Mener kravet om 50 prosent praksis er gammeldags

– Det største problemet med EU-direktivet er at det sier at sykepleierstudenter skal ha minst 50 prosent praksis. Vi har ikke nok praksisplasser til det, og får heller ikke nok tid til teoriundervisning. Dermed får ikke studentene det de trenger, verken av teori, simulering eller praksis, sier professor Marit Kirkevold.

Hun leder både Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Oslomet og forskerskolen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Muni-Health-Care.

To regelverk styrer praksis

I Norge er praksisen i sykepleierutdanningen organisert etter to regelverk: Forskriften om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen og et EU-direktiv fra 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Mens forskriften ramser opp hvilken type praksis sykepleierstudentene skal ha, sier EU-direktivet hvor mye av utdanningen som skal være klinisk praksis.

Formålet med direktivet er å bidra til fri bevegelighet for arbeidstakere og tjenesteytere i hele EØS-området.

Krever minst 2300 timer praksis

I den norske oversettelsen av EU-direktivet står dette: 

«Utdanning av sykepleiere med ansvar for alminnelig sykepleie skal omfatte minst tre års studium eller 4600 timer med teoretisk og klinisk opplæring, der varigheten av den teoretiske utdanningen utgjør minst en tredjedel og varigheten av den kliniske utdanningen minst halvparten av den samlede utdanningens minimumsvarighet.»

Det vil si at minimumskravet er 2300 timer praksis, uansett hvor lang sykepleierutdanning hvert enkelt land har, som er tre år eller mer.

– I Danmark er sykepleierutdanningen på tre og et halvt år, det bør vi også ha. Island har fire år, som USA. Det er klart at man da har større muligheter til både å møte EU-direktivets krav og sikre tilstrekkelig teori og simulering, sier Kirkevold.

– Ingen forskning bak EU-direktivet

EU-direktivet er strengt: Ikke noe av praksisen kan erstattes av simulering, ferdighetstrening eller andre læringsformer på studiestedet.

– Dette er en meget uheldig begrensning i dagens sykepleierutdanning. Forskning viser at simulering og ferdighetstrening er gode læringsmetoder som kan gjøre de pasientnære praksisstudiene mer effektive, sier Kirkevold.

– Det er imidlertid ingen forskning som sier at 50 prosent praksis er nødvendig, påpeker hun.

– Speiler gårsdagens helsevesen

Dessuten mener Kirkevold at direktivet er foreldet og gammeldags.

– EU-direktivet ble innført i sin tid for å sikre en harmonisering av sykepleierutdanningene i EU. I mange land var sykepleierutdanningen mye mer yrkesrettet og ikke plassert innenfor høyere utdanning.

Kirkevold antar at en beveggrunn for EU-direktivet var å heve teorikravet, samtidig som en opprettholdt den kliniske innretningen på sykepleierutdanningen.

– Helsetjenesten endret karakter. Mye av behandlingen og oppfølgingen av pasienter foregår nå utenfor sykehuset. Likevel kreves det at en betydelig del av praksis skal gjennomføres i spesialisthelsetjenesten.

Dette mener Kirkevold er problematisk. Sykepleierstudentene i praksis i spesialisthelsetjenesten havner ofte på svært spesialiserte avdelinger. Der kan det i noen tilfeller være vanskelig å oppnå læringsutbyttene.

– Fordi bachelorutdanningen er en generalistutdanning, er det mer generelle ting de skal lære. Men generelle medisinske og kirurgiske avdelinger har ikke tilstrekkelig med praksisplasser.

– Det viser bare at forskriftskravene og EU-direktivet speiler gårsdagens helsevesen. Da foregikk nemlig mye av behandlingen på sykehus hvor pasienter var over tid.

Akkurat denne utviklingen mener Kirkevold at regelverket rundt praksis ikke speiler i tilstrekkelig grad.

Mindre praksis og mer simulering

I Sykepleiens undersøkelse om praksis mener 37 prosent av lærerne at det bør være tillatt med mindre praksis. Bare 7 prosent av veilederne og 10 prosent av de nyutdannede sykepleierne mener det samme.

Marit Kirkevold presiserer at praksis er kjempeviktig.

– Men slik det er nå, styrer kvantitet, ikke kvalitet. Kvaliteten på praksis varierer stort fordi vi har en overbelastet helsetjeneste og sykepleiere som er kjempebelastet.

Hun mener løsningen er å jobbe for å fri sykepleierutdanningen fra EU-direktivets åk, altså å åpne for mindre praksis og mer simulering.

– Har dere i utdanningssektoren gjort noe for å få til det?

