Etter 30 år i yrket, spesialisthelsetjeneste, sykehjem, psykiatri og hjemmesykepleien, har jeg litt å komme med. Her er det noen som ikke har fulgt helt med i timen, og det er jo fritt valg. Av holdningen at man ikke lærer noe av å gå nattevakter, sier meg litt. Det er nettopp min bakgrunn, lange erfaring, inngående refleksjoner og store ansvar som gjør meg istand til å være eneste sykepleier på nattevakt alene i en kommune. Det krever våkenhet, sensitivitet og hjerte på riktig plass. Må jeg få minne om at lovverket, yrkesetiske retningslinjer, god moral og dømmekraft må være på plass i alle timene på en nattevakt. Spesielt ute i distriktet hvor du møter alvorlig syke pasienter som før ble behandlet på sykehus men nå er hjemme. Noen er nødt til å lese mere om sykepleieteoretikere. Og da spesielt om omsorg og taus kunnskap. All lærdom fra profesjonsutdanningene i sykepleie er nyttig, men praksis likeså. Det er trist lesning i denne artikkelen, synd at du opplever det slik og du trenger åpenbart mer støtte både i praksis og fra veileder på høgskolen/universitetet. Anbefalt lesning er: NOVA rapporten fra 2020, finnes på sykepleien.no og den er skrevet av Gautung.

Kunne ikke vært mer enig. Utrolig trist at kollegaer heller ikke anbefaler å ta sykepleien. Jeg tok studiet like vel for man er egnet og allerede har kunnskap og erfaring, men greit å litt mer kjøtt på beinet. Her var det mer fokus på Florence og Henderson enn tiltak på ufri luftvei.

Utdanninga er fin å ha til senere og kan brukes til at, men kommer aldri til å anbefale studiet. Kunne fint vært for uten de 3 åra med åpen soning.

Jeg synes det minste man burde få er kjøregodtgjørelse og gratis parkering. Er i min 4/8 praksis uke i hjemmesykepleien nå og må kjøre 40km per vei til praksisstedet og betale 50kr i parkering daglig. Dette er så klart i tillegg til min vanlige jobb, da økonomien med 3 barn må gå rundt.

En kompensasjon à la 50% behovsprøvd lønn mht jobbstilling under praksis hadde vært på sin plass siden man paradoksalt ikke har lov å jobbe under ulønnet praksis ihht overtid og arbeidsmiljøloven. Utenom praksis begrenser ikke loven arbeidsmengde på jobb+studier.
Realiteten da er at mange studenter må jobbe ekstra «gratis» mellom alle praksisene for å kunne avspasere egen jobb av hensyn til praksisturnuser, og jobbe uansett under praksis for å dekke økonomisk tap. Dette kunne blitt frigjort med praksislønn for å dekke avspasering og gjort utdanningen både attraktiv og realistisk for flere.

Ingen lønn for masteroppgave sivilingeniør over ett semester.
Ingen lønn for oppgave i batcherlor/ ingeniørstudiet heller.

Vernepleiere må gjøre den samme praksisen noe jeg fullførte som 50 åring og fikk kjeft av faglærer fordi jeg tok vakter i tillegg til praksis noe vedkommende mener var uakseptabelt ettersom studiet var såpass krevende.Endel utdanninger har lignende gratis jobbing som sykepleiere ph andre lønnet!

Ut ifra dette innlegget vil jeg si det praktiseres svært ulikt rund omkring i landet.
Selv har jeg vært veileder for mange studenter i løpet av mine 12år som sykepleier, og aldri har studenter blitt brukt til å dekke hull i turnus. Som veileder for studentene har en et ansvar for å sikre læringsutbyttet og se til at de ikke blir brukt som ren arbeidskraft men er der får lov til å observere og lære.
Jeg kan si meg enig at en form for kompensasjon er uansett på sin plass. På samme måte som lærlinger ved helsefag får 50% lønn i sin lærlingsperiode, bør sykepleierstudenter også få det.

