Høyskoler og universiteter vil senke kravene til praksis

«Det vil være en umulighet å innfri dette.»

«Her har vi ikke mulighet til å imøtegå kravene i EU-direktivet og i forskriften.»

«Det er ikke mulig at alle studenter får praksis innen dette feltet.»

Slik svarer utdanningsinstitusjoner om hvorvidt alle sykepleierstudenter hos dem får praksis innen svangerskaps-/barselomsorg og barnesykepleie/pediatri slik regelverket krever.

I en spørreundersøkelse om praksis som Sykepleien nylig har gjennomført, oppgir færre enn to av ti nyutdannede at de har hatt praksis innen svangerskaps-/barselomsorg. Enda færre har hatt praksis innen barnesykepleie/pediatri.

Ifølge dagens regelverk skal alle sykepleierstudenter innom syv ulike praksisområder, men som sitatene overfor indikerer, sliter flere utdanningsinstitusjoner med å oppfylle kravene.

Sykepleien har henvendt seg til utdanningene med spørsmål om hvordan de løser praksiskravet om praksis innen områdene svangerskaps-/barselomsorg og barnesykepleie/pediatri.

Leder for institutt for sykepleie ved VID Vitenskapelige Høgskole, Anita Lyssand, svarer for eksempel slik:

– Vi har tilbud om praksis innen disse fagområdene, men alle studenter får ikke dette tilbudet. Det vil være en umulighet å innfri dette. Det er ikke tilstrekkelig med praksissteder innen disse fagområdene, og andre studentgrupper (for eksempel jordmor, videreutdanning i pediatri og leger i spesialisering) bør prioriteres til de plassene som finnes.

Situasjonsbeskrivelsen minner om den som gis av Ragnhild Sand Kalkvik, seniorrådgiver ved Fakultet for medisin og helsevitenskap på NTNU:

– NTNU har tilgang til altfor få praksisplasser innen svangerskaps-/barselomsorg og barnesykepleie/pediatri i forhold til hvor store kull som tas opp til bachelor i sykepleie, så det er ikke mulig at alle studenter får praksis innen dette feltet. Dessuten må studenter på master i jordmorfag og master i spesialsykepleie, studieretning barnesykepleie, prioriteres fremfor bachelorstudenter.

Krevende krav

Spørsmålene fra Sykepleien til ledelsen ved alle institusjoner som tilbyr bachelorutdanning i sykepleie, viser at det jobbes mye og til dels kreativt.

Enkelte skriver at de har klart å etablere et godt praksistilbud for alle sine studenter, mens andre rapporterer om store utfordringer. I noen tilfeller beskrives de altså som uoverkommelige.

En skrikende og økende sykepleiermangel gjør at mange har tatt til orde for å øke antallet studieplasser, men som viseinstituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, Else Cathrine Lütcherath Rustad, påpeker i sitt svar til Sykepleien:

– Den største utfordringen for å utdanne flere er mangel på praksisplasser.

– Utdanningsinstitusjonene får i oppdrag å utdanne stadig flere studenter. Samtidig mangler vi praksisplasser, skriver direktør ved fakultet for sykepleiere og helsevitenskap ved Nord universitet, Bjarte Toftaker.

Fra Universitetet i Agder svarer instituttleder Mariann Fossum ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap at de der klarer å oppfylle kravene i EU-direktivet og forskriften, men at det er krevende.

– Både kvalitet og antall uker i direkte praksis med pasientkontakt er krevende, skriver hun og peker på at belastningene på praksisplassene både i kommunen og på sykehusene er store.

– Sykepleiermangelen begynner og merkes i kommunene og ved sykehusene, og mangelen bidrar til å forverre situasjonen.

– Til tross for tiltak i samarbeid med praksisfeltet for å etablere flere og kvalitativt gode praksisplasser, gjør stadige endringer i helsetjenestene at det hele tiden må brukes ressurser på å etablere nye praksisplasser. Det kan for eksempel være at døgnplasser legges ned, skriver Kalkvik ved NTNU.

Løsningsorienterte

Flere av utdanningsinstitusjonene forteller om hvordan de anstrenger seg for å forsøke å oppfylle praksiskravene og gi sine studenter et best mulig grunnlag.

