Du er sjefen. Det er ditt ansvar at kvaliteten på sykehjemmene i Tromsø er i tråd med lover og forskrifter
Sykehjemmet er en arbeidsplass. Lovens formål er å sikre at vi har en helsefremmende arbeidsplass og en meningsfylt arbeidssituasjon.
Dette er et åpent brev til helsesjefen i Tromsø kommune, Magne Nicolaisen, fra sykehjemssykepleiere i kommunen:
25. september uttalte du til avisen iTromsø [krever abonnement] at det er vi «på gulvet» som selv må finne ut av hva «vi skal gjøre mindre av».
Kvalitet i sykehjem er ikke en individuell vurdering.
Kvalitet på sykehjemstjenester er regulert av lover og forskrifter. Hvordan et sykehjem skal utformes og driftes, fremgår av sykehjemsforskriften og helse- og omsorgstjenesteloven. Hvordan helsetjenesten skal oppleves av mottakerne, fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven, og hvordan vi som helsepersonell skal utøve helsehjelpen, fremgår av helsepersonelloven.
Videre fremgår det av helsepersonelloven at vi som yter helsehjelp, skal gjøre dette på en kunnskapsbasert måte, og kunnskapsbasert praksis forholder seg til den nyeste og oppdaterte kunnskapen vi har. I Norge samler vi gjerne denne typen kunnskap i faglige nasjonale retningslinjer, kunnskapsoppsummeringer og veiledere. Målet med nasjonale retningslinjer er å løsrive kvaliteten på helsehjelpen fra å være avhengig av enkeltindivider og derav redusere ulikhet i helsetjenester. Dette handler som grunnleggende pasientsikkerhet og er det motsatte av å be oss selv finne ut av hva vi skal gjøre mindre av.
De siste ukene har vi fått løpende informasjon fra deg og seksjonen om hvordan økonomien krever at vi reduserer kvaliteten på våre tjenester. Blant annet har dere gitt oss beskjed om at fravær som blir kjent på morgenen, ikke skal erstattes, og vi må i kommende turnusplan redusere grunnbemanningen vår. Dere har bestemt at overtid ikke er lov med mindre «liv står på spill», og vi får ikke lenger lov til å bruke overtid til journalføring. Vi må utsette journalføringen til dagen etter – eller korte ned dokumentasjonen. Aller mest oppfordrer dere oss til å benytte oss av seksjonens «trafikklysmodell».
«Trafikklysmodellen» til seksjon for sykehjem er en oversikt over hva vi skal forsømme og prioritere ved ulike bemanningssituasjoner. Ved grønn bemanning (alle på jobb) skal vi ha ordinær drift ved avdelingen. Ved sykdom skal vi gå over i «gul» og «rød» fase ut ifra antallet syke ansatte. I disse fasene skal vi forsømme pasientene på ulike måter. Allerede i dag har vi ofte «gule vakter» med innslag av forsømmelser fra «rød fase». Med ujevne mellomrom har vi fulle «røde» vakter. La oss se på denne oppfordringen i lys av pasientsikkerhet.
«Gul fase» oppstår når én ansatt er syk. Vi skal da prioritere det dere beskriver som «beboernes behov, oppfølging av dårlige pasienter og viktige timeavtaler for behandling og undersøkelser». Vi skal samtidig forsømme pasientenes behov ved å «redusere dusjing, vurdere om pårørendesamtaler skal utsettes, vurdere trivselstiltak, aktivitet og unnlate arbeid som ikke er pasientrettet». Som sykehjemssykepleiere kan vi med en gang informere deg om at beboernes behov ikke kan ivaretas i gul fase. Basale behov er ikke de eneste behov vi mennesker har, og alle våre pasienter er så dårlige at de har fått innvilget døgnkontinuerlige helsetjenester.
