I andre fagretninger hvor en lærling er aspirant har hen lønn under hele aspirant perioden. Skulle gjerne sett en oversikt over andre yrker som lar studentene sine jobbe gratis slik som for sykepleier studenter. Det å gi sykepleier studenter en eller annen form for lønn underveis i studietiden mener jeg kunne bidratt til rekruttering. Dugnad holdt vi på med i pandemien, eller er noe vi gjør i nabolaget eller barnehagen ikke i utøvelsen av yrket.

Må si,kjenner meg ikke igjen i det som er beskrevet øverst. Var ingrnnkrav om nattevakter da man lærer mindre på en nattevakt. Kanskje vedkommende var uheldig med veiledere og lærere?

så utrolig viktig artikkel! Som førsteårsstudent gruer jeg meg til praksis nettopp på grunn av dette. Noe må skje, dette er ikke greit

Takk for at du setter ord på dette – det er virkelig på høy tid at denne problematikken tas på alvor og følges opp med konkrete endringer. Det samme gjelder også for oss som tar videreutdanning på fulltid. Mange av oss må forlate jobben i flere måneder for å gjennomføre obligatorisk praksis, helt uten lønn, selv om praksisen er en del av et statlig godkjent utdanningsløp som skal heve kompetansen i sektoren.
Det er uholdbart at voksne studenter med familie, lån og regninger må stå uten inntekt i lange perioder for å skaffe seg den kompetansen staten selv etterspør. Når både bachelorstudenter og videreutdanningsstudenter brukes som gratis arbeidskraft, samtidig som det ropes etter mer kvalifisert personell, viser det en alvorlig systemsvikt.
Vi trenger handling, ikke bare ord – for dette rammer både studentene, fagutviklingen og i forlengelsen hele velferdssystemet.

Da jeg var sykepleierstudent, var det slik at jeg ble kommandert av min kontaktsykepleier til å springe, når pasientene ringte på oss."Studenten tar den klokka", sa hun.

Dette er utnyttelse i høyeste grad, noe jeg er veldig bitter på!!

At sjukepleiar studentar får kompensasjon for praksis ville vere ein fordel på fleire måtar. Men det måtte i tilfelle komme frå staten gjennom skulen. På den måten kunne ein unngå at ein jobbar dobbelt.
Når det gjeld dette med å jobbe tredelt turnus så er det vel dei fleste plassar slik at ein skal følgje veiledar sin turnus mest mogleg. Så jobbar veiledar tredelt turnus så er ikkje det til å unngå, samtidig bør ein prøve det slik at ein veit kva ein går til. Hos oss har vi sagt at max 2 til 3 nattevakter. For ein lære mindre på nattevakt.
Når studentane kjem til heimesjukepleie er dei på slutten av studiet, så det er ein del forventningar til kunnskapsnivået. Hos oss går studentane med veiledar og følgjer hans liste. Der ein forventar at studenten etter kvart prøve å gjere dei oppgåvene som veiledar har på si liste. Når veileiar ser at studenten er moden for det får studenten ei eiga liste, den lista er det veiledar og studenten som setter opp i lag. Og ein passer på at lista ikkje inneheld noko som ikkje er relevant til opplæringa. Dette er ikkje for å utnytte studenten som arbeidskraft, men for å lære å jobbe sjølvstendig. Noko ein må kunne når ein er ferdig med studiet. Ja, nokre av oppgåvene er kjedelege, men ein lære ikkje å fylle ein dosett utan å ha gjort det nokre gangar.
Og ja, praksis er ein tøff periode, det er som å vere til eksamen. Samtidig er praksis den plassen ein lære dei praktiske tinga i yrket. Ein lære ikkje stell av pasient ved å sitte på skulebenken, men med å utføre det i praksis.
Når studenten er ferdig hos oss får dei ofte helsinga "lykke til med studiet og velkommen til å søke jobb hos oss".

