De som tror at det blir slutt på fakkeltog etter helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols sykehustale tar grundig feil. 

Å være pårørende føles som å dra til et land med et helt annet språk, uten noen hjelpemidler. Du må bare finne ut av alt selv.

– Jordmorforbundet NSF mener en kunnskapsbasert og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg bør prioriteres, skriver Kristin Holanger.

Kjære alle dere som ikke er vaksinert og ikke har medisinske grunner til å la vær: Gjør det nå. Ikke for din egen skyld. Men for alle sykepleiere og andre helsearbeidere som er utslitte. For helsetjenesten, og for oss alle.

– Ammehjelpen har over flere år bedt om mer penger over statsbudsjettet, uten å bli hørt. Organisasjonen sparer det norske samfunnet for millioner av kroner. Fy farao som det skurrer, skriver innleggsforfatteren.

Det å være helse- og omsorgsminister er en utakknemlig jobb. Den blir ikke lettere i en tid hvor kriser kommer på løpende bånd. Ettårsdagen for Ingvild Kjerkols (Ap) første år som minister er ikke helt som hun håpet på.

Hvordan løser vi bemanningsutfordringene i helsevesenet? Jeg tror det finnes håp, skriver Tone Wilhelmsen Trøen.

Det er utfordrende tider. I Norge, i Europa, lever vi nå med et bakteppe preget av krig, pandemi, klimakriser og mennesker på flukt. Vi er bekymret. Vil krigen eskalere? Hvor mange må miste sine liv eller bli drevet på flukt?