Annenrangs medborgere

Før jul kom rapporten " Årbok om menneskerettigheter i Norge 2013 " som slår fast at det er flere brudd på menneskerettighetene i norske sykehjem. Det var ikke overraskende. Vi har lenge sett medieoppslag om offentlig omsorgssvikt, og at våre sykeste eldre ikke får de tjenestene de trenger. Det har ikke manglet flotte ord og løfter fra våre politikere om en eldreomsorg som skulle skinne, men handlingene har uteblitt. Dette bekrefter inntrykket av at de sykeste eldre blir betraktet som annenrangs borgere i verdens rikeste land. 

Lovbrytere

Denne rapporten stempler altså våre kommuner som lovbrytere. Kontroller fra Statens helsetilsyn viser at langt over 50 prosent av landets kommuner bryter loven, men de rettsforfølger ikke kommunene. De etterlater kun en rapport med mange avvik.

De eldre selv som utsettes for omsorgssvikt har et svakt rettsvern. Saksøkerne er i en livsfase hvor få orker en lang rettsprosess. Domstolene er erfaringsmessig tilbakeholdne med å utfordre kommunene. Men alle vi andre og pårørende må stå sammen og kjempe og stå opp for våre eldre! Helsearbeidere skulle streiket i lojalitet til pasientene, blåst i lojaliteten til sin ledelse og gått i demonstrasjonstog! Politikere som har vært med på å vedta rammene for omsorgen burde ta helt nye grep. Men hva skjer. Det er stille. HELT STILLE. 

Modige

Før jul kom nok en tilstandsrapport i Aftenbladet fra to modige hjelpepleiere i Stavanger som bekrefter lovbruddene. Dette er tøff lesing. Der kom det fram at ledelsen etter en omorganisering og reduksjon av stillinger på sykehjemmet, feilaktig instruerer sine ansatte om at pasientene kun har krav på pleie, mat og medisiner. Pasientene må finne seg i følgende:

Er en av de ansatte syk, får man ingen vikar. Da rekker man ikke å dusje alle pasienter som er satt opp til dusj den dagen. Det kan gå en uke til neste dusj.

Pasientene må vente 15 timer på mat, fra kvelds kl. 18. til frokost kl. 09.

Pasientene må legges fra kl. 18.30 for å rekke å bli ferdig før kveldsskiftet på 2 ansatte går av post. Man kan ikke da forvente at pasientene sover 14 timer. Det gjør at natten blir veldig lang og ubehagelig for pasientene, og travel for nattevakten.

Ikke lenger ressurser til fastvakt for døende pasienter.

Pasienter sitter i gangen og strekker ut armene for å stoppe pleierne og ber om at de blir hørt. De ansatte må løpe forbi. Ikke tid til å ta med pasienten ut i frisk luft.

Holdninger

Dette skjer ikke bare i Stavanger. Vi påvirkes alle av grunnleggende holdninger i samfunnet som ikke eksplisitt diskuteres. Dersom en gruppe over lengre tid nedprioriteres og frarøves rettigheter, oppstår det lett en resignert holdning. I en Fafo-rapport fra 2012 kommer det fram at helse- og sosialarbeidere har en forestilling om at skrøpelige eldre har mindre behov for sosial kontakt, frisk luft, personlig hygiene og aktiviteter enn yngre tjenestemottakere.                      

Her hviler det et stort ansvar på den faglige ledelsen ved våre eldreinstitusjoner som må gi kunnskap og utrettelig målbære pasientenes behov og rettigheter

Psykolog Kitwood definerer menneskeverdet som den status vi gir hverandre i kraft av å ha en omsorgsfull, tillitsfull og respektfull relasjon til hverandre, uavhengig av svikt, manglende mestring og hjelpeløshet. Hjelpeløshet og manglende mestring er en del av den menneskelige eksistens de fleste av oss får erfare. Vi må stå opp for våre menneskerettigheter. Nå gjelder det våre mest sårbare medborgere, og etter hvert vil det ramme oss selv.

Les også:

Norge bryter menneskerettighetene

Uverdig hverdag for eldre

De tause nedprioriteringene