fbpx Reduserte hoftebrudd med 40 prosent på fire år Hopp til hovedinnhold

Reduserte hoftebrudd med 40 prosent på fire år

bildet viser at Ruth Aga sjekker et brudd
FALLMELDING: Anne Lise (67) er til oppfølging hos overlege Ruth Aga ved Oslo skadelegevakt etter et brudd i albuen. Det fikk hun for to uker siden etter å ha ramlet i en rulletrapp. Det ble sendt fallmelding til både fastlegen og bydelen, og pasienten skal også utredes for osteoporose, siden hun hadde et komplisert brudd i håndleddet for bare noen år siden. Foto: Siv Johanne Seglem

Nordstrand og Østensjø bydeler i Oslo reduserte antall hoftebrudd ved å identifisere og følge opp risikopasienter. Et nytt pasientforløp for eldre pasienter som kom på skadelegevakten etter å ha falt, gjorde susen.

I 2013 toppet Nordstrand og Østensjø bydelslisten over hoftebrudd i Oslo med 284 brudd blant dem over 65 år. Så tok bydelene tak og begynte å følge opp risikopasienter.

Vil forebygge nye fall

De startet blant annet et prosjekt hvor pasienter over 65 år som hadde falt og havnet hos skadelegevakten, fikk kartlagt fall- og bruddrisiko. De fikk både fallforebyggende hjemmebesøk og en risikovurdering hos fastlegen sin.

Nå bidrar også alarmselskap og hjemmetjenestene i bydelene med å gjenkjenne risikopasienter for å starte kartlegging. Målet er å forebygge nye fall, og det hele er et samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo universitetssykehus (OUS).

Best i Oslo

Fire år senere, i 2017, lå de to bydelene på bunnen av listen over andel hoftebrudd blant Oslos bydeler for dem over 65 år, med bare 191 brudd. Det vil si litt over ni brudd per 1000 eldre i de to bydelene.

De hadde hatt en nedgang på 40 prosent, det vil si 113 færre brudd i 2017 sammenliknet med 2013. Det er mange millioner kroner spart for samfunnet og mye lidelse unngått for den enkelte som slapp å bli hoftebruddspasient.

Bildet viser Ruth Aga
NY TANKEGANG: Overlege Ruth Aga på Oslo skadelegevakt tror en ny tankegang og oppfølging hos helsepersonell er årsaken til den store nedgangen i antall hoftebrudd. (Foto: Eivor Hofstad)

– Foreløpige tall for 2019 som ennå ikke er offentlige, viser at nedgangen ser ut til å ha stabilisert seg. Vi klarer altså å holde hoftebruddene nede, noe som krever en betydelig innsats, sier Ruth Aga.

Hun er overlege ved skadelegevakten i Oslo og en av flere fagfolk som har vært involvert i det fallforebyggende prosjektet. Prosjektledergruppen består foruten Aga også av Gro Idland ved Helseetaten og bydelsoverlege Anita Jeyananthan i bydel Østensjø.

Nå har prosjektet spredt seg til fem andre bydeler også: Sagene, Frogner, Vestre Aker, Grorud og Stovner.

grafen viser antall hoftebrudd for dem over 65 år i Oslo
NEDGANG: Grafen viser totalt antall hoftebrudd for dem over 65 år i Oslos bydeler fra 2013-2017. Tallene står uthevet for de to pilotbydelene.
grafen viser insidenstall for hoftebrudd per 1000 eldre over 65 år
MANGE ELDRE: Siden de to pilotbydelene har mange eldre, vises nedgangen bedre når man ser på antall hoftebrudd per 1000 eldre over 65 år. Tallene er fra 2017.

En annen tenkning

– Hva har dere gjort for å få ned hoftebruddene så mye?

– Først og fremst handler det om en annen tenkning for å gjenkjenne økt fallrisiko. Som helsepersonell er vi ofte oppgaveorientert, vi har et oppdrag som vi løser, og går ut igjen. Men vi må tenke mer helhetlig og spørre den enkelte pasient hva som er viktig for dem og hvilke utfordringer de har i livet sitt.

Aga gir eksempler fra skadelegevakten:

– Som behandlere av skader kan vi lett fokusere på gipsetid og røntgenbilder. Men det er minst like viktig å se på hva som er årsaken til fallet og skaden, og hva risikoen for et nytt fall er. Vi bør ikke bare løse det konkrete her og nå, men også tenke fremover.