Dette er en realitet for mange sykepleierstudenter.
Ingen regel uten unntak- får man en fin veileder som ivaretar sin student, er det fantastisk læring i praksis uten ansvars og unødvendig arbeidspress.
Men - har mang en gang, gjennom et langt arbeidsliv- sett at dagen på avdelingen går rundt på grunn av studenter. Hørt argument fra ledelsen at innleie av personell er unødvendig da studenter er i praksis og dekker oppgaver. Har selv vært student som spl og under videreutdanning, og sett/ opplevd dobbeltrollen vi da ofte hadde.
Hvis noen påstår at det spl.studenten her beskriver ikke er en realitet- så er det en regelrett løgn.
Spl.studenter burde behandles som lærlinger i andre yrker- men respekt og belønnnng for den jobben di gjør og den avlastningen di er for sine arbeidsplasser.

Jeg synes at det er fint at ting blir belyst. Derimot må vi slutte å lage systemer hvor vi skal ha betalt for alt. Kan en student gjøre fullverdige oppgaver i opplæringen? Er ikke kunnskap "lønn"? Lærerstudenter og praksiselever på yrkesfag får ikke lønn. Det vil værensynd om studenter og elever mister tilgang til praktisk læring fordi det er et økonmisk spørsmål Om praksisplass bruker deg som en fullverdig arbeidstaker er det der feilen ligger, mener jeg.

Dessverre er dette vanlig praksis i Norge, ettersom loven ikke spesifikt regulerer dette studiefeltet. Det er derfor ting som studenter som brukes som gratis arbeidskraft skjer. Alt arbeid må betales for, dette er motivasjon for utvikling, og når en person føler seg brukt, forsvinner motivasjonen.

Ja, sykt at dette ikke regnes som lønnet arbeid. Jeg hadde fem uker praksis når jeg tok mastergrad i informatikk, og selvsagt var den betalt. Skulle bare mangle.

Nå har jeg bare hatt tre praksisperioder enda, men ikke én gang har jeg følt meg utnyttet som arbeidskraft. Både praksislærerene og praksisveilederne mine har «vernet» om meg og min rolle som student. Det er slik det skal være, og det er slik det er mange plasser.

Om man skulle begynne å gi en slags lønnskompensasjon så vil det også (selvsagt) bli forventet at studenter bidrar praktisk.

At man som et ledd i utviklingsprosessen også blir mer selvstendig er naturlig, og viktig. I starten av praksisperioden er vi jo absolutt ikke en ressurs, men heller et slitsomt vedheng som gjør at alt må forklares og gjøres sakte. Jeg tenker at det går opp i opp i totalen.

Helt enig i at studenter bør få en slags form for lønn/kompensasjon når de er i praksis. Det krever mye og er tross alt halve studieforløpet. Jeg er også helt enig i at studenter blir utnyttet når det er sykefravær eller at de blir satt til kjedelige oppgaver. Det har jeg erfart selv, både i praksis og som ferdig utdannet.

Jeg mener også at veiledere skal kompenseres for det ekstra arbeidet studentveiledning medfører. For ja, det er et stort ekstraarbeid å ha en, kanskje to studenter med deg i flere uker. Du skal gi god veileding, gjøre gode vurderinger, finne læringssituasjoner, skrive vurderingsdokumenter, ha flere vurderingsmøter m.m. Uten en ekstra krone eller avsatt tid til alt dette. Mye gjøres på fritiden. Veiledere bør også ha videreutdanning i veiledning, for det er ikke til å stikke under stol at det er mange sykepleiere som ikke er gode veiledere. Egeninteresse har og mye å si, og det er vondt at en student skal få en veileder som egentlig ikke ønsker denne ekstra oppgaven.

