Faggruppen SPoR setter psykisk helse på kartet med YouTube-prosjekt

I 2019 tok Norsk Sykepleierforbunds (NSF) faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) initiativ til et fagutviklingsprosjekt. Målet var å vise hva sykepleiere gjør i arbeidet med psykisk helse, rus og avhengighet, ved hjelp av digitale medier. Denne fagartikkelen forteller om erfaringene og resultatene fra prosjektet. 

Sykepleie er kompleks av natur. Det er ikke utelukkende begrenset til én spesifikk aktivitet, funksjon eller et ansvar, men inkluderer den pasientnære sykepleien og evaluering av sykepleiens innvirkning. Sykepleiere skal også være pasientenes talerør, gi veiledning, administrere, lede og delegere samt utføre forskning og være med på å utvikle helsepolitikken. 

Ettersom praksisfeltet stadig endres i takt med samfunnets og pasientenes behov, er kontinuerlig kunnskapsutvikling og evidensbasert gjennomgang nødvendig for å sikre at sykepleierens praksis er i samsvar med gjeldende helsemessige behov og forventet virkning (1). 

Sykepleiere møter mennesker med komplekse behov

Med sykepleiepraksis som utgangspunkt tar denne artikkelen for seg sykepleiere som jobber innen psykisk helse, rus og avhengighet. Praksisen i dette fagfeltet bygger på de fire kjerneelementene i sykepleie: klinisk praksis, utdanning, pasientsikkerhet, forskning og ledelse. 

Sykepleiepraksis kjennetegnes dermed som en kunnskapsprofesjons bestående av klinisk beslutningsevne for å vurdere, planlegge, implementere og evaluere personsentrert sykepleie med høy kvalitet (2). Fagutviklingsprosjektet setter med andre ord sykepleiepraksis og kompetanse i sentrum for dette fagfeltet.

Psykisk helse, rus- og avhengighetsfeltet er et praksisområde med store variasjoner i tjenestetilbudet. Her møter sykepleiere utfordringer som krever bred kompetanse og tett tverrfaglig samarbeid (3). Undersøkelser viser at sykepleiere står for 44 prosent av all behandling og omsorg innen psykisk helse globalt (4, 5). 

Til tross for denne sentrale rollen er sykepleiernes bidrag ofte lite synlig utenfor fagmiljøene (6–8). I tillegg til kompleksiteten og variasjonen i tjenestene kjennetegnes pasientgruppen med sammensatte og samtidige lidelser – noe som stiller høye krav til faglig kompetanse (9). 

Sykepleiere må forstå samfunnets påvirkning

Sykepleiere innen fagfeltet trenger også en dyp forståelse av endringer i samfunnsforhold. Eksempler på dette kan være hvordan alvorlige rus- og avhengighetslidelser påvirker helse, relasjoner, arbeid og økonomi, eller hvordan samtidige forhold – som krig og konflikt, migrasjon og økende sosiale forskjeller – former fagfeltet (10). 

Det stilles også krav til evnen til å reflektere kritisk over strukturelle forhold som stigma og sosialt utenforskap, sett i lys av historiske og kulturelle prosesser. Dette er komplekse utfordringer som krever høy faglig kompetanse og bred samfunnsforståelse.

Til tross for sykepleiernes omfattende ansvar og viktige rolle i fagfeltet er det fortsatt behov for å øke kunnskapen om deres bidrag – både blant fagfolk og i samfunnet generelt. 

NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus har i sine vedtekter et klart mål om å skape økt bevissthet, formidle fagkunnskap og stimulere til profesjonsidentitet og faglig utvikling (11). For å synliggjøre sykepleiernes kompetanse valgte faggruppen å ta i bruk sosiale medier, blant annet YouTube. 

Her kan du se faggruppen SPoR på YouTube.

Fagmiljøet samler seg om utvikling

NSF Buskerud og SPoR samarbeidet om å fremme en sak til NSFs landsmøte i 2019 (12, 13), med hensikt om å øke satsingen på psykisk helse og rus. Landsmøtet vedtok et eget prosjekt i NSF, som resulterte i en prosjektrapport med anbefalinger for videre oppfølging (14). 

Parallelt med dette prosjektet utarbeidet SPoR sitt eget prosjekt med formål om å synliggjøre sykepleierens særegne funksjon innen psykisk helse, rus- og avhengighetsfeltet, samt belyse kompetanse og sykepleiefaglig ledelse. 

