Jeg jobber gratis i helsevesenet – fordi staten kaller det «praksis»

Skolen hevder at vi ikke skal brukes som arbeidskraft. I virkeligheten dekker vi bemanningshull og gjør oppgavene ingen andre vil ta – mens læringen havner i bakgrunnen.
Sykepleierstudiet er tøft. Anatomi, sykdomslære og legemiddelregning regnes som tunge fag, og man kommer ikke gjennom uten hardt arbeid. Mange antar at det er pensum som gjør studiet strevsomt, men snarere tvert imot.
Den virkelige belastningen ligger ikke i pensumbøkene, men i den ubetalte praksisen – et system som utnytter studentene til det ytterste. Sykepleierstudenten er blitt helsevesenets ubetalte arbeidskraft.
Praksisen krever fullt arbeid, men gir ingen lønn
I løpet av tre år er vi i seks praksiser på åtte uker. Vi må være på plass fire dager i uken, med vakter på 7,5 timer. Spisepausen er ikke regnet inn i vår tid. Det er et paradoks: De ansatte har betalt pause fordi de må avbryte for å bistå ved behov – et krav som like fullt gjelder oss, men uten kompensasjon.
Den femte dagen, som er satt av til studier, er dessuten alt annet enn en dag for å hvile. Du må skrive vurderingsskjemaer på flere tusen ord, levere oppgaver, forberede presentasjoner og lese fagstoff. Realiteten er en fylt femdagersuke i tillegg til at vi forventes å ta ubekvemme vakter som kvelds-, helge- og nattevakter.
Skolen kan hevde at de ikke pålegger oss å gå tredelt turnus, men det er et konstant, skambasert press. Det begrunnes med at det er mer læring på slike vakter. Sier du nei, blir du fort stemplet som «lite motivert». Jeg ble selv kalt lat av lærer fordi jeg ikke kunne ta nattevakt i praksis.
Studentene brukes som gratis arbeidskraft i helsevesenet
Mange opplever praksis som langt mer krevende enn å være på jobb. Som student er man under kontinuerlig vurdering og overvåkning. Det er en enorm mental belastning å være under konstant press om å prestere og vise seg fra sin beste side hele tiden. Vi er på nye steder med nye folk, alt vi gjør granskes, og vi må utføre prosedyrer vi aldri har gjort før. Det forventes at vi tar våre egne pasienter og gjør tilnærmet det samme som de ansatte. Jeg har ofte hatt dager med flere pasienter og arbeidsoppgaver enn de som faktisk jobber der.
Skolen sier at vi ikke skal brukes som arbeidskraft og ikke skal regnes med i grunnbemanningen. Men dette er ikke realiteten. Studenter blir satt til å dekke bemanningshull – eller til å gjøre de oppgavene ingen andre vil – i stedet for å delta i læringssituasjoner. Når vi sier ifra, stemples vi som vanskelige og «lite interessert». Dette er ikke praksis; det er gratis bemanning for en skrikende underbemannet sektor.
Økonomien tvinger oss til å jobbe dobbelt for å overleve
Oppå alt dette skal vi leve. Lånekassens midler er ikke tilstrekkelige til å dekke levekostnadene. I likhet med de fleste studenter må vi jobbe ved siden av. Men de fleste sykepleierstudenter går i praksis fra mandag til torsdag og deretter rett på helgevakten i sin private jobb. Denne konstante byrden gjør at vi føler vi er på jobb sju dager i uken. Vi har spøkt med at vi heller ville hatt ny runde med anatomi enn en ny praksisperiode.
Vi bidrar med å lette arbeidsbyrden og jobber hardt i praksis. Mange reduserer antall vakter på privatjobben, nettopp fordi de er helt utslitt av praksis. En liten kompensasjon hadde gjort en stor forskjell.