Høgskulen på Vestlandet har for eksempel utviklet et eget digitalt undervisningsmateriell der man har filmet en simulert fødsel ved simuleringsarenaen i Bergen.

– Flere campus tilbyr også supplerende simuleringsøvelser, blant annet i barselstell og kommunikasjon med barn, skriver viseinstituttleder Rustad til Sykepleien.

Skolen etablerer nå også et prosjekt hvor man skal se på muligheten for å omorganisere de medisinske og kirurgiske praksisperiodene.

Ved NTNU blir utfordringene med å skaffe praksisplasser innen svangerskaps-/barselomsorg og barnesykepleie/pediatri kompensert gjennom blant annet ekstra teoriundervisning og simulering, forteller seniorrådgiver Kalkvik.

– Eksempelvis blir praksis erstattet med noe vi kaller for barneuker, hvor studentene jobber i prosjekt. De intervjuer sykepleiere på barneavdelingene og lager postere, oppdaterer seg faglig og har fremlegg.

Ved VID Vitenskapelige Høgskole har man i større grad tatt i bruk praksis ved poliklinikker og simulering. Anita Lyssand forteller dessuten om gode erfaringer med bruk av kombinerte stillinger som ifølge henne styrker samarbeidet mellom utdanning og praksisfelt.

Det er også flere forskningsprosjekter knyttet til dette, deriblant et bredt samarbeid mellom en rekke utdanningsinstitusjoner og kommuner der man ser på tiltak for å styrke og videreutvikle sykehjem som læringsarena. VID deltar også i et samarbeidsprosjekt for å øke den pedagogiske veiledningskompetansen hos ulike profesjoner i sykehusene.

Ved Nord universitet har man iverksatt et prosjekt kalt Nye samhandlingsmodeller for praksisstudier.

– Her tester vi ut en tospannmodell innen hjemmetjeneste, som har ført til flere praksisplasser, forteller Bjarte Toftaker.

Modellen tester også å la studenter i kommunal helsetjeneste følge brukere i større grad enn å ha en fast tilhørighet, noe som også skal ha bidratt til en økning av antall praksisplasser.

Studieleder for bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Molde, Tone Hegdal, forteller at de der benytter såkalt prosjektpraksis for emner der det er vanskelig å skaffe nok plasser.

– Her settes studenter i grupper for å innhente informasjon på gitte problemstillinger. De må gå ut i praksisfeltet for å intervjue, samle data og har både skriftlig og muntlig presentasjon i etterkant, skriver hun.

Vil ha mindre praksis og mer simulering

Utdanningsinstitusjonene virker skjønt enige om at dagens krav om at minst halvparten av sykepleierutdanningen skal ta form av klinisk undervisning, er modent for revidering. De aller fleste mener også at det bør gis rom for mer bruk av simulering og ferdighetstrening.

– Vi ser gjerne at praksisforberedende undervisning og simulering blir del av det som regnes som praksis, skriver for eksempel Laila Arnesdatter Hopstock, som leder for institutt for helse- og omsorgsfag ved Universitetet i Tromsø.

– Denne type undervisning er mer målfokusert enn praksis, mener hun.

– På denne måten kan vi sikre at alle sykepleiestudenter oppnår erfaring med for eksempel akutte tilstander eller krevende kommunikasjonsutfordringer. Det er ikke gitt at sykepleiestudenter erfarer slike læringssituasjoner i løpet av praksisperiodene.

– Kravet om 50 prosent direkte praksis kunne med fordel vært justert, slik at det åpner for andre måter å tilegne seg læringsutbyttene, for eksempel simulering, skriver instituttleder Mariann Fossum ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder.

– Den høye andelen praksisstudier totalt er det mest utfordrende med EU-direktivet, skriver Ragnhild Sand Kalkvik ved NTNU.

– Det bør være viktigere hva studentene lærer i studiet enn å presisere nøyaktig hvor de skal lære det. Andelen av praksis totalt i utdanningen kunne vært rundt 40 prosent og erstattet med mer simulering.

Også Høgskulen på Vestlandet mener kravet om 50 prosent praksis bør endres, og at deler av praksis kan erstattes av simulering og ferdighetstrening.

– Vi har gode erfaringer med dette fra pandemien, og vi mener at det kan gi minst like god og i en del tilfeller bedre læring for studentene, skriver Else Cathrine Lütcherath Rustad.