– Sykepleiespesialisters rettigheter og ansvar må utredes
– En utredning bør ha spesielt søkelys på om sykepleiere med spesialistgodkjenning skal kunne forskrive legemidler. En slik rettighet vil gi pasienter i distriktene bedre tjenester, mener innleggsforfatterne i sitt innspill til helsepersonellkommisjonen.
En aldrende befolkning og flere pasienter med komplekse helseutfordringer, har behov for pleie, behandling og oppfølging. Og en knapphet på helsepersonell, særlig sykepleiere og fastleger, utfordrer helsetjenestene.
Samtidig har helsetjenestene blitt mer avansert og spesialisert, og en rekke oppgaver som tidligere lå til spesialisthelsetjenesten, desentraliseres til kommunene.
Norge har store geografiske ulikheter både når det gjelder tilgang til helsetjenester og helsepersonell. Dette fører til at muligheten for å utvikle pasientsikre, effektive og innovative helsetjenester – som imøtekommer pasientenes helhetlige behov for helsehjelp – har store lokale variasjoner.
Nye sykepleierroller
I Norge har vi fått nasjonale retningslinjer for flere spesialiserte sykepleieprofesjoner (ABIOK) og avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKS).
Nylig fikk de første sykepleierne spesialistgodkjenning, noe som åpner for utvikling av nye sykepleierroller og etablering av innovative tjenestemodeller. Dette er allerede under utprøving flere steder.
Drammen, Sandefjord og Notodden kommuner har, for eksempel, etablert ulike former for AKS-ledede sykepleietjenester rettet mot pasienter i hjemmetjeneste og sykehjem med behov for helhetlig tilnærming og tett oppfølging.
Legger til rette for utprøving
Ifølge helsepersonelloven §4 skal helsepersonell «innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell».
Spesialistgodkjenning for avanserte sykepleieprofesjoner (sykepleiespesialister) legger til rette for utprøving av nye former for samarbeid, oppgavedeling og oppgavegliding mellom profesjonene som pasientene møter.
Det mangler imidlertid en kunnskapsutredning om hvordan sykepleiere med spesialistgodkjenning skal innrette seg i henhold til sine kvalifikasjoner, hvordan oppgaver skal fordeles og hvordan samarbeidet med annet kvalifisert personell skal foregå.
Etterspør kunnskapsutredning
Kompetanseområdene er forskriftsfestet i de nasjonale retningslinjene, men det gis ingen føringer for hvordan denne kompetansen skal utnyttes. Sykepleiespesialister har eksistert i flere år internasjonalt (se for eksempel Guidelines on Advanced Practice Nursing og Guidelines on prescriptive authority for nurses).
Det finnes mye forskning både på effektene av innføringen av slike stillinger, og på ulike funksjoner sykepleiespesialistene kan fylle. Denne evidensbaserte kunnskapen bør være overførbar til norske forhold. Vi etterspør med dette derfor en kunnskapsutredning knyttet til sykepleiespesialistenes rolle og funksjon innen helsetjenesten.
Begrenset rekvireringsrett
I henhold til helsepersonelloven § 11 kan departementet i forskrift bestemme at annet helsepersonell (enn leger og tannleger) med autorisasjon eller lisens kan få begrenset rekvireringsrett.
En slik rettighet til sykepleiespesialister vil innebære at pasienter i distriktene vil få mer tilgjengelige og effektive tjenester idet sykepleierne er tett på pasienten. Et konkret eksempel på hvordan dette kan foregå, foreligger allerede i Notodden kommune. Der viser forskrivning av legemidler av sykepleiespesialister viser positive erfaringer.
For å sikre forsvarlig tilbud til alle bør man derfor spesifikt gjøre en kunnskapsutredning knyttet til rettigheter og med spesielt søkelys på forskrivning av legemidler av sykepleiere med spesialistgodkjenning. Dette er oppgavedeling som treffer nærmest pasienten og som er særskilt viktig i utvikling av gode helsetjenester i distriktene.
0 Kommentarer