Prosjektmidler ble tildelt fra Sentralt Fagforum i NSF, noe som gjorde det mulig å investere i teknisk utstyr og gjennomføre prosjektet. 

Denne artikkelen fungerer som en evaluering av prosjektet, som også skal presenteres internasjonalt på International Council of Nurses-konferansen Nursing power to change the world under temaet «Emerging roles in nursing: Highlighting the profession’s versatility and its evolving roles and responsibilities in response to the changing needs of society and health care» (15). 

Faggruppen styrker synlighet og identitet

SPoR har som mål å være en synlig faggruppe, i tråd med NSFs sentrale føringer, samt egne vedtekter, strategier og handlingsplaner (11, 13). Hensikten med prosjektet var å øke synligheten av sykepleiefaget både for allmennheten og for fagfolk innen psykisk helse, rus- og avhengighetsfeltet. 

Faggruppen håper at prosjektet vil bidra til å oppfylle vedtektene og handlingsplanens mål om å styrke profesjonsidentiteten, tydeliggjøre kompetanse og fremme sykepleiefaglig ledelse. Dette oppnås gjennom en rekke delmål:

• Faglig synliggjøring: Øke kunnskapen om sykepleiernes rolle og betydning i psykisk helse, rus- og avhengighetsfeltet.
• Styrket profesjonsidentitet: Vise hvordan sykepleiere anvender sin kompetanse i praksis.
• Internasjonal deling: Gjøre norsk sykepleiepraksis kjent internasjonalt gjennom teksting av videoer og samarbeid med nettverk som HORATIO (Europa) og PSSN (Nordisk) (16).
• Økt rekruttering: Inspirere flere til å velge psykisk helse, rus- og avhengighetsfeltet som karrierevei ved å synliggjøre profesjonens utfordrende og meningsfulle sider. 

Sykepleiere deler erfaringer på video

Prosjektet består av to deler. I den første delen av fagutviklingsprosjektet var sykepleiere som arbeidet innen psykisk helse, rus- og avhengighetsfeltet, i fokus. Gjennom et strategisk utvalg (17), i regi av faggruppens nettverk, ble sykepleiere invitert til å dele sine erfaringer med bruk av sykepleiekompetanse i klinisk sammenheng. 

Deltakerne ble kontaktet og informert om prosjektets formål, samt at deltakelse innebar videofilming og publisering på faggruppens YouTube-kanal. 

Alle deltakerne samtykket til å bli intervjuet på video. Det ble også innhentet nødvendige tillatelser til å gjøre opptak på de ulike arbeidsstedene. For å sikre et tydelig sykepleiefaglig perspektiv utviklet landsstyret og prosjektansvarlige en intervjuguide med følgende spørsmål:

1. Hvordan bruker du sykepleiekompetansen din her?
2. Kan du beskrive din praksis på arbeidsplassen din?
3. Hvorfor valgte du å jobbe som sykepleier innen psykisk helse, rus- og avhengighetsfeltet? 

Prosjektet samler og sprer fagkunnskap

Flere sykepleiere fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten deltok i prosjektet. Intervjuene ble bevisst holdt korte og redigert som videologger (vlogger) som egnet seg for publisering på YouTube.

I tillegg til de individuelle intervjuene med sykepleiere hadde fagutviklingsprosjektets andre del et utvidet fokus. 

Som pådriver for faglige arenaer som konferanser og webinarer, altså kortere digitale konferanser, ønsket faggruppen å bevare og tilgjengeliggjøre disse plattformene. Derfor ble konferanser og webinarer innlemmet i prosjektet og dokumentert gjennom videoopptak, redigering og publisering på YouTube. 

Det ble utarbeidet en egen prosjektbeskrivelse for denne delen i samarbeid mellom faggruppen, NSF og Sentralt fagforum. Personer som ikke samtykket til opplastning, ble fjernet fra opptakene. Prosjektansvarlig og prosjektleder kontrollerte de redigerte opptakene før publisering.

Faggruppen bygger nettverk og samarbeid

Noen av webinarene hadde egen begrenset visning for faggruppens medlemmer, før de ble gjort tilgjengelige for allmennheten. Andre ble publisert åpent umiddelbart. 

