Hvorfor vil ikke unge kvinner opp i denne?

– Vi er bekymret, sier Stefan Lönnberg, som leder Kreftregisterets masseundersøkelse mot livmorhalskreft.

I 2010 var det 322 tilfeller av livmorhalskreft i Norge. 106 var i aldersgruppen 25 til 39 år.

Kreftformen er spesiell, fordi den kan forebygges. Ved hjelp av celleprøve er det mulig å oppdage celler som er på vei til å bli kreftceller. Fordi norske kvinner systematisk screenes med celleprøver, er det færre som får og livmorhalskreft og færre som dør. Men det er mulig å redde flere.

Utfordring

Over hele Europa ses samme trend: Færre unge tar celleprøve.

– Hvorfor gjør ikke unge kvinner som dere anbefaler?

– Vanskelig å si, sier Lönnberg.

– Det kan henge sammen med samfunnsutviklingen. Man skal gjøre sine egne valg og ta ansvar for sitt eget liv. Det innebærer kanskje mindre vilje til å ta inn over seg anbefalinger fra myndighetene. 

Les også: Får teste seg hjemme

Fordeler og ulemper

Han legger ikke skjul på at screening er komplisert.

– Mediene presenterer til tider ulempen ved screening på en emosjonell måte, og det kan kanskje påvirke noen.

Celleprøve kan avdekke celleforandringer på livmorhalsen. Slike forandringer gir ikke symptomer. Kvinnene føler seg friske og ser kanskje ikke behovet for å teste seg. Oppdages det at de har celleforandringer med stor risiko for å bli kreft, fjernes de. Inngrepet er enkelt, men kan gi økt risiko for seinabort og for tidlig fødsel i senere svangerskap. Samtidig reduseres risikoen for livmorhalskreft dramatisk. Ni av ti som opererer bort celleforandringer blir trolig kvitt dem for godt.

– Vi frykter at de som ikke tar celleprøver som ung heller ikke vil gjøre det som eldre. Vi forventer at trenden holder seg, og det er uheldig.

Mannlig lege

Kreftregisteret vil nå finne ut mer om kvinnene som dropper celleprøven.

– Vi får spontane tilbakemeldinger fra kvinner, men mangler systematisk, forskningsbasert kunnskap.

– Ikke alle liker å ta celleprøve hos mannlig fastlege?

– Det kan være en barriere for enkelte, sier Lönnberg.

– Vi skulle kanskje hatt dedikerte celleprøvetakere. Det kunne være leger, sykepleiere eller jordmødre, sånn de gjør det i Sverige og Finland.

Ifølge Lönnberg kan barrierene også være emosjonelle, som at noen synes det er pinlig å gå til gynekologisk undersøkelse eller at de ikke stoler på prøvene.

– Men de fleste utenlandske undersøkelser viser at de praktiske barrierene er viktigst, sier han.

– I Norge må kvinnene selv bestille time. I andre land har man sett at innkalling med tid og sted øker oppmøtet.

– Det vil kreve mer ressurser?

– Ja, men det er kostnadseffektivt. Vi snakker tross alt om å forebygge kreft. Vi kan gå ganske langt for å gjøre det. Det er også et spørsmål om like helsetjenester for alle. Gjør vi det lettere for alle, gjør vi det også lettere for dem med flest barrierer. De kvinnene som dropper celleprøve er også de med høyest risiko for livmorhalskreft.

Større risiko

I tillegg til at unge dropper celleprøve, er de også mer utsatt for å bli smittet av viruset som kan gi kreft. Livmorhalskreft skyldes infeksjon med humant papillomavirus (hpv), som er blitt vanligere. Viruset er svært smittsomt og smitter ved sex.

– Man antar at åtte av ti smittes av viruset. Det betyr at livmorhalskreft er noe de aller fleste kvinner kan få, og derfor bør de også screene seg, sier Lönnberg.

– Send heller sms

Marit Hermansen, leder i Norsk forening for allmennmedisin, trot gynekologisk undersøkelse er en bøyg for mange.Hun spekulerer på om økt fødealder kan ha noe å si.

– Mange går kanskje til sin første gynekologiske undersøkelse når de blir gravide. Når flere venter med å få barn, venter de kanskje også med slike undersøkelser.

Hun peker også på at det ikke lenger er rutine å gjøre gynekologisk undersøkelse ved forskriving av p-piller. Og klamydia, som mange tester seg for, kan sjekkes i en urinprøve.

Alt dette kan ha ført til at flere unge utsetter gynekologisk undersøkelser til de må.

For å flere til undersøkelse, tror Hermansen kvinnene heller bør få sms enn brev.

– Kan det være en bøyg å gå til mannlig fastlege?

– Det er et kjent fenomen at kvinner søker seg til kvinnelige fastleger, og det blir nok lettere å få til ettersom det blir stadig flere kvinnelige leger. Er det viktig å bli undersøkt av en kvinnelig fastlege, ordner man nok det.

– Kan det føles intimt å gå til fastlegen, som man er vant til å snakke med om andre ting?

– Vi forholder oss til mennesker både med og uten klær og gjør mange ulike undersøkelser. For fastleger er gynekologisk undersøkelse en av mange oppgaver vi har hver dag.

Men Hermansen savner bedre informasjon til kvinnene om fordeler og ulemper ved screening.

– Myndighetene har vedtatt at vi skal screene, men kvinnene må selv velge om de vil delta eller ikke. Når de ikke bestiller time, får vi heller ikke mulighet til å snakke med dem om valget de har, og det er uheldig.

– Må senke terskelen

– Vi jordmødre tar gjerne celleprøver om det legges til rette, sier Marit Stene Severinsen, leder av Jordmorforbundet.

Hun tror det kan være lettere å gå til jordmor enn til fastlege.

– Mange foretrekker å ha en annen til underlivssjekk, sier hun.

– Før man trengte henvisning, var det mange som gikk til gynekolog. Det var ikke alltid nødvendig, men jeg tror det var lettere å gå til gynekologisk undersøkelse når man hadde en fast person det føltes bekvemt å gå til.

Severinsen mener også påminnelsen kvinnene får i posten bør inneholde mer informasjon.

– Der og da blir man motivert til å handle. Brevet kunne for eksempel hatt telefonnumre til steder man kan bestille tid for prøve, sier hun.