Mitra Kiandad var fortsatt ung, men hadde mye plager og brukte smertestillende medisiner. Hun strevde med å holde ut i hverdagen. Oppvåkningen kom da en lege sa til henne: «Vet du hva, du kan faktisk dø av stress.»

– Yoga startet som en måte å ivareta meg selv på. Det ble min store redning. Jeg klarte å ta tak i livet mitt og skape mening.

Vanskelig liv i Iran

Mitra Kiandads liv startet i Iran i 1968. Hun gikk faktisk på yogakurs allerede da, som 11-åring. Senere ble aerobic en viktig aktivitet. Men etter revolusjonen i 1979 ble livet vanskeligere. Regimet innførte blant annet begrensninger for jenters påkledning, og man risikerte livet ved å uttale seg offentlig. Hun opplevde at venner og skolekamerater «forsvant». Og hun opplevde å bli stoppet på gaten da hun gikk arm i arm med broren sin. De måtte bevise at de var søsken, for det var ikke lov å være kjærestepar offentlig. 

– Det var helt horribelt. Jeg var veldig redd.

Det var også krig med nabolandet Irak. Stadige flyalarmer sendte befolkningen ned i kjellerne.

Da hun var 18 år, klarte hun å komme seg ut av landet. Mannen som hun da var blitt gift med gjennom et arrangert ekteskap, nektet militærtjeneste. Det ble for farlig å bli i Iran. 

– Vi var desperate etter å komme oss vekk, sier hun.

Kiandad kom til Norge i 1986 som asylsøker. Da hun fikk oppholdstillatelse, begynte hun straks på norskkurs og tok opp fag. To år senere, i 1989, fikk hun barn, ble skilt og begynte på sykepleierutdanningen på høsten. Barnet hadde noen helseproblemer som gjorde at hun måtte være mye på sykehus med ham. 

– Det var en vanskelig tid, konstaterer hun.

Yogaen gjorde hverdagen som sykepleier lettere

– Etter den siste praksisen på utdanningen, i hjemmesykepleien, fikk jeg tilbud om å jobbe der.

Der ble hun i mange år. Men alle belastningene i livet, sammen med en strevsom jobb, tæret på.

– Etter legens ord måtte jeg gjøre noe. Jeg lette etter noe som kunne hjelpe meg. Jeg søkte trøst og helbredelse. Så da startet min reise tilbake til mitt opprinnelige jeg: 11-åringen som drev med yoga.

Hun utforsket ulike former for yoga og trening. 

 I 2002 begynte hun på medisinsk avdeling på Hamar sykehus og tok etter hvert videreutdanning i intensivsykepleie. 

Yogaen var med i livet hennes, privat og delvis på jobben.

– Jeg ble flinkere til å se muligheter, ikke bare begrensninger. 

På jobben så hun kollegene stresse i en hektisk arbeidshverdag. Hun erfarte at å drive med yoga hjalp henne med å håndtere stress. 

– Jeg kunne være på jobb på intensiven og se andre stresse rundt meg, men selv var jeg roligere. Det ga meg bedre oversikt på avdelingen der det var mye å passe på hele tiden.

– Det yrket vi har, krever ganske mye av oss. Yoga hjelper til med å komme tilbake til seg selv, legger hun til.

Videreutdanning og skade

På fritiden utdannet hun seg i medisinsk yoga og terapi. Dette tok hun med seg da hun møtte pasientene.

– På intensivavdelingen blir det veldig fort at man fokuserer bare på det syke. Jeg ønsket å få kontakt også med den friske delen av pasientene. Gjennom pust og meditasjon kunne enkelte pasienter finne tilbake til ressurser som bor i dem. Dette tror jeg kan hjelpe til med tilfriskningen.

På intensiven opplevde hun å få en skade i ryggen.

– Det var en tung pasient som jeg skulle støtte. Fordi det var noe feil med sengen, falt hodedelen ned, og jeg prøvde å holde igjen pasienten. Da fikk jeg en ryggskade som ga meg smerter i lang tid, forteller hun.

Dette førte til sykemelding, og det ble klart at hun ikke kunne komme tilbake til jobben på intensiven. 

– Jeg sørget over å ikke få jobbe lenger. Samtidig hjalp yogaen meg. Jeg har sett mange med ryggproblemer som bare får mer og mer skader. Selv har jeg blitt helt frisk og smertefri.

Ville dele yogaen med andre

– Yoga hjalp meg til å forstå kroppen i den situasjonen jeg var i. I yoga skal man lytte innover. Helheten i det man, gjør bidrar til å styrke nervesystemet. Det får deg til å kople på og finne tilbake til troen på deg selv, og at man har en plass her i verden.

Etter hvert ønsket hun å dele dette med andre. Nå har hun tatt videreutdanning i psykisk helsearbeid og jobber i Stangehjelpen. Det er et kommunalt drevet lavterskeltilbud for psykisk syke i kommunen.

Her kombinerer hun sykepleierjobben og yogaen. Hun får holde kurs for brukerne av lavterskeltilbudet som en del av stillingen. 

Nå er hun 57 år og fortsatt i jobb som sykepleier. Selv har hun blitt kvitt smertene og har en bedre balanse i livet.

– Vi er alle mennesker ved siden av alt vi driver med, sier hun.