«Rød fase» oppstår når flere ansatte er syke, eller vi har økt pleietyngde. Her ber dere oss om å prioritere «dårlige pasienter», og daglig stell skal reduseres til «ansikt, hender og underliv». Pasientene skal ikke få komme opp av sengen, og vi skal utelukkende endre deres liggestilling. Vi skal gi pasientene medisiner og mat, men avlyse eksterne timeavtaler (sykehus, øyeleger og tannleger). Pårørendesamtaler skal avlyses, aktiviteter skal utgå, og all daglig drift som ikke er pasientrettet, skal forsømmes. Spesifikt skriver dere at vi ikke skal ta «skyllerom, lager og lintøy». For oss som jobber på sykehjem, får vi jo ståpels av å lese at vi skal forsømme basale smittevernrutiner.
Vi vet at sykefraværet ved byens sykehjem allerede er høyt. I sammenlikningsrapporten mellom Elvegata omsorgssenter og Mortensnes sykehjem står det at en omstillingsprosess må ta høyde for enda høyere sykefravær. Men nå skal vi ikke ha mulighet til innleie og overtid uten at «det står om liv» og heller drifte sykehjemmene i «gul» og «rød» fase. Med andre ord: Dere planlegger for «gul» og «rød» drift på byens sykehjem. Dette er en omstillingsstrategi som vi mener utgjør en alvorlig trussel mot pasientsikkerheten.
Pasientsikkerhet handler om at pasienter ikke skal utsettes for unødig risiko eller skade som følge av kvaliteten på helsetjenesten. Ved å planlegge for «gul» og «rød» drift oppfordrer Tromsø kommune til at vi ikke lenger skal tilby pasientene våre den helsehjelpen de er innvilget av forvaltningen og ber oss avvike fra lovverk og kunnskapsbasert praksis. Pasientenes rettsvern blir også truet ved dårligere dokumentasjon, potensielt fravær av dokumentasjon og risikoen ved at vi ikke får tid til å gjøre det formelle forarbeidet før eventuell tvang. Dette er tidkrevende arbeid som ikke er direkte pasientnært, men som må komme forut for direkte pasientrettet arbeid.
Listen over mulige risiko og skader som kan oppstå av «gul» og «rød», fase er lang. I dette brevet skal vi fokusere på økt liggetid. For i både i «gul» og «rød» fase vil pasientenes liggetid bli lang. I praksis blir de sengeliggende.
Lengre liggetid øker risikoen for utvikling av trykksår. Trykksår er en irreversibel skade som følge av nedsatt blodsirkulasjon til hud- og vevsområder. For skrøpelige eldre er kroppens reservekapasitet begrenset og kanskje helt oppbrukt, og et trykksår kan raskt utvikle seg til å bli åpne sår inntil beinet, nekrotisk vev og opplagt være en inngangsport for blodforgiftning. I denne forbindelse vil vi også nevne at å spare penger ved å la pasienter utvikle trykksår er dårlig butikk. Bandasjene vi må bruke i disse situasjonene, koster gjerne opp mot 2000 kroner for fem stykker, og pasientene må snus hver andre time og endre sittestilling i stol hver 10.–30. minutt.
Vi vet at også at langvarig sengeleie har negativ effekt på respirasjonssystemet. For pasienter med lungesykdommer vil langvarig sengeleie kunne medføre slimstagnasjon med risiko for bakteriell lungebetennelse. Lungebetennelse for lungesyke kan for noen gi en irreversibel forverring av den opprinnelige sykdommen og mulig fremskyndet død. De sykeste vil kunne dø av selve lungebetennelsen eller få et sykdomsbilde som krever fastvakt.
Vi vet at lengre sengeleie enn vanlig også kan medføre vedvarende funksjonsfall. For sykehjemspasienter med dårlig gangfunksjon kan selv bare noen dager i seng være nok til at gangfunksjonen forsvinner. De blir avhengig av rullestol. For pasienter med muskelspastisitet kan muskelspasmene øke og smertene bli så store at de trenger økning i smertelindring. For pasientene som har kontrakturer etter hjerneslag, vil kontrakturene kunne forverres. Listen over risiko og skader er med andre ord omfattende.