Men, jeg tror også mange må snu om på situasjonen og tenke - hva får man læring av? Og hva forventer man i praksis?
Jeg har desverre møtt mange studenter som tar lite initiativ og bare venter på å få utdelt spennende oppgaver. Alt for mange ønsker ikke å ta stell, for det er kjedelig. Hvordan skal du bli kjent med pasienten, observere funksjon gjøre vurderinger når du knapt ser dem? Den gode relasjonen jeg har fått med pasienter er ikke av å dele ut medisiner og se dem i fem minutter. Det er under alle samtalene vi har mens vi tar morgen- eller kveldsstellet. Kanskje de forteller deg om en ny plage du ikke ellers ville fått med deg? Jeg opplever også studenter som spør om de kan reise hjem når vaktskiftet og rapporten starter. For nå er det jo ikke mer å lære..
Hvordan skal du lære deg å planlegge dagen, prioritere og delegere oppgaver når du ikke vil delta på noe av det som er en ganske stor del av en sykepleier sin arbeidshverdag?

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i påstanden om at ansatte får betalt spisepause, men studenten ikke. For det første har jeg aldri jobbet en plass hvor vi har betalt spisepause (bortsett fra kveld/helg). Da jeg gikk på skolen var også våre lærere tydelige på at vi skulle følge arbeidstiden til praksisplassen.
Jeg kan heller ikke se hensikten med å kun være i praksis på dagtid. De færreste sykepleiere jobber kun fra 8-16, så hvorfor skal ikke studentene få smake på hvordan det realistiske arbeidslivet til en sykepleier er? Læringssituasjonene kan være vel så mye på kveld og natt, hvor man i tillegg må tenke annerledes og gjøre mer alene fordi det er færre folk på jobb. En akutt hendelse følger ikke klokka.

Skal man fofølge veilederen, bare gjøre spennende oppgaver og være i praksis på komfortable arbeidstider er det mange som kommer til å få et reelt sjokk når den faktiske arbeidsdagen starter.

Da jeg var student hadde Praksislærer som krav at vi måtte gå minst en nattevakt iløpet av praksisperioden, og minst en helg, for å «kjenne» på hvordan dette er.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det som beskrives i artikkelen. Jeg ble nettopp ferdig med medisin- og kirurgisk praksis som tredjeårs sykepleierstudent – og i tillegg er jeg alenemor til to barn. I praksis ble jeg dessverre utnyttet. Læringsmålet mitt var å øve mer på medisinhåndtering og prosedyrer, men det ble det motsatte. Jeg ble kastet rundt i avdelingen og måtte gjøre oppgaver som stell, dusj og praktiske ting – alt utenom læringsmålene mine.
Til slutt sa veilederen at jeg ikke hadde vist nok interesse for medisiner, men sannheten er at jeg aldri fikk muligheten, fordi jeg ble brukt som ekstra arbeidskraft i en avdeling med lav bemanning. For å få økonomien min til å gå rundt, måtte jeg jobbe nesten dobbelt hver dag – og jeg fikk nesten aldri se barna mine.
Det er utrolig frustrerende og urettferdig at praksis, som egentlig skal handle om læring, blir en plass der studenter blir utnyttet.

Jobbet for mange år siden på kirurgisk avd. mage/tarm ( gastro) der vi hadde mange studenter. Det var ofte perioder med sykdom, lite folk. Og en vakt var vi halv bemanning, ingen vikarer og tre studenter. En student påpekte at vakten ikke hadde gått uten dem. Men studenten forsto ikke at de også var en ekstra arbeidsoppgave, fordi de trengte veiledning og tilsyn under praktiske oppgaver. Jeg sendte studentene hjem i stedet, vi brettet opp armene og jobbet og fikk unna alle oppgaver før neste vaktskift, det hadde tatt mer tid med studenter. Sykepleiere i praksis gjør en kjempejobb med veiledning av studenter, uten noe godtgjøring for jobben - så studenter er ikke bare arbeidskraft, de betyr også merarbeid for sykepleiere som gir helt nødvendig opplæring i yrket.

