svært redusert balanse. Ha en stol til å hvile i plassert øverst. Tenk gjennom hva du gjør hvis personen faller. Vær gjerne to personale første gang dere forsøker. Ha ellers med telefon, så du kan ringe etter assistanse hvis noe skjer.

Bildene og øvelsene er fra kurs i fallforebyggende trening og aktiviteter for eldre, «Basis for institusjoner», og er gjengitt med tillatelse fra Helsedirektoratet, med tillegg fra Maria Bjerk.