Her mener Aga det er viktig at fagfolk tenker systematisk på hva de kjenner til som risikofaktorer for fall, samtidig som det de tilbyr skreddersys til den enkelte. Hun understreker at dette krever at de jobber tverrfaglig og på tvers av sektorer i både spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Fallmelding, hjemmebesøk og trening

Det konkrete de gjorde i prosjektet, var å innføre et nytt pasientforløp fra pasientene kommer på skadelegevakten og til de er hjemme igjen. Det sendes en fallmelding fra skadelegevakten til fastlege og tjenesteapparatet i bydelen.

Skadelegevakten gir også informasjon til pasient og pårørende gjennom ulike brosjyrer. Det blir gjort tverrfaglige fallforebyggende hjemmebesøk, der helsepersonellet får med seg en egen sjekkliste for både å vurdere fallrisiko samt forslag til tiltak. Pasientene tilbys også ulike former for opptrening, og det blir gitt opplæring om fallforebygging til mange ulike tjenester i bydelen.

– Sjekklisten ligger i Gerica og er spesielt viktig for helsepersonellet i kommunehelsetjenesten. Det blir som en verktøykasse med ulike forslag til hva de skal se etter og hvilke tiltak de kan gjøre, opplyser Aga.

Dette pasientforløpet er en stor forskjell fra tidligere. Da ble pasientene gipset, og enten sendt hjem eller lagt inn på sykehus.

Utfordringer

– Har dere støtt på noen problemer underveis i prosjektet?

– Fallmeldinger til fastlegen var i begynnelsen en utfordring å få til på grunn av en streng tolkning av personvernlovgivningen. Det er også tekniske utfordringer med journalsystemet, samt med å få tid til flere oppgaver i en travel hverdag. Det er krevende å få med seg mange kollegaer på å tenke og arbeide annerledes. Men alt dette er vanlige utfordringer i endringsprosjekter, sier Aga.

bildet viser Ruth Aga som sjekker et røntgenbilde
RØNTGENSJEKK: Ruth Aga sjekker røntgenbildet av bruddet i Anne Lises albue. Pasienten fikk et lite hjerteinfarkt i forbindelse med fallet, og ble innlagt ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, som behandlet både hjertet og bruddet og laget en plan som tok hensyn til begge tilstandene. Hun skal sjekkes hos en ortoped om et par uker som skal vurdere den videre behandlingen av bruddet. (Foto: Siv Seglem)

Faller mye til og fra do

Prosjektet har rettet seg mot de over 65 år, men ikke alle ønsker eller trenger oppfølging. Helsepersonell må bruke faglig skjønn når de skal finne dem som kan ha mest nytte av oppfølging.

– Er det en sprek 70-åring som skadet seg på fjelltur, holder det kanskje med en kort epikrise til fastlegen om hva som har skjedd. Men står vedkommende på blodtrykksmedisin og har begynt å føle seg svimmel i det siste, er det en klar kandidat for en legemiddelgjennomgang hos fastlegen, sier Aga.

De fleste fallene hos skrøpelige eldre skjer hjemme.

– Hvor i hjemmet falles det mest?

– Til og fra do skjer det mange fall. Noen må tisse ekstra hyppig når de blir eldre, og det kan være et stykke å gå til do. Det kan være terskler, lav seng, dårlig belysning, sovemidler eller andre legemidler, synkope, lavt blodtrykk, og så videre, ramser Aga opp.

– Eldre drikker mer alkohol nå enn før. Hvilke fallskader er typiske hos dem som er påvirket av alkohol?

– Vi ser at rus medfører at man faller oftere. Ruspåvirkede slår hodet mer, fordi de tar seg dårligere for når de faller. Det er også høy forekomst av beinskjørhet i denne gruppen. Vi er ekstra bekymret både for brudd og traumatiske hjerneblødninger hos eldre som bruker rusmidler og faller, sier hun.

Tjenester ble lagt ned under koronapandemien

I koronaperioden ble både hjemmebesøkene og treningstimene i prosjektet lagt ned.

Fallmeldingene måtte de også slutte med i begynnelsen av mars, siden mye elektiv og forebyggende virksomhet ble lagt ned ved OUS, som skadelegevakten tilhører. Men disse meldingene kom de i gang med å sende ut igjen i begynnelsen av juni.

– Vi er spente på hva som skjer i år med skadestatistikken når det har vært såpass mye bortfall av tjenester denne våren, sier Aga.

Trygghetsalarm-selskapet har foreløpig konstante tall for utrykninger i de ulike bydelene knyttet til fall.

