Regjeringen satser på psykisk helse, men kutter døgnplasser i distriktene

Psykiske plager og lidelser regnes som en av våre største folkehelseutfordringer. Norsk Sykepleierforbund (NSF) og NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) mener at det må på plass en satsing innen psykisk helse, rus og avhengighet. 

Vi må ha et godt offentlig helsevesen med forsvarlig kapasitet og beredskap for hele landets befolkning. Regjeringen la i 2023 frem Stortingsmelding 23 Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Den er i så måte i tråd med flere av NSFs satsingsområder. Opptrappingsplanen har tre innsatsområder. Ett av områdene er gode og tilgjengelige tjenester der folk bor. 

WHO anbefaler lokalbaserte tjenester

Lokalbaserte psykiske helsetjenester er en sentral anbefaling fra Verdens helseorganisasjon (WHO), og forslaget om sentralisering er i strid med disse anbefalingene. NSF mener vi bør ta internasjonale anbefalinger på alvor når vi utvikler helsetjenestene. 

Døgnplassene ved DPS Storslett, Storsteinnes og Silsand er et viktig tilbud innen psykiske helse og rus og er nettopp et slikt tilbud nært der folk bor. I tillegg er DPS viktig med tanke på bosetting og beredskap i distriktet, noe NSF mener er viktig å ta hensyn til. Døgnavdeling i DPS er en av hjørnesteinene ved de distriktspsykiatriske sentrene og er svært sentrale i hjelp og støtte til mennesker med psykiske lidelser, særlig i et lokalt perspektiv.

Gjennom flere tiår har DPS bygd opp gode lokale fagmiljø med: 

• god innsikt og kulturforståelse i pasientbehandlingen
• lokal tilhørighet i samarbeidet med både pasient og pårørende
• verdifulle praksisplasser til studenter som tar helsefaglige utdanninger
• praksisplasser som er viktige for videre rekruttering i distriktene.

Det går i motsatt retning

Nylig ble vedtaket om å legge ned døgnavdelingene ved DPS Storslett, Storsteinnes og Silsand pakket inn i et omstillingsvedtak. Foretaksmøtet til Universitetetssykehuset Nord-Norge HF fattet allerede høsten 2024 vedtaket: «...omstille døgnplassene på DPS Storslett, Storsteinnes og Silsand innen 2028...». Spørsmål vi stiller oss, er om ansatte, pasienter, pårørende og lokale politikere var klar over hva som var i ferd med å skje og om de ble involvert godt nok i prosessen? Tilbake sitter mange og lurer på hva som egentlig skjedde. 

Små og store omstillinger er helt nødvendig, og vi er enig i at tjenester må tilpasses dagens samfunnsbehov. Behovet for omstilling er gjerne begrunnet i at vi må få mer robuste tjenester, få bedre økonomisk bærekraft, tjenestene må tilpasses dagens demografiendringer og vi må få bedre samhandling og koordinering. 

Regjeringen har økt satsingen på psykisk helse og rus med 360 millioner der 110 millioner skulle settes av til å styrke døgnbehandlingen innen psykisk helsevern. Vi opplever at en nedleggelse av døgnavdelingene i DPS i Troms går i motsatt retning og svekker tilbudet for denne pasientgruppen, deres pårørende og lokalsamfunnet. 

Kommunene mangler ressurser

Kommunene sliter med dårlig økonomi og har samme utfordring som det UNN beskriver i sin analyse fra 2024 – at mangel på helsepersonell er en av årsakene til omstillingen. I nedleggingsforslaget står det videre at det skal utredes piloter for samordning i samarbeid med vertskommunene innen 2025. 

Spørsmålet er om kommunene er rigget for å starte pilotprosjekt og få i gang kommunale tiltak som skal erstatte det døgntilbudet som DPS tilbyr i dag? Vi erfarer heller det motsatte, nemlig at kommunene sliter med dårlig økonomi og mangel på kvalifisert fagfolk og at nye pilotprosjekter kanskje ikke er øverst på lista over kommunens prioriteringer. 

Tilgangen på døgnplasser innen psykisk helse er allerede knapp. Vi er kjent at det er stort press på bruk av døgnplassene ved Åsgård. I en samtale med en sykepleier som jobber ved UNN Åsgård uttrykte vedkommende sterk bekymring ved en eventuell nedleggelse av DPS. Dette viser at behovet for døgnplassene er til stede. 

Hvilke konsekvenser får det når døgnavdelinger i DPS blir nedlagt: 

• økt reisevei og utfordringer knyttet til oppfølging og samtaler
• milevise bussreiser er ikke helsefremmende for mennesker i psykisk krise
• vi tror heller ikke at sykepleiere og annet helsepersonell flytter til byene for å bøte på mangelen av fagfolk
• økt press på prehospitale tjenester og akutte enheter som allerede opplever stort press 

Pårørende rammes, og tilbudet svekkes

Pårørende vil betale for endringene, og pasientene vil i større grad bli revet bort fra sine lokalsamfunn og distrikter, noe som kan oppleves som en ekstra belastning.

Mange politikere har besøkt DPS i denne prosessen, og det er stilt spørsmål i Stortingets spørretime. Helseministeren har svart på spørsmålene og understreker at psykisk helse og rusbehandling er høyt prioriterte områder for regjeringen. Videre svarer han at han vil måle nedbygging av døgnplasser på regionnivå, ikke på lokalt nivå og begrunner dette med at helse- og omsorgstjenesten stadig er i utvikling og at omstillinger er nødvendige. Han forutsetter at ethvert helseforetak gjør gode vurderinger.

Vi er bekymret for DPS’ fremtid og blir ikke beroliget av å lese svarene fra helseministeren som mener at dette er en nødvendig omstilling. Denne omstillingen er i virkeligheten en rasering av tilbud som helseministeren selv har vært med å vedta, nemlig at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp og tjenester der folk bor. 

Her må politikerne på banen. Det er 180 dager til stortingsvalget!