For å gjennomføre andre del av fagutviklingsprosjektet har faggruppen samarbeidet bredt med andre faggrupper i NSF, blant annet Migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie, Helsesykepleierne og Jordmorforbundet NSF. 

Disse bidro med planlegging, organisering og fagpersoner til webinarene. I tillegg støttet Sentralt fagforum både planlegging og gjennomføring av konferanser og webinarer. 

I løpet av prosjektperioden ble det også etablert samarbeid med ulike interesse-, bruker- og pårørendeorganisasjoner. Disse bidro både i planleggingen og med innspill til fagpersoner og deltakere i konferanser og webinarer. 

Prosjektets to deler ble ledet og koordinert av et team med tydelig rollefordeling: Prosjektansvarlig (EGR) hadde ansvar for planlegging, rekruttering og gjennomføring, mens prosjektleder (OMN) gjennomførte intervjuene og fungerte som redaktør for samtlige opplastinger.

Videoopptak danner grunnlag for innsikt

Totalt ble det gjennomført 50 videoopplastninger, tilsvarende 32 timer med videomateriale, som per 1. mars 2025 har generert 8107 visninger. Vi analyserte datamaterialet ved først å undersøke vloggene for innhold og tematikk. 

For hver vlogg ble det utviklet beskrivende koder, som deretter ble sammenstilt og dannet grunnlaget for tre overordnede kategorier (se figur 1). 

I prosjektets andre del ble samtlige opplastede videoer fra konferanser og webinarer analysert. Hver video ble gjennomgått tematisk, og vi utarbeidet korte, beskrivende koder (18) som gir et innblikk i omfang og fokus i de ulike opplastningene. 

I figuren under ser du resultatene av NSF SPoRs fagutviklingsprosjekt.

Prosjektet tydeliggjør sykepleiernes rolle

Prosjektets to deler har samlet sett bidratt til økt innsikt i sykepleiepraksis innen psykisk helse, rus og avhengighet og kan oppsummeres i fire hovedkategorier:

1. Sykepleie som spesialisert kompetanse i møte med kompleks praksis: Prosjektet har bidratt til å øke kunnskapen om sykepleiernes rolle og betydning i psykisk helse, rus- og avhengighetsfeltet. Gjennom videologger har vi synliggjort hvordan sykepleiere anvender sin kompetanse i praksis, noe som har styrket forståelsen for deres viktige arbeid – blant både fagfolk og i befolkningen generelt. Ved å vise sykepleiere i deres daglige arbeid har prosjektet også bidratt til å styrke sykepleiefaglig identitet og fremme yrkesstolthet. Sykepleiere har fått muligheten til å vise hvordan de bruker sin kompetanse til å møte komplekse utfordringer i fagfeltet. Det kodede materialet viser at sykepleiere utreder og iverksetter behandling, inkludert skadereduksjon, smitteforebygging og livreddende førstehjelp ved overdoser. Samtidig håndterer de psykisk helse og ruslidelse med fokus på helhetlig omsorg og relasjonskompetanse.

2. Kompetanse som grunnlag for å møte endringer i rusmønster og psykiske lidelser i en helsetjeneste i konstant endring: Sykepleiere beskriver betydningen av spesialisert kompetanse for å møte endringer i både rusmønster og psykiske lidelse. De peker på behovet for å følge med i samfunnsutviklingen samt politiske føringer for helsetjenestene. Tverrfaglig samarbeid, tilpasning av tilbud til brukernes behov og samarbeid med pårørende løftes frem som sentrale elementer i tjenesteutviklingen. Sykepleiere fremstår som viktige talspersoner for en pasientgruppe med omfattende behov og ofte i sårbare situasjoner.

3. Et fagfelt med frihet og muligheter for medvirkning: Sammenfattet viser denne kategorien at sykepleiere bruker sin allsidige kompetanse og selvstendighet til å påvirke tjenestene, utvikle nye tilbud og bidra til tilfriskningsprosesser. Flere sykepleiere beskriver fagfeltet som preget av stor grad av frihet, og som en arena som stimulerer til både faglig nysgjerrighet og personlig utvikling.

