Vi trenger en debatt om lønnet praksis for studenter
Når myndighetene og arbeidslivet ber om mer praksisnær utdanning, blir det problematisk hvis hele den økonomiske byrden legges på studentene.
Forskning viser at studenter som får betalt praksis, har det bedre enn studenter uten.
Betalt praksis fremstår som nærmest en selvfølge ved større høyere utdanningsinstitusjoner internasjonalt, men ikke i Norge. For eksempel har Frankrike totalt 820 000 studenter i lønnet praksis, og i Canada ved University of Waterloo er over 26 000 studenter i lønnet praksis.
Mindre økonomisk bekymring og stress
«Unpaid is unfair»-kampanjen er utviklet av studenter og bedrifter i Canada. Den signaliserer at den økonomiske byrden som plasseres på studenter, er urettferdig dersom de har obligatorisk ubetalt praksis i sitt utdanningsløp.
Det finnes forskning som viser at studenter som får betalt praksis, har det bedre enn studenter uten lønnet praksis. De opplever mindre økonomisk bekymring og stress.
Forskning støtter også at studenter med betalt praksis: 1) blir fortere ansatt etter endt utdanning, 2) opplever mer verdifulle praksisopphold fordi det skaper en ekstra forpliktelse for både studenter og bedriften når jobben er betalt og 3) har mindre gjeld.
Ulike finansieringsmodeller
Det finnes ulike finansieringsmodeller for lønnet praksis. Ofte er det praksisplassen, virksomheten eller bedriften som betaler studenter lønn for jobben de gjør. Myndighetene kan ha insentiver og ordninger for å støtte dette. Eksempelvis at studenter som har praksis, kan få ekstra stipend. Det tilsvarer ikke full lønn, men det gir likevel ekstra økonomisk støtte i praksisperiodene.
Andre eksempler er lønnstilskudd til bedrifter som tar imot studenter i praksis, eller at virksomheten kan kostnadsføre praksislønn. I Frankrike støtter myndighetene organisasjoner som ønsker å gi studenter lønnet arbeid i praksis.
Opplever flere utfordringer
Norsk UH-sektor opplever flere utfordringer. Blant annet rekruttering av nok søkere til sykepleie- og lærerutdanningene samt frafall fra profesjonsutdanningene. Disse utdanningene har obligatorisk praksis og er som oftest ikke lønnet.
Praksisplassene er gjerne plassert andre steder enn på studiestedet. Dette kan føre til lengre reiser for studenter, eventuelt flere bosteder og økte bokostnader i praksisperiodene.
En annen konsekvens kan være mindre fritid til å jobbe og tjene penger utenom studiene. Økte bo- og levekostnader og lav studiestøtte kan gå ut over studenters læringsutbytte. For eksempel kan studenter prioritere å jobbe fremfor å komme til undervisning.
Norge kommer svakere ut
Samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv i en rekke europeiske land, inkludert grad av tilrettelegging, motivasjon, drivkrefter, insentiver og barrierer for denne type samarbeid, viser at Norge kommer svakere ut enn mange sammenlignbare land. Når myndighetene og arbeidslivet ber om mer praksisnær utdanning, blir det problematisk hvis hele den økonomiske byrden legges på studentene.
Det kan med fordel løftes en debatt i Norge om å tilby lønnet praksis, eventuelt andre former for økonomisk støtte til studenter. Særlig gjelder det på utdanninger der praksis er et krav og en obligatorisk del av utdanningene.
Innlegget ble først publisert i Khrono.
5 Kommentarer
Christian Strømnes
,Praksisstudier skal være ulønnet fordi det setter et ufravikelig fokus på læringsutbyttet. Sykepleierstudenter har friheten til å velge de læringsaktivitetene som har mest utbytte for dem. Tiden i praksis er deres til å forme i samarbeid med praksisveilederen og praksislærer. De kan for eksempel bruke tid på å fordype seg teoretisk i forkant eller etterkant av en pasientnær situasjon. De kan ta seg tid til å reflektere med medstudenter om opplevelser de har gjort seg underveis.
