10 millioner kroner utbetalt etter fallskader

92 av de til sammen 124 klagesakene fra pasienter som har falt, og som Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har behandlet mellom 2010 og 2019, kommer fra fall på somatiske sykehus.

39 av de 124 som klagde i perioden, fikk medhold. 85 fikk avslag.

Til sammen er det utbetalt over 10 millioner kroner i erstatning etter fallskader i denne perioden.

Sengehesten knakk

Her er eksempler på saker som har fått medhold:

En eldre kvinne er innlagt på et somatisk sykehus med urinveisinfeksjon. Det er kjent fra før at kvinnen har demens. Så, under morgenstellet dagen hun skal skrives ut, skjer det: Sengehesten knekker, kvinnen faller ut av senga.

Hun får en blødning i ryggmargen og lammelser i begge bena. Helsetilstanden svekkes gradvis, og kvinnen dør.

Ifølge Norsk pasientskadeerstatning er det uklart om sengehesten var feilmontert eller burde vært skiftet ut. Men dette skal uansett ikke skje, mener NPE. Det ble derfor utbetalt pasientskadeerstatning etter hendelsen.

I et annet tilfelle har en sykehuspasient fått tilkjent erstatning etter et fall da vedkommende skulle ut av senga en uke etter en ryggoperasjon. Bøylen til å holde seg fast i knakk. Pasienten fikk komplekst regionalt smertesyndrom etter hendelsen.

Falt under rehabilitering etter hofteoperasjon

En pasient fikk medhold i erstatningskravet etter en skade som oppsto på grunn av manglende låsing av sengehjul:

Pasienten var operert og hadde fått satt inn hofteprotese.

Under et rehabiliteringsopphold faller pasienten ut av senga. Det viser seg at hjulene på senga ikke er låst, slik at den beveger seg under forflytningen.

Pasienten får påvist et nytt brudd i samme hofte ved røntgenundersøkelse. Bruddet blir operert. Det er ikke tegn til at protesen har løsnet, men pasienten får nedsatt funksjon i etterkant.

Ble funnet bevisstløs utenfor sykehjem

Også ved sykehjem har det vært fall-hendelser som har gitt medhold fra NPE:

En pasient var innlagt på sykehjem på grunn av demens og var samtidig til tider ustø og hadde falt tidligere. En dag blir pasienten funnet bevisstløs utenfor sykehjemmet og dør noen timer senere. Det er ikke gjort risikovurdering av fare for fall, gangfunksjon og vandring.

Fallforebyggende tiltak og tettere tilsyn ville mest sannsynlig forhindret at pasienten gikk ut eller blitt oppdaget tidligere, ifølge NPE, som mener dette var svikt ved behandlingen.

Svikt fra helsepersonell

For å ha rett til erstatning må det være en type svikt i måten helsepersonellet har tatt vare på pasienten. Svikten består da i at man ikke har sikret eller passet på pasienten godt nok.

I tillegg må fallet ha gitt pasienten en skade som fører til et økonomisk tap eller varig men, opplyser NPE, og viser til eksempler hvor de har gitt avslag på søknad om pasientskadeerstatning etter fall:

Fikk ikke dekket utgifter etter tannskader

I forbindelse med en innleggelse på ortopedisk avdeling på grunn av flere bruddskader etter fall, blir en pasient fulgt til toalettet før legging. Pasienten faller i gulvet fra toalettsetet og skader en tannbro i overkjeven.

Men kravet om dekning til utgifter til ny tannbro blir avslått.

NPE begrunner det med at beskrivelsen av tilstanden var i tråd med vanlig praksis hvor helsepersonell fulgte inn på toalettet og så ventet utenfor.

Et annet eksempel gjelder en pasient som snublet og pådro seg et lårhalsbrudd. Pasienten blir innlagt og operert, men dør kort tid senere.

Her ble det anført av klager at lårhalsbrudd med påfølgende dødsfall skjedde på grunn av avslag på søknad om korttidsopphold. NPE konkluderte med at pasienten allerede hadde praktisk bistand, gåtrening og tilsynsbesøk, og at det ikke var grunnlag for sykehjemsplass. NPE avslo derfor erstatningssøknaden.

Teknisk svikt

På spørsmål om hva som kjennetegner de sakene som gis medhold, svarer avdelingsdirektør i NPE, Anne-Mette Gulaker, at kjennetegnet er at skadene oppstår i mange forskjellige situasjoner:

– Det kan for eksempel være demente pasienter som er ustødige, eller pasienter som har vært gjennom en type undersøkelse som gjør dem svimle og uvel, og at man ikke passer godt nok på. Det kan også være teknisk svikt, som at en sengehest ikke fungerer som den skal, sier hun.

Stort skadepotensial

Når det gjelder mørketall påpeker hun at det nok er åpenbart at det skjer langt flere fall i helsetjenesten enn det som kommer inn til dem, og at ikke alle fall forårsaker skade.

Men noen av sakene de har behandlet, illustrerer hvor stort skadepotensial en fallskade kan ha, påpeker hun:

– Et fall kan gi veldig alvorlige skader med store konsekvenser, både økonomisk og personlig, for den det gjelder. Det er mye å hente på å forebygge fallskader, både for pasientene, den behandleren som er involvert og rent samfunnsøkonomisk, sier hun.

– Er det for få som søker om pasientskadeerstatning etter slike skader?

– For å ha rett til erstatning må et fall enten gi varig skade eller et økonomisk tap på over 10 000 kroner. I mange tilfeller hvor eldre faller, vil nok ikke dette vilkåret være oppfylt, og det er dermed ingen grunn til å melde saken til NPE.

– Men det er ganske sikkert også tilfeller der både dette vilkåret og vilkåret om at fallet skyldes svikt i ytelsen av helsehjelpen, altså feilbehandling, er oppfylt og saken kunne meldes oss. Hvor stort dette mørketallet eventuelt er, vet vi ikke, sier hun.