Kenneth Aas var bare åtte år da livet forandret seg
Hvem kunne visst at barndommen skulle fylles med sykehusopphold og cellegiftkurer?
De overlevde kreften. Så kom senskadene. Les hva sykepleiere bør kunne om senskader etter kreftbehandling.
Hvem kunne visst at barndommen skulle fylles med sykehusopphold og cellegiftkurer?
Det er seks år siden Pernille Næsheim (49) fikk livmorkreft. Hun er ennå ikke tilbake i jobb.
– Jeg bryr meg ikke om utseendet. Men jeg er lei meg for at jeg prater så dårlig, sier Turi Tingelholm (61).
Leif Haugen (68) har syklet land og strand rundt og ser ikke på de to permanente posene på magen som noe hinder.
Hun fjernet først ett bryst. Så ett til. Fikk rekonstruert nye. Siden ble det tre reoperasjoner.
Heldigvis lever stadig flere lenge etter en kreftbehandling, men prisen for forlenget overlevelse kan være plagsomme seneffekter.
En vanlig seneffekt etter kreftbehandling er cytostatikaindusert perifer polynevropati (CIPP). Denne artikkelen redegjør for en tverrfaglig tilnærming til lindring av CIPP.
Kreftoverlevere kan lett bli overveldet og miste motet av omgivelsenes forventninger til at de etter behandlingen skal leve og fungere som før.
Lymfødem er en lite anerkjent seneffekt etter kreftbehandling. Screening for lymfødem bør være en del av standard oppfølging av pasienter i risikogruppen.
Sykepleiere har alle muligheter til å være gode rådgivere og samtalepartnere om veien tilbake til et seksualliv etter kreftbehandling.
Cellegift kan medføre smertefulle sår i slimhinnene, munntørrhet og kvalme. Da er det en utfordring å opprettholde god munnhygiene.
Når seneffekter kartlegges tidlig, kan det gi bedre behandling og lindring av symptomer hos pasienter med tykk- og endetarmskreft.
Livsmestringskurs for kreftoverlevere bør være tilpasset slik at de best mulig møter pasientenes behov.
Uttalt tretthet og slitenhet er vanlig både under og etter avsluttet kreftbehandling. Mellom 15–35 % av voksne kreftoverlevere har kronisk tretthet. Kronisk tretthet hos kreftoverlevere påvirker sosial yteevne, funksjonsnivå og arbeidsevne på en negativ måte, og kan medføre betydelig redusert livskvalitet.
Kvinner opplever at smerter etter brystkreftbehandling varer i måneder eller år. Forebygging og behandling av slike seneffekter er mangelfull.
Unge kreftpasienter savner råd og veiledning fra helsepersonell om hva de kan forvente i tiden etter behandlingen.
Når helsepersonell ikke informerer pasienter i kreftbehandling om mulige seneffekter, er det enten fordi de vil skåne pasienten, eller fordi de ikke har kunnskap nok selv. Begge deler er like uheldig, skriver temaredaktør Liv Bjørnstad Johansen.
Som kreftpasient fikk jeg høy status på sykehuset. Som ferdigbehandlet med senskader ble jeg en byrde. Det er populært å redde folk fra døden, men lavstatus å gi dem et liv etterpå.
Etter behandlingen er mange av pasientene på sitt dårligste, men da kan grensen for hvor lenge man får sykepenger, nærme seg.
– De fleste som er helbredet av kreft, lever videre uten psykiske plager, sier professor Jon Håvard Loge.
Noen får trukket tennene før de skal strålebehandles. Noen får fjernet kjeven. Og noen får en ny. Oralkirurg Johanna Berstad har sett mange skjebner.
Fremdeles føler folk skam ved å ikke føle seg i form når man har vært så heldig å overleve kreftsykdom. Så mange tier om sine plager, skriver Ingrid Orre.
Mange kreftoverlevende synes de har fått for lite informasjon om seneffekter av behandling. Vi har spurt tre kreftsykepleiere om hva de mener pasienter bør få vite, og når.
Arbeidet med et nytt pakkeforløp for å følge opp kreftpasienter er i gang.
Gentester har gjort at aggressiv kreftbehandling kan minimeres. Men kreftforsker Hege Russnes mener Norge bruker for lang tid på å ta diagnostikken i bruk i en mer persontilpasset behandling.
Jeg hadde blitt så utrolig takknemlig hvis noen med kunnskap, erfaring og tid inviterte til en liten prat om hvordan det er å være meg, skriver kreftoverlever Håvard Aagesen.
I Sykepleien på papir går vi i dybden på ett tema om gangen. Du kan kjøpe bladene enkelt her.