– Det er cirka 10 000 utrykninger årlig knyttet til fall i Oslo, og av disse er rundt 10 prosent registrert som skade, sier prosjektleder Gro Idland hos Helseetaten.

– Fall kan være symptom på korona

Ruth Aga frykter at antallet hoftebrudd vil gå opp igjen som følge av bortfallet av oppfølging.

– De tallene vi har sett hittil fra skadelegevakten, viser at mens antall fall ute har blitt redusert i hele befolkningen, tyder alt på at eldre faller like mye inne som før. Faktisk kan fall også være et av symptomene på korona.

– Hvordan da?

– Eldre med covid-19 får dårligere allmennhelsetilstand og blir ustø på grunn av dårlig oksygenmetning i blodet. Særlig eldre trenger ikke ha de typiske luftveissymptomene. Mange blir bare forvirret eller kan for eksempel få magesymptomer i stedet, sier Aga.

Håper fallmeldinger blir rutine

Prosjektperioden varer ut 2020, men prosjektgruppen håper at fallmeldinger skal bli en varig rutine.

– Overføring til drift er alltid en utfordring når man finansierer et prosjekt med forskningsmidler. Så vi arbeider aktivt med å lage gode rutiner og en finansiering som vil tåle denne overgangen, sier Ruth Aga. 

Slik det er nå, krever fallmeldinger både at sykepleiere og leger husker på å sende, og selve utsendelsen innebærer noen ekstra tastetrykk.

– For at dette både skal bli lettere å huske og å utføre, bør det gjøres noen tilrettelegginger i journalsystemet. Det er forholdsvis enkelt og billig teknisk, men må prioriteres av sykehusledelsen. Fallmeldinger koster ikke så mye penger, men er krevende å innføre i en stor organisasjon som et universitetssykehus, sier Aga.

Regjeringen skryter av prosjektet

Sykepleien spør Helse og omsorgsdepartementet om hva de synes om prosjektet.

– Dette er absolutt et eksempel til etterfølgelse, og er løftet frem i Folkehelsemeldinga 2019 som en velegnet metodikk for å forebygge fall og brudd hos eldre. Kommunene legger vekt på styrke- og balansetrening, bruk av ny teknologi, helhetlig og tverrfaglig oppfølging overfor hjemmeboende eldre og pasienter, og opplæring av personell, sier statssekretær Frøydis Høyem og legger til:

– Regjeringen vil også stimulere til at flere kommuner gjennomfører forebyggende hjemmebesøk for eldre. Det gir eldre mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv også når helsen blir redusert. Tiltaket kan bidra til at flere eldre kan leve lenger i egen bolig og oppleve større mestring i hverdagen.

– Fall kan endre livene dramatisk

Ruth Aga har i mange år jobbet med ulike prosjekter for å forebygge fallskader hos eldre.

– Hva fikk deg til å interessere deg for fallforebygging?

– Alle pasienthistoriene jeg møtte på legevakten. Fallskadene ble veldig synlige for meg, og jeg ønsket å gjøre noe mer enn bare å drive brannslokking. Fall kan endre livene dramatisk for de eldre. For meg ble det umulig å la være å se det når jeg først hadde fått øynene opp for det, sier hun og ramser opp:

– 40 prosent av sykehjemsinnleggelser kommer i etterkant av fallskader. Halvparten av dem som blir lagt inn på sykehus med hoftebrudd får delirium. Et så alvorlig brudd stresser hele det biologiske systemet til pasienten. Noen får lungebetennelse. Flertallet kommer aldri tilbake til det funksjonsnivået de hadde før bruddet, og hele en av fire dør i løpet av et år.

– Musikanter på hvert vårt instrument

Agas største frustrasjon er at helsepersonell glemmer at de er en del av et større bilde når de ikke samarbeider på tvers.

– Alle vi som jobber med eldre er musikanter på hvert vårt instrument. Vi spiller så fort og høyt vi kan. Jeg skulle ønske vi kunne forholde oss til et felles partitur der vi spiller mer sammen. Da blir arbeidet vårt en symfoni og vi kan få til fantastiske ting.

Hun legger til:

– Det er også mer effektivt og økonomisk når vi jobber godt sammen. Hvert hoftebrudd koster jo én million kroner.

Fallpoliklinikk: Sykepleier Elisabet Sigurjonsdottir jakter snubletråder hver dag Forrige artikkel – Jeg har begynt å se meg over skuldra når jeg er i byen Neste artikkel