500 ekstra studieplasser på sykepleie ble ikke fylt opp

Sykepleiermangelen har lenge vært spådd å øke av Statistisk sentralbyrå. I årets rapport anslår de at Norge vil kunne mangle rundt 30 000 sykepleiere i 2040, med mindre utdanningen øker.

Høsten 2022 skulle det derfor komme 500 nye studieplasser, både bachelor- og spesialsykepleierplasser. Ifølge nettavisen Khrono ble 200 plasser betalt av utdanningsinstitusjonene selv, mens 300 skulle få friske midler tildelt fra regjeringen.

Verken Kunnskapsdepartementet (KD) eller Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) kan svare på hvor mange av de 500 plassene som gikk til bachelor- og hvor mange som gikk til spesialsykepleierutdanningene.

Men det de vet, er at satsingen ikke kom helt i mål:

– Det viste seg at det bare startet 85 flere bachelorstudenter høsten 2022 enn året før, bekrefter Nikolas Dale Skjerping hos HK-dir, etter at Samordna opptak den 14. mars i år kom med de endelige oppmøtetallene som inkluderte vårsemesteret også.

HK-dir har ikke tall for spesialsykepleierutdanningene og kan derfor ikke svare på hvor mange som møtte til disse utdanningene sammenliknet med 2021. Forklaringen er at dette er lokale opptak som gjøres av den enkelte institusjon.

– Ikke økt i tråd med forventningene

– Vi registrerer at opptaket ved sykepleierutdanningene i 2022 for de fleste institusjonene ikke er økt i tråd med forventningene, innrømmer statssekretær Oddmund Hoel i KD på e-post til Sykepleien.

– For flere institusjoner er avviket så stort at det synes svært tvilsomt at opptaket gir grunnlag for å møte forventningene til økt studiepoeng- og kandidatproduksjon, fortsetter han.

– Hva antar du er årsaken til at dere ikke kom helt i mål med satsingen?

– Det kan være ulike grunner som kan påvirke opptaket. For eksempel ansettelsesprosesser, tilgangen på praksisplasser i tjenestene, implementering av nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning fra 2020 og studentenes oppmøte.

– Vi har derfor i tildelingsbrevene til universiteter og høyskoler vært tydelige på at vi forventer at resultatene om økt utdanningskapasitet innfris, skriver Hoel.

Han opplyser at de også har gitt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i oppdrag å gjennomgå utviklingen i opptak, gjennomføring og kandidatproduksjon for sykepleier- og spesialsykepleierutdanningene.

– Praksisplasser er en av flaskehalsene

Men hvor hadde regjeringen tenkt at alle de 500 skulle få praksis? Kapasiteten for praksisplasser er allerede sprengt, meldes det fra utdanningsinstitusjonene.

– Vi vet at det er et stort behov for helsepersonell fremover, og praksisplasser er en av flaskehalsene for å utdanne flere, medgir Oddmund Hoel i KD.

Han peker på at regjeringen og KS i høst inngikk en samarbeidsavtale for å få flere praksisplasser i kommunene.

Men det fulgte ingen ekstra midler med denne samarbeidsavtalen. Det var kun de 300 ekstra studieplassene som skulle opprettes etter vedtak i Stortinget, som fikk ekstra finansiering. Den skulle inkludere utdanningsinstitusjonenes kostnader for å gjennomføre praksisundervisning.

Hoel legger til at det foregår flere prosesser der det vil være naturlig å se på problemstillingen om praksis; I arbeidet med stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene, gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og i oppfølgingen av NOU-en som Helsepersonellkommisjonen leverte i februar.

Ingen har overordnet tilsynsmyndighet

– Hvem har ansvaret for å påse at praksisplassene i sykepleierutdanningen er relevante?

Sykepleien spør KD og får svar fra kommunikasjonsavdelingen på e-post:

– Hvilke praksisplasser som er relevante for det læringsutbyttet som studentene skal oppnå, er et spørsmål som må avklares mellom utdanningsinstitusjonene og helse- og omsorgstjenestene.

Universiteter og høyskoler er nemlig de ansvarlige for utdanningen og for at læringsaktivitetene bidrar til at studentene kan oppnå læringsutbyttet som er fastsatt for utdanningen, mens helse- og omsorgstjenestene har et ansvar for å bidra til utdanning av helsepersonell, blant annet gjennom praksisplasser og veiledning av studenter.

50 millioner for å dekke bo- og reiseutgifter

For å bidra til flere praksisplasser, meldte regjeringen i høst at den ville gi 50 millioner kroner til å dekke reise- og boutgifter til helse- og sosialfagsstudenter som får praksisplass langt fra campus. Tanken er at dette vil hjelpe på når man må ta i bruk flere praksisplasser som ligger langt fra campus.

Men de pengene var kun en engangssum.

– Hvorfor det, studentene har vel denne utgiften hvert år?

Audun Digerud, avdelingsdirektør i KD, svarer på e-post:

– Det er fordi summen ble tatt fra midler som opprinnelig var tenkt utlyst til ordningen for praksispiloter i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Utdanningsinstitusjonene skal rapportere på bruken første gang i februar 2023, og deretter i februar 2024. Hvis tiltaket har hatt effekt, vil en eventuell videreføring av midler bli behandlet i ordinære budsjettprosesser.

Mye vi ikke vet

• Ingen vet altså hvor mange av de 500 ekstra utdanningsplassene på sykepleie for 2022 som er bachelor- og spesialsykepleierutdanninger.
• Ingen vet hvor mange flere sykepleierstudenter innen spesialsykepleierutdanningene som møtte i 2022 sammenliknet med 2021.
• Kunnskapsdepartementet har ingen detaljert oversikt over utdanningsinstitusjonenes tilgang på praksisplasser.
• Det er heller ingen som fører et overordnet tilsyn med om praksisplassene er relevante.
• Ingen vet om dekningen av bo- og reiseutgifter til de som får praksisplass langt fra campus, blir videreført.

97 millioner til ulike praksispiloter

I 2020 delte Diku (nå HK-dir) ut 97 millioner kroner til 12 praksisprosjekter. De skulle gi bedre praksis i kommunene for studenter på helse- og sosialfag.

Åtte universitet og høyskoler fikk midler.

Les i lenkene under mer om prosjektene i kommunene som fikk slike midler for å forbedre praksis, i Namsos, Bodø og Hammerfest: