Gastrokirurgisk på Ahus: Ikke én hjertestans på over to år

Bildet viser Marianne Volden.
FORNØYD SEKSJONSLEDER: Marianne Volden har jobbet på gastrokirurgen i tjue år og vært med på sin andel hjertestans. Nå er det lenge siden sist.

Med full kontroll på vitale parametre og mobil intensiv hjelp har forverring blitt oppdaget tidligere.

Jevnlig opplevde de akutt hjertestans på gastrokirurgisk avdeling på Akershus universitetssykehus. Det eksakte antallet er vanskelig å fastslå, men seksjonsleder Marianne Volden anslår i snitt ett i måneden.

– Og det var fælt for alle, sier hun.

– For pasienten, pårørende og personalet.

Men etter at de tok i bruk verktøy for å oppdage forverring tidligere, har de ikke hatt en hjertestans på nesten to og et halvt år.

– Det er fantastisk å se en så konkret konsekvens av systematisk jobbing, sier hun.

– Ingen går fra 0 i NEWS til stans

Avdelingen har blant annet brukt tiltakspakken for tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Målet er å tidlig fange opp tegn til endringer, slik det kan settes i gang tiltak for å begrense utvikling av akutt sykdom.

Gastrokirurgen har mange pasienter som har vært gjennom store inngrep i buken og som har risiko for blant annet blødninger og infeksjoner. Forverring skjer gjerne gradvis, men er mulig å oppdage ved å systematisk observere pasientene og iverksette tiltak.

Ett av verktøyene de bruker, er NEWS (National Early Warning Score), som gir en skåre på fysiologiske parametre. 0 er laveste, 7 krever tilsyn fra spesialistkompetanse.

– Ingen går fra 0 i NEWS til hjertestans, påpeker Volden.

– Det er mulig å fange opp tegn til forverring.

– Dekket et behov

Fagutviklingssykepleier Anette W. Hanssen sier spesielt NEWS har vært nyttig.

– Det har satt i system hvilke vitale verdier vi skal måle, og når vi skal gjøre det, sier hun.

– Det dekker et behov vi lenge har hatt, men som vi ikke helt har sett.

Marianne Volden vil ikke legge æren på verktøyene alene, men også på sykehusets mobile intensive gruppe (MIG).

– Det hjelper ikke bare å fange opp forverring, det må også iverksettes tiltak, sier hun.

– Å få tak i lege raskt er ikke alltid lett, legene her står for eksempel ofte og opererer.

Hever kompetansen

MIG består av anestesilege og intensivsykepleier og skal kontaktes ved NEWS på 7 eller høyere. De kommer til posten for å vurdere pasienten, og guide postsykepleierne i hva de skal gjøre. Eventuelt avgjøre om pasienten skal flyttes til intensiv. 

Rundt 65 prosent av pasientene MIG tilkalles til, blir liggende på post, rundt 35 prosent overflyttes. Volden sier de erfarer at de som blir flyttet, kommer til intensiv tidligere i forløpet enn tidligere, og det gir dem bedre sjanser.

Hun opplever også at den mobile intensivgruppen hever kompetansen til postsykepleierne.

– Postsykepleierne iverksetter tiltakene for pasientene som blir værende på post, og de lærer for hver gang.

Bildet viser Ingrid Glenne, Gabrielle Lill Johnsen og Caroline Hammersvik.
HAR EGNE KORT MED NEWS: Ingrid Glenne, Gabrielle Lill Johnsen og Caroline Hammersvik tar frem NEWS-kortene fra lommen.

Må ha med legene

Elisabeth Einarson, intensivsykepleier og spesialrådgiver i avdeling for kompetanse og utdanning på Ahus, peker på en annen viktig suksessfaktor: At legene har vært med.

– Vi har tidligere kurset sykepleiere i verktøy for å avdekke forverring, sier hun.

– Men det fungerer ikke i praksis når vi ikke har med legene.

På Ahus har de fleste legene og sykepleierne hatt en dag med kurs, der halvparten var teori og halvparten casetrening. Sykehuset har også innført kommunikasjonsverktøyet ISBAR (Identitet, Situasjon, Bakgrunn, Aktuell tilstand, Råd), som strukturerer informasjonen om pasienten. Kort sagt: Hvem det gjelder, hva det gjelder, bakgrunnen, aktuell tilstand og anbefalt oppfølging.

Ved å vurdere pasientene etter ABCDE-prinsippene og bruke NEWS og ISBAR, opplever Einarsen at leger og sykepleiere har fått et felles språk, og det gagner pasienten.

– Jeg opplever at både sykepleiere og leger har tatt dette godt imot. Vi har hatt leger på kurs, som har sagt «Nå er vi med på å spare liv».

Hun sier ledelsen har tatt tak i dette arbeidet, helt opp på direktørnivå. 

– Det har vært viktig for å få avsatt tid til kurs.

Rom for magefølelse

Alle pasienter på posten skal NEWS-es. Hvor ofte, avhenger av skåren de får. Skårer de 0, minst en gang hver tolvte time. Skårer de 5, minst en gang i timen.

Sykepleierne går med små, fargerike kort i lommen som lister opp hvilke parametre de skal måle og hva de skal gjøre med svarene de får.