4. Sykepleiepraksis i en større sammenheng: Webinarer og konferanser er avgjørende for å kontekstualisere sykepleiepraksis innen psykisk helse, rus og avhengighet. De fungerer som viktige plattformer for å diskutere sykepleierens rolle i både forebygging og behandling og bidrar til å sette praksisen inn i en større faglig, historisk og helsepolitisk sammenheng. Gjennom disse faglige arenaene synliggjøres bredden i sykepleierens arbeid og de komplekse utfordringene de står overfor. Tematikken spenner fra spesifikke utfordringer som eldre og alkohol, rusutfordringer i somatikken, tilfriskningsprosesser og migrasjonshelse til psykisk helse i barseltiden. Videre fremheves betydningen av samarbeid med brukere, pårørende og erfaringskompetanse i utviklingen av god klinisk praksis. 

Video styrker læring og formidling

Vloggene fungerer ikke bare som et synlighetsverktøy, men også som et pedagogisk hjelpemiddel. Bruken av video som undervisningsmetode er et alternativ til tradisjonelle metoder og kan være motiverende for læring (19). 

Materialet kan brukes i opplæring av sykepleierstudenter og nyansatte, samt i tverrfaglige team for å øke forståelsen for sykepleiernes rolle og de ulike kompetanseområdene som formidles gjennom faggruppens YouTube-kanal.

Våre erfaringer fra fagutviklingsprosjektet viser at bruk av vlogger, webinarer og YouTube er effektive måter å formidle kunnskap på. Disse plattformene gir mulighet for visuell og interaktiv læring, noe som kan gjøre komplekse emner lettere å forstå (19). 

Sykepleiere deler praksis og bygger tillit

Sykepleiere har brukt disse verktøyene til å dele beste praksis og gi innsikt i daglig klinisk arbeid. Tilgang på videoer med faglig innhold har bidratt til å øke synligheten av sykepleiernes arbeid og fremme forståelsen av deres rolle i helsevesenet. 

Sykepleiere spiller en nøkkelrolle i tjenestene innen psykisk helse, rus og avhengighet, der de bidrar til å koordinere omsorg og sikre at pasientens behov blir møtt (7, 8). 

Deres særegne bidrag ligger i den helhetlige tilnærmingen til pasientomsorg, evnen til å bygge tillit og kompetansen til å vurdere og respondere på pasientens fysiske og emosjonelle behov.

Digital satsing løfter fag og tjenester

SPoRs satsing på å synliggjøre sykepleiefaget gjennom digitale plattformer som YouTube representerer et viktig skritt mot å styrke anerkjennelsen og tydeliggjøre sykepleiepraksis i psykisk helse, rus- og avhengighetsfeltet. 

Ved å løfte frem sykepleieres daglige praksis og fremheve deres kompetanse bidrar prosjektet til å posisjonere sykepleiere som en avgjørende ressurs i et komplekst praksisfelt.

Ved å tydeliggjøre hva sykepleiekompetanse kan bidra med – både for pasienter og pårørende – håper vi at fagprosjektet kan bidra til mer helhetlige og kvalitetssikrede tjenester. 

I tillegg kan prosjektet inspirere andre faggrupper til å utvikle egne fagutviklingsprosjekter ved å videreutvikle ferdigheter og kunnskaper innenfor sitt spesifikke felt. 

En slik satsing som den som er beskrevet i denne artikkelen, kan bidra til å styrke profesjonsidentitet, forbedre sykepleietilbudet til pasientene og fremme forskning og utvikling av faget. 

Prosjektet fremmer kunnskapsdeling

Erfaringene fra prosjektet viser også at samarbeid med andre faggrupper, samt med yrkes-, bruker- og pårørendegrupper, kan fremme samhold, samarbeid, gjensidig forståelse og respekt på tvers av ulike perspektiver. Dette er særlig viktig i et fagfelt som tidvis preges av debatt, profesjonskamp og ulike perspektiver. 

Det er vår forståelse at webinarer og konferanser, både i fysisk form og som åpent digitalt innhold, utgjør viktige arenaer for kunnskapsdeling og utvikling. Dette er i tråd med prosjektets hensikt: å styrke sykepleieres kunnskap innen fagfeltet og dermed bidra til at de kan yte høy kvalitet med et helhetlig perspektiv på sykepleiepraksis. 

Med videre utvikling og internasjonal deling av innholdet har prosjektet potensial til å inspirere og engasjere sykepleiere langt utover Norges grenser. Dette fagutviklingsprosjektet er et viktig bidrag til å sikre at sykepleiernes stemme og kompetanse blir hørt og verdsatt i arbeidet med psykisk helse, rus og avhengighet.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.