Vi vil til slutt nevne at langvarig sengeleie betyr isolasjon på rommet. Dette rammer pasientene våre både fysisk og psykisk. Flere pasienter har ikke verbalt språk eller mulighet til å bevege seg. De kan ikke ringe på om de trenger hjelp og er avhengige at vi ser dem for å fange opp hvordan de har det. Isolasjon på rommet vil frata dem muligheten til å oppdaget om de trenger hjelp.
Helsesjef Magne Nicolaisen, det er en umenneskelig situasjon å sette et annet menneske i.
Vi mener derfor at omstillingsprosessen må verne om pasientnære stillinger. Vi mener at det er din eneste mulighet for å unngå at prosessen blir en trussel mot pasientsikkerheten. Bemanning på et sykehjem må forstås ut ifra antallet pasienter, aktivitetsnivå, døgnrytmeplaner, behov for kompetanse og kompetansesammensetning.
Vi vil til slutt minne deg på at sykehjemmet også er en arbeidsplass. Omstillingsprosessen og de ulike fasene må også ivareta arbeidsmiljøloven. Lovens formål er å sikre at vi har en helsefremmende arbeidsplass og en meningsfylt arbeidssituasjon.
Husk, Magne, at det er du som er helsesjefen. At kvaliteten på sykehjemmene i Tromsø er i tråd med lover og forskrifter, er ditt ansvar. Du får selv finne ut av hva vi skal «gjøre mindre av». For vi som jobber «på gulvet», har til nå faktisk ikke hatt tid til å gjøre noe annet enn livsviktige oppgaver.
Innlegget ble først publisert i iTromsø.
Slik svarer helsesjefen i Tromsø:
5 Kommentarer
Helt sjokkerende og totalt uakseptabelt, hårreisende!!!!!
Mai-Britt Lynum
,Først vil jeg rose sykepleierne som skrev til ansvarlig sjef i helsetjenesten i Tromsø. Dere er modig som tør si i fra og ansvarliggjøre de som er satt til å lede helsetjenesten til eldre i kommunen. Som pensjonist ser jeg med forferdelse hvordan helsehjelpen til oss blir om 20 år slik som ansvarlige ledere reduserer kostnader. Dette kommer til å gå utover menneskelige grunnleggende behov. Selv dyrevelferden i Norge er bedre enn de planene som helsefaglige ledere lager for å spare penger.
Ingun
,Dette er skremmende lesing
Skjønner godt sykefraværet blir høyt
Øk grunnbemanningen og reduser noen byråkratistillinger i administrasjon som ikke gir slike fatale konsekvenser
Astrid Arnesen Hug
,All honnør til sykepleierne ved Mortensnes sykehjem som stiller kommunens helsesjef til ansvar. Men du verden så ynkelig han svarer. Dagens sykehjemsdrift preges ikke av sløsing, men klarer seg takket være ansvarsfulle, faglige flinke og modige helsearbeidere. Daglig vanskelige valg, egentlig umulige, for når noe velges - velges noe bort. Sykehjem er hjem for våre eldste og mest skrøpelige medborgere som fortjener et verdig dagligliv. Pasientnære helsearbeidere løper "på gulvet", mistenker at stadig større administrasjon sitter desto stillere i sine stoler, fra sistnevnte gruppe hører vi sjelden om sparetiltak.
Jane Hermstad
,Ansvaret ligger hos politikerne og det er de og ledelsen nær de i sektoren som tydeligvis ikke har lykkes med å presse sentrale politikere i kampen om økonomiske midler.
Når en utenlandsk modell for økonomisk drift som i utgangspunktet er tiltenkt bedrifter som selger ting blir helt misforstått og malplassert så må det "gå den veien høna sparker". NPM har kvalitative mål og passer tydeligvis ikke inn i en kvalitativ tilnærming av mennesker og verdigheten vi har i kraft av å være mennesker. Slik som vi kan forstå menneskerettigheter ut fra WHO. Det er greit å prøve seg men innlegget her viser at god faglig argumentasjon er viktig og helt klart viser helsetoppen hvor "skapet må stå". Godt jobba kjære kollegaer, modig, støtt og sammen.