For å se hvor urimelig dette er, må vi se til kriminalomsorgen. Fengselsbetjentutdanningen er en lønnet utdanning der studentene ansettes som aspiranter med en årslønn på over 370 000 kroner – nettopp fordi Norge trenger dem, og de er i aktiv tjeneste.
Norge trenger også sykepleiere. Men i motsetning til betjentene gir sykepleierstudiet oss lån og gjeld. Når et yrke som er så kritisk for samfunnet, kompenseres med lån og frivillighet, mens et annet viktig statlig yrke kompenseres med lønn, gir dette et klinkende klart signal om akkurat hvor lavprioritert yrket vårt er.
Den ulønnede praksisen der vi brukes som billig bemanningshjelp, lærer oss tidlig at det å være sykepleier forventes å være en form for «martyrium» – at vi skal jobbe av samvittighet og pliktfølelse, heller enn for en rettferdig lønn.
Staten må anerkjenne at praksis er arbeid – ikke frivillighet
Vi ber ikke om full fengselsbetjent-lønn, men om at systemet anerkjenner at praksis er arbeid. Enten må praksisperioden i utdanningen bli ren læring, uten krav om å dekke den daglige driften – eller så må staten innføre et ekstrastipend som kompenserer for den fysiske og mentale belastningen vi utsettes for. Da slipper vi å jobbe oss i hjel ved siden av, bare for å få økonomien til å gå rundt.
Systemet i dag behandler sykepleierstudentene som om de skal være takknemlige for å få lov til å jobbe gratis og gjøre drittarbeidet. Når staten ikke betaler oss for vårt arbeid i dag, har vi heller ingen tro på at den fremtidige lønnen vi får som ferdigutdannede sykepleiere, vil føles rettferdig.
Dette er en standard som brenner oss ut og får oss til å droppe ut og søke på BI i stedet. Det skremmer også bort fremtidige søkere, et yrke som samfunnet så sårt trenger – i motsetning til flere eiendomsmeklere.
Skal vi virkelig begynne å brenne ut fremtidens helter allerede ved å la dem jobbe gratis som studenter?

























74 Kommentarer
To videreutdanninger nå masterstudent
,Etter 30 år i yrket, spesialisthelsetjeneste, sykehjem, psykiatri og hjemmesykepleien, har jeg litt å komme med. Her er det noen som ikke har fulgt helt med i timen, og det er jo fritt valg. Av holdningen at man ikke lærer noe av å gå nattevakter, sier meg litt. Det er nettopp min bakgrunn, lange erfaring, inngående refleksjoner og store ansvar som gjør meg istand til å være eneste sykepleier på nattevakt alene i en kommune. Det krever våkenhet, sensitivitet og hjerte på riktig plass. Må jeg få minne om at lovverket, yrkesetiske retningslinjer, god moral og dømmekraft må være på plass i alle timene på en nattevakt. Spesielt ute i distriktet hvor du møter alvorlig syke pasienter som før ble behandlet på sykehus men nå er hjemme. Noen er nødt til å lese mere om sykepleieteoretikere. Og da spesielt om omsorg og taus kunnskap. All lærdom fra profesjonsutdanningene i sykepleie er nyttig, men praksis likeså. Det er trist lesning i denne artikkelen, synd at du opplever det slik og du trenger åpenbart mer støtte både i praksis og fra veileder på høgskolen/universitetet. Anbefalt lesning er: NOVA rapporten fra 2020, finnes på sykepleien.no og den er skrevet av Gautung.
Oskar
,Kunne ikke vært mer enig. Utrolig trist at kollegaer heller ikke anbefaler å ta sykepleien. Jeg tok studiet like vel for man er egnet og allerede har kunnskap og erfaring, men greit å litt mer kjøtt på beinet. Her var det mer fokus på Florence og Henderson enn tiltak på ufri luftvei.
Utdanninga er fin å ha til senere og kan brukes til at, men kommer aldri til å anbefale studiet. Kunne fint vært for uten de 3 åra med åpen soning.
