Kakefest og jubel nå – men nye stormer truer i Helse Nord

 Sykehustalen 2024 er en av de beste jeg har jeg har hørt på lenge. 2023 var et år hvor regjeringen og særlig helse- og omsorgsministeren måtte tåle mye kritikk fra alle kanter. Lengre ventetider, stramme budsjetter, mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere, fastlegekrise, og utslitte ansatte, har preget helsedebattene. 

Svaret på mye av kritikken så langt har vært etablering av utvalg og kommisjoner som har kommet på løpende bånd etter at Jonas Gahr Støre (Ap) og hans mannskap fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet flyttet inn i regjeringskontorene. 

Endrer finansieringen av sykehusene 

Sykehusutvalget. Helsepersonellkommisjonen. Generalistkommuneutvalget. Ekspertutvalget for fastlegeordningen. Helseberedskapskommisjonen. Rapporter og utvalg har liten verdi hvis ikke anbefalingene blir fulgt opp med faktisk handling. Nå venter alle på Nasjonal helse- og samhandlingsplan som stadig utsettes, men Kjerkol kom i sykehustalen med noen lekkasjer. 

Rammefinansieringen av sykehusehusene skal økes og innsatsstyrtfinansiering reduseres. Fra 2025 er det slutt på effektiviseringskuttene i sykehusene. Kravet til egenkapital ved låneopptak reduseres fra 30 prosent til 10 prosent, og en rentemodell som ikke fungerer særlig godt, skrotes. Samlet sett gir dette mer forutsigbarhet og bedre økonomiske rammer for sykehusene fremover. Ikke minst setter det en liten stopper for at nybygg og investeringer går på bekostning av pasientbehandling og drift. Dette er på høy tid og helt nødvendig. Om det er kraftfullt nok, gjenstår å se. Jeg er ikke overbevist. 

Hva med sykepleierne, Kjerkol?

Helseministeren har tatt inn over seg at mangel på kvalifisert helsepersonell blir mer kritisk fremover. Kjerkol lover et fagarbeiderløft og flere LIS1 stillinger for unge leger. Det er både bra og nødvendig. Løsningen på sykepleiermangelen, som faktisk er den mest prekære, fremstår for meg mer uklart. Faktum er at hun ikke nevner sykepleierne i det hele tatt. Det er både oppsiktsvekkende og uklokt. 

Riktignok sier helseministeren i sin tale at det skal innføres offentlig tjenestenær spesialistgodkjenning for flere helsepersonellgrupper. Jeg gjetter at det her ligger tiltak som også skal bidra til å rekruttere og beholde sykepleiere. Men dette er for alvorlig til at vi må ty til en gjettelek for å finne sykepleietiltak. 

Det skal bli mer oppgavedeling og bedre samhandling mellom sykehus og kommunene, forsikrer Kjerkol. Også det helt nødvendig.

Gjenoppliver Høies gylne regel

Det kommer to klare og tydelige oppdrag til helseforetakene som en videreføring av Opptrappingsplanen for psykisk helse og rus: Døgnkapasiteten skal økes og veksten i ressursbruken til psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene.

Det siste har vi hørt mange ganger før bare i en annen språkdrakt. Tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) forsøkte år etter år å få sykehusene til å satse mer på psykiske helsevern og rus enn på somatikk. Han kalte det Den gylne regel. Sykehusene gjorde ikke som han sa. «Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur, sa den sindige rogalendingen i en debatt jeg ledet i Arendalsuka i 2018. Jeg frykter at Kjerkol kan komme til å si det samme om noen år hvis det ikke får noen konsekvenser for sykehusledere som ikke gjør som de blir bedt om.

Freder Helse Nord? 

Mest spenning i forkant av sykehustalen var det rundt omstillingsprosessen i Helse Nord. Det toppet seg kraftig da en arbeidsgruppe nedsatt av Helse Nord RHF like før jul anbefalte å legge ned akuttsykehuset i Lofoten og gjøre det til et distriktsmedisinsk senter, kutte fra to til ett sykehus på Helgeland, og flytte akuttberedskapen ved sykehuset i Narvik til sykehuset i Harstad. 

Sånt blir det selvfølgelig bråk og fakkeltog av. Særlig når forslagene fremstår som temmelig dårlig begrunnet og uten nevneverdige kostnadsberegninger eller konsekvensanalyser. Det er ingen tvil om at noe må gjøres i Helse Nord, men her starter prosessen med skivebom. Derfor gikk det som det måtte da administrerende direktør Marit Lind og styreleder Renate Larsen innbitt forsøkte å få styret med på å sende forslaget på høring. Saken ble trukket i styremøtet og Kjerkol følger opp i sykehustalen med å sette foten ned. 

Kjerkol hadde ikke noe valg. Regjeringspartner Senterpartiet vil selvfølgelig ha seg frabedt at noen tukler med fødetilbudet og sykehus i distriktene. På Stortinget lot begeistringen også vente på seg. Forslaget ville aldri fått flertall.

Det hele fremstår som en underlig prosess og håndtering som måtte ende med mageplask. En liten redningsplanke for å ikke tape ansikt helt er at beredskapen og samarbeidet med forsvaret gjør det helt nødvendig med styrket helseberedskap i Narvik. Det er helt riktig. Beredskapen må styrkes i hele landet. 

Bodø mot Tromsø

Sykehusansatte i Lofoten og Narvik jubler og feirer med kakefester etter sykehustalen. Men Helse Nord kan ikke fortsette som før med gigantunderskudd, stadig lengre ventetider og dårlige resultater på ulike resultatmål av pasientbehandlingen. Samt et høyt antall dyre vikarer. 

En stor elefant befinner seg i rommet i Helse Nord. Den heter funksjonsfordeling mellom Nordlandsykehuset i Bodø og UNN i Tromsø. Dagens modell er ikke bærekraftig, og gir heller ikke befolkningen i Nord-Norge like kvalitativt god spesialistbehandling som andre steder i landet. Verken Marit Lind, Renate Larsen eller Ingvild Kjerkol kan snu ryggen til lenger. De må fjerne elefanten eller i det minste bytte den ut med en som er mye mindre. Dette er krutt, det vet alle som har fulgt med en stund.

Kvalitet bør trumfe geografi

Og hvis noen tror at fødetilbudet som nå er fredet setter en stopper for fødedebatter, tar feil. For er det egentlig faglig klokt og realistisk å opprettholde fødetilbud med rundt 20 fødsler eller færre i året? Kvinner vil ha trygghet, og det er ikke gitt at nærhet nødvendigvis er det faglig beste tilbudet. Det er heller ikke gitt at jordmødre, sykepleiere og leger vil jobbe på de små fødeenhetene heller. Det så vi i Møre og Romsdal. 

Sykehustalen er god, og Kjerkol tar nødvendige grep på flere områder. Men for dem som har finlest de såkalte oppdragsbrevene til helseforetakene med krav og forventninger til hva de skal levere i 2024, så vet de allerede at det blir krevende og mange tøffe tak. 

 En ting er sikkert: Det blir mer bråk og flere fakkeltog ikke bare i Helse Nord, men i hele Helse-Norge.