Innsparingen i psykisk helsevern er risikabel

Det er med stor bekymring vi nå ser hvordan Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal gjennomføre en inntektsreduksjon på hele 110 millioner kroner over tre år. 

Denne drastiske nedskjæringen er et resultat av den regionale inntektsmodellen som signaliserer at kostnadene for psykisk helse og rus ved OUS er for høye. Konsekvensene av slike innsparinger kan ikke undervurderes for pasienter, pårørende og fagmiljø. 

For 2025 alene innebærer dette en rammereduksjon på 37 millioner kroner, i tillegg til et generelt effektiviseringskrav som rammer alle klinikkene. Mens det på papiret arbeides for å opprettholde aktivitetsnivået fra 2024 er det tydelig at mange av tiltakene som nå foreslås, vil ramme pasientene direkte – spesielt de som allerede befinner seg i en særlig sårbar situasjon.

Reduksjon i døgnplasser – et steg tilbake

Planen innebærer blant annet et redusert antall døgnplasser ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) og en viss økning av plasser innen tvungent psykisk helsevern (TPH). Argumentet om at dette ivaretar behovene innenfor strammere økonomiske rammer, virker imidlertid svakt begrunnet. 

Døgnplasser ved DPS har vist seg å være avgjørende for å kunne gi pasienter tilstrekkelig omsorg og behandling i nærmiljøet. En reduksjon her kan føre til økt press på allerede overbelastede akuttavdelinger og tvungen behandling, noe som står i kontrast til prinsippet om å prioritere frivillig og lavterskel hjelp. 

Tvungent psykisk helsevern spiller selvsagt en viktig rolle i enkelte tilfeller, men en økning av slike plasser på bekostning av frivillige tilbud ved DPS, kan føre til at pasienter som kunne ha blitt hjulpet tidligere, nå havner i mer alvorlige og kostbare behandlingsforløp. Dette er et symptom på en politikk som risikerer å behandle konsekvensene av psykisk uhelse i stedet for å forebygge dem. 

«Desentralisere det vi kan, og sentralisere det vi må», mener dagens regjering er et viktig prinsipp, noe som ble understreket under behandling av ny nasjonal helse- og samhandlingsplan som ble lagt frem i mars. 

En vekst som ikke gir mening

Styret i Helse Sør-Øst har lagt opp til at psykisk helsevern skal planlegges for vekst innen døgnbehandling og poliklinisk aktivitet i 2025 med særskilt fokus på barn og unge samt personer med alvorlige psykiske lidelser. Dette er et nødvendig og prisverdig mål. Samtidig fremkommer det av dokumentene at rammekuttene og effektiviseringskravene allerede nå presser klinikkene til et smertepunkt. Hvordan skal man da kunne skape reell vekst? Det virker som en selvmotsigelse: Man forventer økt aktivitet, men gir mindre ressurser til å gjennomføre det.

Psykisk helse og rusfeltet har lenge vært underfinansiert i forhold til behovene i befolkningen. Etter pandemien har behovet for behandling og lavterskeltilbud økt dramatisk. Barn, unge og personer med alvorlige lidelser er spesielt utsatte grupper som ikke kan vente på at systemet tilpasser seg langsiktige effektivitetskrav.

Reduksjonen i døgnplasser ved DPS kan bety at flere pasienter ikke får tilgang til nødvendig behandling når de trenger det som mest. For mange kan dette bety forverring av tilstanden som igjen kan føre til økt bruk av tvungent psykisk helsevern og fare flere selvmord. Dette er konsekvenser vi ikke har råd til å ignorere, verken økonomisk eller menneskelig.

Et opprop for økte ressurser

Når vi nå står overfor et stadig økende behov for psykisk helsehjelp, er det uakseptabelt at klinikker må redusere sine tilbud som følge av inntektskutt. Helse er en investering, ikke en kostnad. En reduksjon i ressurser til psykisk helsevern i dag vil uunngåelig føre til høyere kostnader i fremtiden – økt sykelighet, redusert arbeidsdeltakelse og mer press på samfunnsøkonomien.

Stortinget har gjennom tverrpolitisk enighet bedt de regionale helseforetakene om å prioritere psykisk helsevern og døgnbehandling spesifikt under behandling av stortingsmelding 23 (2023–2033) «Opptrappingsplan for psykisk helse» som ble vedtatt i Stortinget desember 2023. Dette skal skje både gjennom økt aktivitet, kapasitet og økonomisk prioritering.

Tilbud svekkes generelt sett. De snevres inn, og til slutt skal vi kun jobbe med akutte kriser. Dette er en retning vi ser i dagens utvikling hvor det forebyggende perspektivet er ganske fraværende. 

Dette er OUS’ julegave til befolkningen når de skal behandle dette i styremøtet 19. desember.

Vi oppfordrer styret i Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus HF til å revurdere de foreslåtte kuttene og sikre at psykisk helsevern styrkes og ikke svekkes. Dette er en investering i enkeltmenneskers livskvalitet, i familiers trygghet og i samfunnets fremtidige robusthet. Hvis vi virkelig mener at psykisk helse er like viktig som fysisk helse, må vi handle deretter – nå.