Uttrykket "åpen soning" er den mest presise beskrivelsen jeg noensinne har hørt om sykepleierstudiet. Spot on! Jeg hoppet av og studerer nå noe annet. Akademisk sett er det MYE tyngre, men den helhetlige belastningen i hverdagen har gått ned.
Silje
,Jeg synes det minste man burde få er kjøregodtgjørelse og gratis parkering. Er i min 4/8 praksis uke i hjemmesykepleien nå og må kjøre 40km per vei til praksisstedet og betale 50kr i parkering daglig. Dette er så klart i tillegg til min vanlige jobb, da økonomien med 3 barn må gå rundt.
Gaute
,En kompensasjon à la 50% behovsprøvd lønn mht jobbstilling under praksis hadde vært på sin plass siden man paradoksalt ikke har lov å jobbe under ulønnet praksis ihht overtid og arbeidsmiljøloven. Utenom praksis begrenser ikke loven arbeidsmengde på jobb+studier.
Realiteten da er at mange studenter må jobbe ekstra «gratis» mellom alle praksisene for å kunne avspasere egen jobb av hensyn til praksisturnuser, og jobbe uansett under praksis for å dekke økonomisk tap. Dette kunne blitt frigjort med praksislønn for å dekke avspasering og gjort utdanningen både attraktiv og realistisk for flere.
Elise
,Ingen lønn for masteroppgave sivilingeniør over ett semester.
Ingen lønn for oppgave i batcherlor/ ingeniørstudiet heller.
Tore Bryan Wallace
,Vernepleiere må gjøre den samme praksisen noe jeg fullførte som 50 åring og fikk kjeft av faglærer fordi jeg tok vakter i tillegg til praksis noe vedkommende mener var uakseptabelt ettersom studiet var såpass krevende.Endel utdanninger har lignende gratis jobbing som sykepleiere ph andre lønnet!
Denise Schmitt
,"noe vedkommende mener var uakseptabelt". Trist. Faglærer behøver ikke å ha "meninger". Det må finnes retningslinjer om slik. Og disse burde lages på nasjonalt nivå.
Men tydelighet og logikk/sammenheng er kanksje ikke en sterk side i norsk helsevesen?
Mia
,Ut ifra dette innlegget vil jeg si det praktiseres svært ulikt rund omkring i landet.
Selv har jeg vært veileder for mange studenter i løpet av mine 12år som sykepleier, og aldri har studenter blitt brukt til å dekke hull i turnus. Som veileder for studentene har en et ansvar for å sikre læringsutbyttet og se til at de ikke blir brukt som ren arbeidskraft men er der får lov til å observere og lære.
Jeg kan si meg enig at en form for kompensasjon er uansett på sin plass. På samme måte som lærlinger ved helsefag får 50% lønn i sin lærlingsperiode, bør sykepleierstudenter også få det.
Denise Schmitt
,Det å jobbe gratis en viktig del av opplæringen når man er blivende sykepleier. Ved praksisperiode, så får man en forsmak (en varsel) av det som venter deg. Du skal bl.a. gå til garderobe og kle på/kle av der: Er dette noe fritid?
Og utsetter du dine grunnleggende behov og vil helst "eliminere" minst mulig eller rett før og rett etter vakten, så er du flink? Og så skal du holde deg oppdatert og lese forskning ved fritid siden du ikke har tid til slik når du er på vakt.
Det å få mye kurs om forskning på skolen, mens en vet at det ikke er tid til sånn på vakt, beviser vel at "å jobbe gratis" hører til systemet du velger å bli slave i. Eller kanskje du synes at lese/lete etter forskning er fritid? Dette er opp til deg.
Elise
,Elsker å jobbe innen for helse, men hater praksis nettop på grunn av dette.
Marie
,At sykepleierstudenter må gjennomføre 192 dager med ulønnet praksis er både urettferdig og absurd. Lange vakter krever full innsats, samtidig som studentene skal følge med på teori og eksamener. Resultatet? Utslitte studenter med knapt tid til å lære det de faktisk trenger.