Mange gode punkter og er veldig enig i det som blir sagt her, tror nok det er flere som mener det samme. Jeg har selv opplevd dette i mange av mine praksisperioder i bachelor. Må nok fokusere på hvordan man skal beholde fremtidlige og nåværende sykepleiere!!!
Klarer man å øke lønna til en helsedirektør til millioner, kan man i det minste øke noe for sykepleiere og gi en fordel for studenter som er ute i praksis.

Jeg husker dette godt fra studiet. Praksisen var ekstremt krevende. På toppen av det hele hadde vi hele veien eksamen i det vi hadde teoriundervisning om før praksisen. Vi hadde eks anatomiundervisning i 2,5mnd, praksis i 2 mnd med oppgaver og deretter eksamen i anatomi. Så vi måtte altså gjøre skolearbeid flere timer hver dag i tillegg til praksisen. Jeg gikk ut av studiet med lavt snitt selv om jeg ikke jobbet ved siden av.

Studerte senere IT og deretter business på en av verdens beste skoler ved siden av full jobb og med langt bedre snitt enn jeg fikk på sykepleien.

En måtte å kompensere den tiden vi brukte på praksis er å gi rabatt til lånekassen.. for eksempel det er over 400k kroner i løpet av studiet.

Jeg har flest opplevelser av at praksisplassene har vært bevisste på at jeg har vært der som student, og ikke som arbeidskraft. Det ble tilrettelagt for å prioritere læringssituasjoner, og når jeg tilbydde meg å f. Eks. bære ut søppel, sa de at jeg som student ikke behøvde det. Men dette er sikkert veldig forskjellig fra plass til plass, og avhengig av holdningene til de som skaper kulturen der man er. Samtidig mener jeg det er en verdifull del av praksisperioden å prøve å stå i det å praktisere sykepleie med alt det innebærer. Men føler man seg utnyttet er det så klart lite motiverende, og veldig frustrende at det skal kunne bli brukt mot en i vurderingssituasjoner om man sier fra.

det er ikke bra å kalle praksis for ulønnet/gratis jobb eller drittarbeid eller martyrium. Det sier mye på hvilken tankegang forfatteren har. Ikke enig med forfatteren desverre.

Hr.Vestre fikser dette fort

I legestudiet er det også ubetalt praksis, i politistudent likeså.
Før var politiaspirant studiet lønnet, men ikke de siste 30 årene.

Lærling? Det er forskjell på et studium med høyskolepoeng og å lære å betjene en tømmerbil.

Sykepleiere er ettersøkt over hele verden, reis til USA og få millionlønn

Det ble ofte forventet at som student skulle man rekke langt mere enn en ferdig utdannet sykepleier.

Opplevde også å bli kommandert på av ansatte.

På toppen av det hele: På sluttevaluering var der et punkt om man hadde en realistisk forståelse av sin egen kompetanse. Det hadde jeg ikke, sa en av veilederne, fordi jeg flere ganger hadde svart i telefonen når pårørende ringte og spurte hvordan det var men den og den pasienten. Men jeg hadde aldri en eneste gang løftet av telefonrøret. Så veileder satt og løy!

Og så kan man jo tenke litt på hva dette har å si for arbeidsmiljøet i bransjen på sikt. Arbeidsplasser for helsepersonell er ikke akkurat kjent for godt arbeidsmiljø. Hvor starter dette? Kan det være at sykepleiere har dårlige holdninger mot studentene sine? "Jeg klarte å presse meg gjennom 1.5 års blodslit i praksis, så du må ikke tro at du skal få det noe lettere!" Jeg avbrøt sykepleierstudiene grunnet dårlige opplevelser i første praksis. Sannsynligvis hadde jeg uflaks med stedet og veilederen, og jeg tror kanskje at neste praksis ville blitt bedre. Men det fikk meg til å forstå at jeg ikke var interessert i å bruke 1.5 år av livet mitt på gratisarbeid samtidig som jeg flere ganger i uka måtte gå på min vanlige jobb etter praksis for å ha penger til mat. Det skal ikke være lett å studere, og noe må man ofre. Men helse og livsglede skal ikke være blant de tingene!