Trenger vi egentlig å få betalt under praksis?

Debatten om hvorvidt sykepleierstudenter bør få lønn under praksisperioden, dukker stadig opp – og med god grunn. Praksis er krevende, og mange føler på økonomisk press. Likevel er det verdt å stille spørsmålet: Er det egentlig nødvendig at vi får betalt i praksisperioden? 

Her er noen grunner til at vi faktisk ikke trenger det.

Et forståelig krav

La meg først være helt tydelig: Jeg er ikke motstander av å få betalt for innsatsen vi gjør i praksis. Tvert imot finnes det mange gode grunner til at lønn kan være rimelig. Kanskje kommer det et innlegg om det senere. Men det betyr ikke at det ikke finnes gode, saklige argumenter for det motsatte – at lønn i praksis faktisk ikke er nødvendig.

Praksis krever, men ikke mer enn andre fag

Praksisperioden er utvilsomt krevende, både fysisk og mentalt. Likevel er ikke antallet arbeidstimer i praksis noe høyere enn det som tilsvarer et vanlig fag. Ett studiepoeng tilsvarer mellom 25–30 arbeidstimer, og en praksisperiode på 240 timer med et tilhørende arbeidskrav gir 15 studiepoeng. Det betyr at arbeidsmengden er på nivå med annen studieaktivitet, bare med en annen form.

Tid til deltidsjobb – også i praksis

Mange hevder at praksis gjør det vanskelig å kombinere studiet med deltidsjobb. Det er for så vidt sant at praksis krever tilstedeværelse på dag-, kvelds- og helgevakter, men som studenter har vi fremdeles mulighet til å jobbe noen helger eller ekstra vakter innimellom – akkurat som man kan gjøre i de mest hektiske eksamensperiodene ellers i studiet. Praksis er strukturert, og mange får lagt opp vaktene sine på forhånd, slik at man kan planlegge bedre.

Lånekassen gir allerede støtte

Lånekassen gir oss faktisk økonomiske rammer som gjør det mulig å gjennomføre studiet uten lønn i praksis. I tillegg til et månedlig lån og stipend får vi utbetalt en større sum ved semesterstart. Per i dag får studenter 27 580 kroner ved starten av hvert semester og 10 343 kroner hver måned etterpå. Rundt 40 prosent av beløpet kan bli gjort om til stipend dersom du står til eksamen og ikke overstiger inntektsgrensen.

Ja, mange av oss bor i pressområder med høye leiepriser, og ja, det er økonomisk krevende å være student i Norge. Men sammenliknet med mange andre land har vi relativt gode ordninger i bunn. Kombinert med noe deltidsjobbing i helger og ferier er det fullt mulig å få det til å gå rundt for de fleste.

Læring er viktigere enn lønn

Det viktigste argumentet mot lønn i praksis er at praksis ikke er jobb – det er læring. Vi er ikke ansatt som sykepleiere når vi er ute i praksisfeltet. Vi er studenter, under veiledning, med begrenset ansvar og en rolle som først og fremst handler om å lære. Det gjelder ikke bare for sykepleierstudenter, men også for studenter innenfor medisin, lærerutdanningen, vernepleie og barnehagelærerutdanningen. Det er ingen selvfølge at sykepleierutdanningen skal være et unntak.

Praksis skal være en del av utdanningen, ikke en ekstra inntektskilde. Det er først når man er ferdig utdannet, med autorisasjon i hånden, at man bør forventes å få betalt for innsatsen.

Forbedre praksis

Å være i praksis er krevende, men det er ikke urimelig – verken i arbeidsmengde eller økonomisk belastning. Vi får støtte fra Lånekassen, vi har mulighet til deltidsjobbing, og vi er først og fremst studenter i en læringsprosess, ikke arbeidstakere. I stedet for å kreve lønn bør vi kanskje ha søkelys på å forbedre kvaliteten på praksis – med god veiledning, tydelige mål og trygge læringsmiljøer.

Lønn i praksis? Kanskje en dag. Men vi må ikke glemme hvorfor vi er der i utgangspunktet: for å lære – ikke for å tjene.