Hvis studentene får lønn av praksisstedet vil det medføre andre forventninger som konkurrerer med fokuset på læringsutbyttet. Studentene vil møte forventninger om å fokusere mer på driftsoppgaver heller enn aktiviteter som fremmer læringsutbyttet.
Mike M. Hansen
,Jeg forstår veldig godt at folk er bekymret for studentenes læringsutbytte, dersom det blir betalt praksis - men faktum er dessverre at studenter som sliter økonomisk pga økte levekostnader, ikke får mye utbytte av praksis uansett! Det blir for mye stress om å få hverdagen til å fungere.
Jeg tenker at dersom hovedfokus er at studentene skal få dekket læringsmål, da kan det fint være plass til å gjøre relevante sykepleieoppgaver på den avdeling man er i praksis, slik det også blir virkelighetsnært, og til hjelp på den avdelingen - og på den måte kan man også rettferdiggjøre en betalt praksis.
Dersom det ikke la seg gjøre å lage en ordning, hvor fokus blir på læringsutbyttet - da er jeg enig med at det må fortsette å være ubetalt, slik studentene kan bruke det som argument, hvis det skulle oppstå konflikt med praksisplassen.
Michelle Tveitnes
,Kommentaren din viser egenhendig hvorfor praksis BURDE være betalt, nettopp for at man skal kunne fordype seg i læringsutbyttet og ha fokus på tiden i praksis uten å bekymre seg for økonomi i tillegg ved at man ikke får jobbet nok for å tjene penger til livsopphold. Veldig mange sykepleiestudenter er voksne med barn og forsørgerplikt og studiestøtten vi i slik situasjon får, dekker langt fra utgifter til bolig, livsopphold og gjør derfor lanye og ubetalte praksiser umulige å gjennomføre for mange av oss. Veldig kjipt for oss som er godt voksne, har mange års erfaring fra helsetjenesten at vi skal møte så mye motgang når vi ønsker kompetanseløft og det står den ene etter den andre artikkelen om hvor alvorlig sykepleiemangelen er i Norge.
Michelle Tveitnes
,Kommentaren din viser egenhendig hvorfor praksis BURDE være betalt, nettopp for at man skal kunne fordype seg i læringsutbyttet og ha fokus på tiden i praksis uten å bekymre seg for økonomi i tillegg ved at man ikke får jobbet nok for å tjene penger til livsopphold. Veldig mange sykepleiestudenter er voksne med barn og forsørgerplikt og studiestøtten vi i slik situasjon får, dekker langt fra utgifter til bolig, livsopphold og gjør derfor lanye og ubetalte praksiser umulige å gjennomføre for mange av oss. Veldig kjipt for oss som er godt voksne, har mange års erfaring fra helsetjenesten at vi skal møte så mye motgang når vi ønsker kompetanseløft og det står den ene etter den andre artikkelen om hvor alvorlig sykepleiemangelen er i Norge.
Jeg ser godt argumentet om at det blir kortere vei til å bruke studenter som arbeidskraft hvis de får lønnet praksis. Men fakta er at dette skjer allerede! Spesielt i kommunehelsetjenesten blir studenter grovt utnyttet. Det er ingen nytte i å si noe, for da blir du stemplet som en som har dårlige samarbeidsevner og ikke forstår helheten i yrket. Dette skjer, og det kan man like godt få lønn for så lenge det ikke er vilje hos praksisstedene til å endre på holdninger. Nytter ikke at veileder fra skolen står og sier til studentene at de ikke skal brukes som arbeidskraft når praksisstedet har en annen mening. Jeg mener faktisk at de stedene som bruker studenter til å brette håndklær og smøre brødskiver burde avskiltes slik at de ikke får lov til å ha studenter.