Sammenlignet med andre utdanninger er dette unikt – ingen ingeniører, lærere eller jurister forventes å jobbe nesten et helt år gratis. Sykepleierstudenter bidrar med ekte arbeidskraft i helsevesenet, og det burde anerkjennes både økonomisk og praktisk.
Løsningen er enkel: halvdagers vakter, minimumslønn som øker for hver praksisperiode, og reell anerkjennelse av innsatsen. 192 dager gratis arbeid er ikke bare utnyttelse– det er en systemsvikt som utdannings- og helsemyndighetene må ta på alvor.
Akram
,Helt enig i dette – kommentaren beskriver virkeligheten til sykepleierstudenter på en presis og ærlig måte. Mange undervurderer hvor krevende praksisperiodene faktisk er, både fysisk og mentalt. Det er et tydelig paradoks at vi skal ha samme ansvar og plikter som ansatte under vaktene, men uten betalt pause eller økonomisk kompensasjon. I tillegg er «studiedagen» langt fra fri – det er en dag fylt med forberedelser, oppgaver og dokumentasjon. Dette viser et stort behov for mer realistisk anerkjennelse av arbeidsmengden og belastningen studenter står i.
Renate
,Husker en episode fra sykehjemspraksisen at en fast ansatt ringte inn syk. Overhørte da de andre som jobbet der fast at de ikke trengte/gadd å ringe etter vikar siden de hadde jo tross alt studenter..
Jeg blei ferdigutdannet i 2024 og ja jeg lærte mye i praksis og hadde hyggelige veiledere som mange andre ikke hadde fordi mange veiledera ville ikke engang ha studenta og skjulte det heller ikke. For å nevne noen eksempler på utnyttelse og drittarbeid som hverken gir læring eller erfaring som er nyttig i praksis. I hjemmetjenesten ble studenter bedt om å gå assistent lister både når det var sykdom og ellers uten veiledning og hadde ellers ofte helsefagarbeider/assistent som veileder. På sykehuset ble jeg satt til å sitte fastvakt pågrunn av sykdom. På sykehuset ble jeg også gjentatte ganger bedt hente senger/medisiner/utsyr fra andre avdelinger når jeg var den eneste der som ikke visste hvor de andre avdelingene var engang. På mange av mine sykehus vakter såg jeg såvidt veilederne mine og visste ikke engang hvor de var mesteparten av tiden som jo førte til erfaring, men lite veiledning å få da, da tok jeg pasienter akk som alle andre. Flere ganger ble jeg satt til oppgaver jeg har gjort x flere ganger før, når det var andre ting jeg kunne gjøre som jeg kunne lært av og mens veileder satt på pc å såg på avisa. Vi blei ofte brukt som arbeidskraft. Vi fikk ikke lese på skole eller gå tidlig dersom det ikke var noe å lære vi måtte jobbe. Det var flere ganger jeg ikke fikk pause og flere ganger jeg måtte gå overtid. Veiledere er viktigere enn lærer når det gjelder vurdering i praksis og da gjelde det å gjøre det veileder forventa av deg uansett om det er utnytting.. vi var mange som var utslitt av praksis akk pga forventingene som blir skrevet om her, i tillegg til å bli brukt som arbeidskraft, er det ulønnet og man må jobbe med skole og arbeide på siden i tillegg for å greie seg, det er utrolig slitsomt.
Therese
,Flaut å lese.
Vibeke
,Helt enig!
Solveig
,Det er nok desverre studenter som opplever lignende ting som forfatteren, men også mange som opplever gode praksiser. Jeg opplevde eksklusivt å bli behandlet som student og ikke arbeidskraft. Alle minne venner på studiet opplevde også det samme som meg. Selfølgelig var det ikke alle oppgavene jeg gjorde som var like "gøy"/spennende, men det er læring i de også.