– Men er det rom for skjønn? Den følelsen som kan oppstå om at noe ikke stemmer, selv om vitale parametre er innenfor normalen?

– Da har vi en dårlig-magefølelse-knapp, sier Marianne Volden og viser frem en rød og rund magnet.

Hun står inne på vaktrommet og ser på en stor tavle, med oversikt over alle inneliggende og hva de har i blant annet NEWS.

– Her kan vi sette på knappen, sier hun.

– Den er et signal til alle som har pasienten om å være ekstra oppmerksom.

Bildet viser en hånd som holder en rød magnet.
OBS! Dårlig magefølelse har fått sin egen magnet på pasienttavlen.

Vurderer fortsatt behandling

På tavlen kommer det også frem om pasienten har status HLR minus. Marianne Volden sier en bieffekt av arbeidet med å oppdage forverring tidligere, er at det oftere blir gjort en vurdering på om det er riktig å fortsette behandling.

– Tidligere utsatte vi den vurderingen, og hvis pasienten gikk i hjertestans, var det for sent. Da måtte vi forsøke å gjenopplive. Nå tvinger den vurderingen seg frem mye tidligere, og vi kan gi pasientene en mer verdig avslutning, sier hun.

– Som sykepleier er dette veldig viktig. Det gir en følelse av å ha lykkes. Jeg mener vi må erkjenne at vi ikke lyktes da vi sto i akutte hjertestanser, og tenkte at vi skulle ha overvåket pasienten bedre, pushet legen hardere. Eller tidligere tatt avgjørelsen om videre behandling er det riktige.

Fagutviklingssykepleier Anette W. Hanssen er enig.

– Når vi bestemte at det ikke skulle iverksettes tiltak ved en NEWS på 7, ble det naturlig å se om det var tatt stilling til om det skulle settes HLR minus, sier hun.

– Det er fint for pasienten, og ikke minst pårørende, å slippe å oppleve at stansteamet kommer. Det kan oppleves veldig dramatisk. Pasienten får lov til å gi slipp i ro.

Gir kontroll til de uerfarne

Marianne Volden opplever at sykepleierne har omfavnet de nye verktøyene, og sier de spesielt er nyttige for nyutdannede og vikarer.

– Det tar tid å opparbeide seg et klinisk blikk, sier hun.

– En nyutdannet sa det sånn: Når vi er nye og mangler erfaring, så NEWS-er vi litt oftere for å være sikre på at vi har kontroll over pasientene våre. Det synes jeg er veldig godt sagt.

Les også: Fanger opp forverring tidligere

Verktøyet ISBAR fører til bevisst og strukturert kommunikasjon for helsepersonell

English

Sammendrag

Bakgrunn: ISBAR er en pasientsikker kommunikasjonsstruktur som bidrar til forenklet, effektiv, strukturert og forventet kommunikasjon mellom helsepersonell. Det finnes ingen forskning på masterstudenters erfaringer med å anvende ISBAR i Norge. Tidligere har det blitt etterlyst utdanningsstrategier som sikrer at studenter trener på pasientsikker kommunikasjon.

Hensikt: Å belyse spesialstudenters erfaringer med å bruke ISBAR som kommunikasjonsstruktur i klinisk praksis i et masterprogram i spesialsykepleie.

Metode: Studien har et kvalitativt beskrivende design med tre fokusgruppeintervjuer. Vi foretok en kvalitativ innholdsanalyse.

Resultat: Studentenes kommunikasjon ble mer bevisst, strukturert, oversiktlig og forutsigbar. De formidlet objektive, tydelige og konkrete observasjoner og endringer i stedet for synsinger. Studentene kom oftere med egne løsningsforslag og avklarte medisinske forordninger. Å bruke ISBAR førte til at de følte seg tryggere på sin egen kommunikasjon og kompetanse, ble bedre på teamarbeid og opplevde større pasientsikkerhet. Studentene hadde imidlertid utfordringer med å bruke ISBAR fordi denne kommunikasjonsstrukturen ikke var implementert.

Konklusjon: Å anvende ISBAR gir økt bevissthet om egen strukturerte kommunikasjon og kompetanse samt bedre evne til å få raskere oversikt over pasientsituasjoner. Funnene kan synliggjøre betydningen av systematisk opplæring og simulering med ISBAR-strukturen for å øke pasientsikkerheten, både i utdanningen av spesialsykepleiere og i spesialisthelsetjenesten.

Teamarbeid og kommunikasjon mellom helsepersonell er sentrale faktorer for kvalitet og pasientsikkerhet (1, 2). Pasientsikkerhet defineres som vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser (3).

Kommunikasjonssvikt i behandlingsteam er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten, og cirka 70 prosent av årsakene er menneskelig svikt knyttet til ikke-tekniske ferdigheter som kommunikasjon, ledelse og det å ta avgjørelser (1, 4, 5). Kommunikasjonssvikt skjer blant annet på grunn av manglende struktur og standardisering (6).

Kommunikasjonsstrukturen Identifisering, Situasjon, Bakgrunn, Analyse og Råd (ISBAR) ble utarbeidet for å standardisere og sikre effektiv kommunikasjonsoverføring i det amerikanske forsvaret. ISBAR ble utviklet til helsevesenet rundt 2000-tallet (1, 7) (tabell 1).

...