Norge bryter menneske­rettighetene

I serien «Her svikter Norge», har NRK sett på svikt og overgrep i eldreomsorgen. I en kommentar uttalte helseminister Bent Høie at han frykter at situasjonen kan bli verre dersom det ikke blir en forbedring av kvalitet, bemanning og kapasitet i norsk eldreomsorg. 

Saken har vært hyppig debattert. Et spørsmål har vært om overgrep, ulovlig tvang og forsømmelser i eldreomsorgen kan karakteriseres som brudd på menneskerettighetene.

Wenche Malmedal, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, mener at det er grunnlag for en slik påstand.

- Uverdig behandling vil ofte bli oppfattet svakere enn menneskerettighetsbrudd. Derfor synes jeg det er strålende at overgrep og forsømmelser ved norske sykehjem omtales som brudd på menneskerettighetene, sier Malmedal.

Frykter forverring

Norsk senter for menneskerettigheter utgir hvert år en årbok over menneskerettighetssituasjonen i Norge. I årboken fra 2013 kommer det fram at det er store menneskerettslige utfordringer på norske sykehjem.

Rapporten baserer seg blant annet på funnene som doktoravhandlingen til Malmedal avdekket. Ulovlig bruk av tvang forekommer i stor grad i eldreomsorgen.

- I en travel hverdag brukes nok tvang fordi de ansatte synes det går lettere på den måten. En klassisk situasjon er hvor pasienten ikke vil vaske seg, og de ansatte ikke ser noen annen løsning enn å bruke tvang, sier Wenche Malmedal.

Daglig forsømmelser og overgrep

Malmedal avla doktorgrad ved NTNU i 2013 hvor hun undersøkte pleie og omsorg ved 16 sykehjem i Midt-Norge. 616 pleiere ble spurt. Undersøkelsen viste at det daglig forekommer mangelfull pleie, overgrep, ulovlig tvang og forsømmelser i sykehjemmene.

91 prosent av pleierne i undersøkelsen oppga å ha observert minst én episode med inadekvat pleie og omsorg. 87 prosent rapporterte at de selv hadde utført minst én handling.

Pleie utsettes

- En av de hyppigste situasjonene som kom fram i undersøkelsen var forsømmelse av munnpleie. Godt munnstell er veldig viktig, men er en type pleie som lett kan skyves til side dersom det er dårlig tid og pasienten motsetter seg, sier Malmedal.

Hun sier at det kan være lett å tenke at munnstell kan utsettes til neste skift. Men hvis det ikke blir gitt beskjed videre, kan det gå lang tid før pasienten får stelt tennene eller tannprotesen sin.

- Dårlig munnhygiene kan føre til bakterier som kan ha dødelige følger for personer med hjerteproblemer, sier Malmedal.

Høgskolelektoren forteller at en annen typisk situasjon er når beboerne må vente på hjelp. De ansatte kunne tatt seg tiden til det, men velger å utsette det.

- Det er også ganske vanlig å la pasienter ha på seg bleie for å hindre toalettbesøk, enten fordi de ikke har tid eller ikke vil følge pasientene til toalettet.

Ser ikke løsninger

Malmedal sier det er mange ansatte ved sykehjem som gjerne kunne brukt mer tid på å bli kjent med beboerne, og de enkelte beboernes særegenheter. Hun tror at det kunne bidratt til å unngå konflikter i en del situasjoner.

- Det er mange som jobber på sykehjem som ofte bare ser to løsninger på konflikter; enten tvang eller for eksempel å la være å stelle. Det er mange som kjenner for dårlig til alternativer.

Høgskolelektoren mener at mange ansatte ved sykehjem burde bli flinkere til å tenke kreative og alternative løsninger. Hun trekker fram musikk for å roe og trygge pasienten som et eksempel.

- Forskning viser at musikk og sang kan brukes for eksempel under stell. Pasientene blir ofte mye roligere og tryggere i situasjoner hvor det brukes musikk, og bruken av tvang og psykofarmaka går kraftig ned.

Ansattes holdninger

Dårlig tid og underbemanning er faktoren som skåret høyest på Malmedals spørsmål om hva årsaken til forsømmelse og overgrep kunne være. Den neste faktoren handlet om beboerne og beboernes atferd. Enten at de ikke vil ha hjelp, eller er vanskelige eller voldelige.

- Den tredje faktoren er interessant, og kanskje undervurdert, sier Malmedal.

- Den handler om de ansatte selv. Det kommer fram at årsaker til mangelfull pleie, tvang og overgrep kan være at de ansatte er utålmodige, utbrente, uegnet til yrke, har en dårlig dag eller ikke har den rette kompetansen til å vite hvordan de skal håndtere vanskelige situasjoner.

Komplekse årsaker

Men Malmedal er tydelig på at det kan være ulike årsaksforklaringer for ulike situasjoner. Det kan være noen årsaker for tvangsmedisinering, fastbinding og å holde fast en pasient, mens det kan være andre årsaker til forsømmelser i forbindelse med stell.

- Vi kan ikke isolere én årsak som forklaring på alt. Men det er viktig å spørre hva det er i systemet som gjør at overgrep forekommer. Og hva som gjør at vi ikke stopper opp og sier at slik kan vi ikke behandle pasientene.

Erkjennelse første skritt

- For å få til endringer krever det tydelige ledere som sier at slike handlinger ikke er akseptabelt. Erkjennelse er den første veien til endring, sier Malmedal.

Hun medgir at det er nok ikke er alle helsearbeidere som ønsker å bruke ord som overgrep og krenkelse. Men hun tror at alle som tør å innrømme at det forekommer hendelser som aldri burde skjedd, vil erkjenne at det må settes en stopper for slike handlinger.

- Det må bli satt av tid og mulighet til refleksjon rundt egne holdninger. Ledelsen må være tydelig på hva som blir forventet av de ansatte ved sykehjem, hva god kvalitet på omsorg innebærer og hva som ikke er akseptabel behandling av pasienter.