Hvem skal eventuelt betalt "lønnen" til sykepleierstudentene? Helseforetakene har ikke råd til å betale for det og studieplassene har ikke nesten ikke råd til å dekke utgiftene til studenter som må pendle, langt værre lønn til studenter. Hvis staten skal betale, så er det tross alt nesten 15 000 sykepleiestudenter som skal ut i praksis årlig. For ikke å snakke om alle de andre studiene som også har ulønnet praksis. Det kuttes jo i både helse og utdanning, så tviler sterkt på at det vil settes av penger til "praksislønninger".
Kanskje det i stedet for å jobbes mot lønnet praksis, burde det jobbes med praksisplassene slik at studentene ikke blir brukt som arbeidskraft. Holdningene hos ledere og praksisplasser som tenker at studenter kan erstatte ansatte som er syke må endres. Problemet ligger ikke i ulønnet praksis, det ligger i holdningene hos praksisplassene som bruker studentene som arbeidskraft.
Jeg frykter at hvis praksis blir lønnet, så kommer også studentene til å bli brukt mer som arbeidskraft og at de vil gå glipp av flere læringssituasjoner.
Sykepleier
,Enig med deg Solveig, som veileder har jeg ofte argumentert med at studentene ikke har lønn når leder eller kollegaer har villet benytte dem som arbeidskraft. Jeg tenker ikke at lønn i praksis er veien å gå. Man vet aldri hvilket nivå studentene ligger på før man har blitt godt kjent. Og ofte bruker man mye tid på veiledning og å la dem få prøve seg, for at det skal skje forsvarlig kan man ikke sette dem rett ut i arbeid uten at veilederen er sammen med dem. Dette tar ofte mye lenger tid enn om man bare skulle gjort det selv. Selv om studentene bidrar, har man ikke muligheten til å drive god veiledning dersom man skal sette dem inn i grunnbemanningen og gi dem lønn etter det.
Som sykepleier gjør man ofte "dritt jobber", det er også en del av yrket. Samme gjelder ubekvem arbeidstid, jeg har tilrettelegging pga sykdom og har fått det både i praksis og jobb. Kanskje jeg er heldig, men det har aldri vært et problem. Jeg har allikevel fulgt veileders turnus så langt som mulig.
Jeg har også hatt studenter som ikke fungerte i praksis og som trengte mye tid og veiledning og som dessverre strøk allikevel. Dersom disse skulle vært en del av bemanningen ville det ikke ha gått rundt, fordelen med å ikke være ansatt er at man har bedre tid til å forbedre seg og å reflektere. Dette er særlig viktig i første praksis.
På motsatt side har jeg hatt studenter som har måttet lære seg å være studenter og ikke ansatt. De har måttet lære at de nå har bedre tid, og trenger ikke ta "alle" klokkene som ringer. De har valgt arbeidsoppgaver ut fra det de føler de trenger å øve på. Nok en gang, dette hadde vært vanskelig dersom de var ansatt, da hadde det fort blitt at jeg som sykepleier hadde gjort det selv fordi det er raskere, og studenten hadde fått gjort andre oppgaver de allerede mestret.
Problemet med å bli ansatt når man er i praksis blir jo at man mister mye av fleksibiliteten ved å være student. Som veileder vektlegger jeg at studentene skal utvikleog utfordre seg, da må de gripe muligheten til læring når den er der. Det blir mye vanskeligere dersom de blir en del av grunnbemanningen, da har de kanskje ikke tid til å bli med på naboavdelingen dersom det skjer noe spennende der, eller delta på legevistt.
Trist at studenten her har følt seg utnyttet, jeg håper at studentene mine ikke har kjent på det samme. Tenker at dersom praksisplassen skal ta i mot studenter må de ha ressurser nok til å ivareta dem og la dem få være studenter.
