Riksrevisjonen påviser grov svikt i hjelpen til psykisk syke med rusmiddellidelse

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen kom med flengende kritikk til myndighetene som skal sørge for at personer med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse får den hjelpen de trenger. 

Riksrevisjonens rapport som ble lagt frem i dag viser nemlig at det svikter i alle ledd og i samarbeidet mellom leddene. Også de pårørende til disse personene får for liten hjelp.

– Riksrevisjonen gir den sterkeste kritikken vi har, sa Schjøtt-Pedersen fra talerstolen under pressekonferansen.

Viste problemene

Dette skulle Riksrevisjonen se på i rapporten:

• Hva er årsakene til mangler i tjenestetilbudet til voksne personer med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser, samt til deres pårørende? 
• Hva kan konsekvensene av manglene være?
• Eksempler på godt utformede tjenester. 

På pressekonferansen snakket riksrevisoren mest om hvilke problemer denne gruppen og deres pårørende møter, og hvor det svikter i tjenestetilbudet.

– Dessverre som forventet

– Rapporten er dessverre som forventet og beskriver en kjent tilstand, sier Espen Gade Rolland, leder av NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus.

Han kunne ønsket seg mer om årsakene og hva de konkrete løsningene bør være.

– Vi har påpekt dette tidligere og har særlig pekt på det problematiske med nedbyggingen av døgnplasser, mangel på fleksible tilbud tilpasset den enkeltes behov og behovet for riktig kompetanse hos personellet som skal jobbe med denne gruppen, sier han. 

For eksempel er ny master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet det eneste forskriftfestede masterprogrammet med integrering av psykisk helse, rus og avhengighet i utdanningen.

– Der er somatisk samsykelighet sterkt vektet. Vi mener det er på høy tid å iverksette spesialistgodkjenning for denne utdanningen. I tillegg er vi svært opptatt av bedre samarbeid og ivaretakelse av pårørendes situasjon, som Riksrevisjonen trekker tydelig frem, sier Rolland.

– Hva håper du kommer ut av rapporten?

– At politikerne tar det med seg slik at vi kan få bedre tjenester som ikke er så fragmenterte og utilstrekkelige som i dag.

Fragmenterte helsetjenester

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) karakteriserer funnene som svært alvorlige.

– Vi vet at mennesker i denne gruppen lever gjennomsnittlig 20 år kortere enn resten av befolkningen, og at helsetjenester for denne pasientgruppen er fragmenterte. Mange pasienter gir opp underveis i forsøk på å få hjelp. Det er helsetjenestenes ansvar å sørge for at de får den hjelpen de trenger. Pårørende sliter seg ut og blir selv pasienter. Det er viktig at Riksrevisjonen bidrar til å belyse denne uretten.

– Opptrappingsplanen må følges opp med midler

– Riksrevisjonen har en lang liste med anbefalinger (se faktaboks nederst i saken), men hva mener NSF bør gjøres for å bedre situasjonen? 

– For det første så må beslutningstakerne følge opp tiltakene i Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033) og sørge for at det finnes tilstrekkelig midler. Regjeringen har foreslått 3 milliarder over 10 år, men vi mener det minimum burde vært dobbelt så mye. I praksis kuttes det i tilbudene for denne gruppen.

– For det andre må vi sikre kompetanse og kvalitet i behandlingene. Det er helt uakseptabelt at ufaglærte benyttes som helsepersonell i møte med mennesker med sammensatte behov. Sykepleiere, ledere og andre innen rusbehandling og psykisk helsevern må ha et arbeidsmiljø og andre rammebetingelser som setter de i stand til å sikre faglig forsvarlige og omsorgsfulle tjenester i hele landet. 

– Og for det tredje må vi evne å organisere og koordinere tjenestene våre sånn at pasientene ikke blir kasteballer, men får samordnet hjelp over tid. For de pasientene som er ekstra sårbare så er dette ekstra viktig. Langsiktighet, trygghet og tillit er kritisk for god behandling for denne gruppens møte med helsetjenestene. Pasientansvarlig- eller koordinerende sykepleier er et eksempel på hva vi trenger, sier Larsen. 

– Håper beslutningstakerne våkner 

Larsen håper rapporten bidrar til at beslutningstakerne våkner.

– Helsetjenestene for denne målgruppen må styrkes både innen de spesialiserte og de kommunale tjenestene. Kommunene må få styrket sin økonomiske handlekraft og samhandling og koordinering må bli bedre. Videre så må det sikres at ACT/FACT-team blir et fullverdig tjenestetilbud over hele landet. Dette vil bidra til å styrke behandlingskjeden og samhandlingen rundt den enkelte pasient. I tillegg må både døgnkapasiteten og kompetansekravet innen psykisk helsevern økes.