– Jeg bruker både trening, tur og meditasjon, men musikken har størst effekt når jeg vil ha kroppen i balanse etter en vakt, sier Jon Sverre Langaker (37).

Han har vært sykepleier i fire år og har jobbet i både somatikken og psykiatrien. I år har han også sluppet tre låter på Spotify og holdt to konserter.

Jobber med rus og spiseforstyrrelser

For tiden tar han vakter som miljøterapeut både på Gaustad i Oslo, der han jobber med unge i rushabilitering, og på enhet for spiseforstyrrelser ved Follo DPS, som ligger i Ski.

Selv bor han i Ås eller hos kjæresten på Grünerløkka i Oslo, men Sykepleien får møte ham på et av de to stedene han liker best å øve: på gutterommet der han vokste opp, hos moren i en enebolig på Nordstrand i Oslo. Der kan han synge så høyt han vil.

– Ofte sliten i hodet

– I somatikken fikk jeg vondt i føttene og i ryggen. Som student tok jeg imot en pasient som holdt på å falle. Da fikk jeg en vridning mot siden som gjorde at ryggen min har lett for å få vondt, særlig hvis jeg gjør dumme løft uten å tenke på god løfteteknikk.

– Men i psykiatrien?

– Der er det lite stell og fall, så jeg slipper jo det.

Derimot merker han det mer i topplokket.

– Som miljøterapeut blir det en del mentalisering der jeg bruker meg selv som verktøy. Det blir mye «du sa det – da skjer dette i meg – hva tenker du om det?». Jeg blir ofte sliten i hodet etter en vakt.

Han forklarer at det handler mye om å regulere sine egne følelser, noe som tar tid og energi.

– Det blir mange små ting som gjør meg sliten. Tunge livshistorier og skjebner som går inn på meg, og som jeg faktisk også kan få en sorg av.

Grensen mellom personlig og privat

Langaker forteller gjerne pasientene om egne livserfaringer fra den gang han hadde tøffe perioder med angst og depresjon. Men han forsøker å balansere det så han blir personlig, men ikke privat. Han er åpen om at han har ADHD.

– Jeg må passe på så det ikke handler for mye om meg selv. Poenget er å formidle håp og en slags bekreftelse på at jeg vet at livet kan være tøft.

Når han er ferdig på en vakt som har vært av det slitsomme slaget, orker han ikke høre på musikk på veien hjem.

– Da er jeg avhengig av å ha det stille. På de verste dagene legger jeg meg bare på sofaen med dunkel belysning og nedskrudd lyd på tv-en.

– Som en kjøkkenvifte

På de dagene han ikke er maks utladet når han kommer hjem, plukker han gjerne opp en av de tre gitarene og tar en liten runde over stålstrengene: klangfullt fingerspill, gjerne med litt smånynning. 

Eller: spesielt hvis han er hjemme på gutterommet i eneboligen til mor – eller foran peisen på hytta han leier i Hallingdal.

– Når jeg er sliten etter jobb, kan det føles som en kjøkkenvifte som står og går, men med en gang jeg setter i gang å spille, føles det som om den skrus av.

Stemmen har en varme og sårhet over seg. Musikken snakker til følelsene og trykker på litt sorgfulle knapper.

– Det gråter alltid noen på konsertene mine, tilstår han.

Bilmusikk

Når han kjører på tur med pasienter, lar han dem gjerne få styre musikken i bilen.

– Musikk har utrolig mye å si for stemningen. 

Og når de i tillegg har øynene på veien og slipper øyekontakt, åpnes det opp for mange samtaler som ellers kunne vært vanskelige å få til.

Hvis Langaker får bestemme musikken selv, blir det gjerne noe melankolsk fra Sverige eller blues. Hvis han er i det lystige hjørnet: bluegrass. 

– Eller egentlig hva som helst. Det kommer an på humøret. Kjæresten min er en Swiftie, så det blir mye Taylor Swift når vi er hjemme hos ham.

Som et vepsebol i magen

– Hvordan merker du det hvis du ikke får drive med musikk og synge?

– Da bygger følelsene seg opp i kroppen, og jeg blir stressa. Det er som et vepsebol i magen som bare vil ut.

– Du sier musikken får deg i balanse. Hvordan da?

– Musikken jorder meg. Hvis jeg er stressa, lander jeg. Kroppen min kan være skjelven, men det forsvinner når jeg spiller. Jeg puster dypere når jeg synger, og det blir mange rent fysiske prosesser som skjer i kroppen. Jeg får nok færre stresshormoner og flere lykkehormoner. Sover bedre, gjør jeg også.

– Et fristed uten krav

Langaker sier at musikken hans er et fristed uten krav – i motsetning til i sykepleieryrket, hvor han opplever å bli sliten av alle kravene han møter. Men han erkjenner samtidig at det er både naturlig og riktig at det følger med mange krav til alt ansvaret en sykepleier har, ikke minst kravene sykepleiere stiller til seg selv.

– I fjor hadde vi en stor omstilling der det ble kuttet både sengeplasser og personell. Etter det har vi fått mer å gjøre.

Han likte å jobbe i psykiatrien fordi de hadde så god tid med pasientene. 

– Nå går det omtrent like fort der som i somatikken, sier han.

Var kontoransatt i politiet

Jon Sverre Langaker var kontoransatt i politiet da kroppen hans sa ifra gjennom sterke symptomer på angst og depresjon. Han brukte minst et år på å komme ut av det. Etterpå tenkte han at han skulle styre livet i en ny retning.

– Både venner og familie foreslo at jeg burde bli sykepleier. Jeg blir alltid Golden Retriever på sånne tester der de skal finne ut hvilket dyr du er.

Han hørte på yrkesanbefalingen og ble nybakt sykepleier i 2021 etter å ha utdannet seg i Gjøvik.

Avdekket ønske om selvmord

Som fersk sykepleier fikk han alltid tilbakemelding om at han var flink med pasientene og relasjoner.

– Men de sa også at jeg brukte for mye tid på det åndelige.

– Det åndelige?

– Ja, altså å snakke med pasienten, gjerne om livssmerten som følger av det å ha en sykdom. Men jeg avdekket faktisk et ønske om selvmord i somatikken en gang på grunn av det.

– Fortell!

– Mens jeg tok målinger, spurte jeg «hva skal du i helgen?». Jeg fikk et ullent svar og fikk en magefølelse på at det var noe der. Så jeg satte meg ned, så pasienten i øynene og spurte «hvordan har du det egentlig?». Det var som å dra ut en propp.

Utgitt tre sanger på Spotify

Da Langaker selv var langt nede psykisk, lagde han seg en «bucketliste». Der skrev han at han skulle gi ut en låt og få den arrangert. Han hadde rundt 50 ferdige sanger å ta av. 

Det ønsket gikk i oppfyllelse i år ved hjelp av Spotify.

Nå har det blitt to låter, og en tredje kommer før jul. De er fullt ut arrangert med studiomusikere og det hele. Tekstene er på engelsk. De to som ligger ute når Langaker intervjues av Sykepleien, heter My anxiety og Waiting for anything.

Han holder konserter også, på små spillesteder. Nært og nakent, bare Jon Sverre og gitar.