Mona Syvertsen
,jeg beklager at du har havnet i praksis på steder som bruker deg som arbeidskraft. Etter at man gjorde om utdannelsen til høyskolestudier, skulle man ikke lenger regnes som arbeidskraft i avd man er i praksis. De avdelingene jeg har jobbet i, har vi jobbet aktivt for forståelsen for at studentene ikke er arbeidskraft, samtidig som vi prøver å gi de ett realistisk bilde av hverdagen. Og hverdagen for sykepleierne er, som kjent, hektisk og med høyt arbeidspress svært mange steder. Jeg håper vi får til å gi fremtidige studenter en god opplevelse i praksis. Mvh «gammel sykepleier»
LB
,Helt ufattelig spot on. Det var slik for 20 år siden og skuffende nok også fremdeles.
Gro
,Vi kan få tilbake til den tiden da man måtte bo på sykepleierskolen og så måtte man ta et pliktår der staten bestemte hvor man skulle jobbe. For da fikk man lønn under utdanning mot å betale litt i kost og losji.. men da vil vel ingen ta utdannelse mer...
Jeg har de siste årene (siden 2018 ca) ikke sett en eneste sykepleierstudent ta verken kvelds-, helg- eller nattevakter på min jobb.. jeg synes alle burde ha det for å vite at jobben ikke er bare en 9-14 jobb mandag til torsdag slik man av de nye utdannede som kommer til oss etter endt utdanning trur. Og derfor slutter etter max 1 måned..
Det er i praksis du får prøve og se ting du kanskje aldri får se igjen, og det er der du skal finne ut hva du brenner for som spl. Det er snakk om 3 korte år, og det bør man holde ut!
Hilsen ei som har både tatt videreutdanning med praktisk og en master med praktisk i voksen alder!
Anonym
,Jeg må si at jeg virkelig ikke kjenner meg igjen. Jeg er nå i siste rulleringspraksis, medisinsk praksis. Der har vi fått flere veiledere å forholde oss til nettopp fordi det på avdelingen er ønsketurnus for ansatte, og studentansvarlig ville gi oss gode turnuser. Ut fra preferanser kan vi velge selv å gå nattevakter, men det ønskes gjerne at vi tar en natt eller to for å se hvordan et nattskift kan være i forhold til dag/aften. Mine veiledere jobber aktivt for at jeg som student skal få utbytte og læring, og jeg får ofte multimorbide pasienter der jeg virkelig får utøvd sykepleie. Vi får ofte tildelt 2-3 pasienter per vakt, og da får jeg «ansvar» der jeg vil ha mest læring, selvfølgelig med veileder i ryggen og tilgjengelig. Har dessverre hørt om tilfeller som beskrives i artikkelen fra andre steder, og der burde både studentansvarlig og lærerveileder ta en titt på hva praksis egentlig handler om. Vi får bl.a streng beskjed om å si i fra til lærerveileder om vi føler oss utnyttet på noe vis, da vi som studenter absolutt ikke skal brukes som gratis arbeidskraft eller assistenter.
Jeg forstår også økonomiknipen. Jeg er deltidsstudent, men praksis foregår likevel som på fulltidsstudie. Jeg har jobb privat, et hjem å betale på, samt to barn som også skal ha sin oppfølging av mammen. Pappaen hjemme gjør en formidabel jobb i hjemmet selvfølgelig. Bor et godt stykke unna universitet og sykehus, så det blir krevende perioder i praksis når særplass utenfor byområde ikke er mulig pga læringsutbytter. Praksisperioder ved sykehus kjennes både på kropp og sinn, og på lommeboka.
Anonym
,Om man som student blir satt i arbeid under praksis, hva gjør man da? Kontakter universitetet? Sier ifra til veileder? Dette er jo ikke greit på noen som helst måte, og som student bør man kunne sette ned foten dersom man blir utnyttet.
Enorm belastning om man er nødt til å si ifra om forholdene, men slikt kan ikke forgå lengre. Skal man jobbe skal man ha lønn. Juridisk sett bør dette jo også kunne forsvares?