– Vi kan ikke gjøre noe annet enn å melde det opp i vårt system, og jeg føler faktisk at Kunnskapsdepartementet hører på oss.

Kunnskapsdepartementet jobber med saken

Kunnskapsdepartementet opplyser til Sykepleien at de er i dialog med andre europeiske land for å se på mulighetene for endringer i yrkeskvalifikasjonsdirektivet slik at utdanningsinstitusjonene i større grad kan benytte simulering som erstatning for deler av praksisstudiene.

– Hvor langt har dere kommet, og når kan det eventuelt bli en endring?

Audun Digerud, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, svarer på e-post:

– Dialogen tar utgangspunkt i felles behov for minimumskrav for sykepleierutdanning som kan fungere i hele EØS-området, og som gir bedre sykepleierutdanning og pasientsikkerhet. Arbeidet er langsiktig, og et eventuelt endringsdirektiv er ikke nært forestående.

Simulering kan være bedre enn praksis

Marit Kirkevold er en god representant for gruppen som utgjorde lærerne i Sykepleiens undersøkelse om praksis:

Tre av fire lærere (75 prosent) synes det er greit eller i noen tilfeller greit å erstatte deler av praksis med simulering dersom det er vanskelig å finne nok praksisplasser.

Blant nyutdannede sykepleiere var tilsvarende tall 42 prosent, og blant veilederne var tallet 47 prosent.

– Er det områder hvor klinisk praksis med fordel kunne vært byttet ut med simulering eller ferdighetstrening?

– Ja, vi har jo mye simulering og ferdighetstrening allerede, i tillegg til de 50 prosentene. Studentene bør ikke øve på pasienter før det grunnleggende er på plass. Derfor er ulike generelle ferdigheter godt egnet, sier Kirkevold.

Hun nevner også at tverrprofesjonelt samarbeid kan være vanskelig å få til ute i praksis, og derfor kan det også være en god kandidat for simulering.

Mange mangler forskriftsmessige praksisarenaer

I Sykepleiens undersøkelse har færre enn to av ti nyutdannede sykepleiere hatt praksis innen barnesykepleie og svangerskaps- og barselomsorg, slik forskriften krever.

– Hva tenker du om det?

– Helsetjenestene var tidligere en hospitalstjeneste, mens de nå har blitt spredt mye mer utover til poliklinikker, hjemmesykehus og i den kommunale helsetjenesten.

– Er det mange nok syke barn?

– Ja, men de er ikke nødvendigvis så akutt syke at de er på sykehus.

Savner en ny finansieringsordning

Marit Kirkevold mener også at finansieringsordningen rundt praksisstudiene tilhører en annen tid og er overmoden for en fornyelse.

– Pengene bør følge studentene og ikke gå direkte til praksisfeltet, slik det nå er i spesialisthelsetjenesten.

– Hvorfor det?

– Kravene til sykepleierutdanningen øker, mens finansieringen står stille. Kommunehelsetjenesten får for eksempel ingenting for å ta imot studenter, mens spesialisthelsetjenesten får noe, men det er ikke øremerkede midler.

Kirkevold har mer sansen for finansieringssystemet til lærerstudentene.

– Der går pengene til universitetene, som så kjøper de tjenestene de trenger i praksis. Videre får også praksisveilederne honorar for å veilede lærerstudenter.

– Når budsjettene i praksisfeltet for sykepleierstudentene kuttes, blir det en ekstraoppgave å ta imot studenter, og dermed lite kontinuitet i hvem som veileder studentene.

Kirkevold hevder at hvis utdanningene betalte for praksisplassene, kunne de også stilt krav til dem som tilbyr praksisplasser:

– Vi kunne sagt at de må bruke midlene til å legge til rette for god praksis, blant annet gjennom å gi praksisveilederne veilederutdanning og ved å frigjøre tid til veiledning av studenter.

Kunnskapsdepartementet unngår å svare

Sykepleien legger frem forslaget til Marit Kirkevold for Kunnskapsdepartementet sammen med et par spørsmål:

– Er dere åpne for å endre finansieringsmodellen til praksis for sykepleierstudenter? Kan det i så fall komme en endring her i løpet av nærmeste fremtid?

Avdelingsdirektør Audun Digerud svarer på e-post:

«Regjeringen vil omtale praksisundervisning i ulike utdanninger i profesjonsmeldingen. Veiledning av studenter i praksis, inkludert veilederkompetanse, er viktig for kvalitet i praksis og er et tema som vil omtales i meldingen.»

Profesjonsmeldingen kommer i 2024.