Det å jobbe gratis en viktig del av opplæringen når man er blivende sykepleier. Ved praksisperiode, så får man en forsmak (en varsel) av det som venter deg. Du skal bl.a. gå til garderobe og kle på/kle av der: Er dette noe fritid?
Og utsetter du dine grunnleggende behov og vil helst "eliminere" minst mulig eller rett før og rett etter vakten, så er du flink? Og så skal du holde deg oppdatert og lese forskning ved fritid siden du ikke har tid til slik når du er på vakt.
Det å få mye kurs om forskning på skolen, mens en vet at det ikke er tid til sånn på vakt, beviser vel at "å jobbe gratis" hører til systemet du velger å bli slave i. Eller kanskje du synes at lese/lete etter forskning er fritid? Dette er opp til deg.

Elsker å jobbe innen for helse, men hater praksis nettop på grunn av dette.

At sykepleierstudenter må gjennomføre 192 dager med ulønnet praksis er både urettferdig og absurd. Lange vakter krever full innsats, samtidig som studentene skal følge med på teori og eksamener. Resultatet? Utslitte studenter med knapt tid til å lære det de faktisk trenger.

Sammenlignet med andre utdanninger er dette unikt – ingen ingeniører, lærere eller jurister forventes å jobbe nesten et helt år gratis. Sykepleierstudenter bidrar med ekte arbeidskraft i helsevesenet, og det burde anerkjennes både økonomisk og praktisk.

Løsningen er enkel: halvdagers vakter, minimumslønn som øker for hver praksisperiode, og reell anerkjennelse av innsatsen. 192 dager gratis arbeid er ikke bare utnyttelse– det er en systemsvikt som utdannings- og helsemyndighetene må ta på alvor.

Helt enig i dette – kommentaren beskriver virkeligheten til sykepleierstudenter på en presis og ærlig måte. Mange undervurderer hvor krevende praksisperiodene faktisk er, både fysisk og mentalt. Det er et tydelig paradoks at vi skal ha samme ansvar og plikter som ansatte under vaktene, men uten betalt pause eller økonomisk kompensasjon. I tillegg er «studiedagen» langt fra fri – det er en dag fylt med forberedelser, oppgaver og dokumentasjon. Dette viser et stort behov for mer realistisk anerkjennelse av arbeidsmengden og belastningen studenter står i.

Husker en episode fra sykehjemspraksisen at en fast ansatt ringte inn syk. Overhørte da de andre som jobbet der fast at de ikke trengte/gadd å ringe etter vikar siden de hadde jo tross alt studenter..

Jeg blei ferdigutdannet i 2024 og ja jeg lærte mye i praksis og hadde hyggelige veiledere som mange andre ikke hadde fordi mange veiledera ville ikke engang ha studenta og skjulte det heller ikke. For å nevne noen eksempler på utnyttelse og drittarbeid som hverken gir læring eller erfaring som er nyttig i praksis. I hjemmetjenesten ble studenter bedt om å gå assistent lister både når det var sykdom og ellers uten veiledning og hadde ellers ofte helsefagarbeider/assistent som veileder. På sykehuset ble jeg satt til å sitte fastvakt pågrunn av sykdom. På sykehuset ble jeg også gjentatte ganger bedt hente senger/medisiner/utsyr fra andre avdelinger når jeg var den eneste der som ikke visste hvor de andre avdelingene var engang. På mange av mine sykehus vakter såg jeg såvidt veilederne mine og visste ikke engang hvor de var mesteparten av tiden som jo førte til erfaring, men lite veiledning å få da, da tok jeg pasienter akk som alle andre. Flere ganger ble jeg satt til oppgaver jeg har gjort x flere ganger før, når det var andre ting jeg kunne gjøre som jeg kunne lært av og mens veileder satt på pc å såg på avisa. Vi blei ofte brukt som arbeidskraft. Vi fikk ikke lese på skole eller gå tidlig dersom det ikke var noe å lære vi måtte jobbe. Det var flere ganger jeg ikke fikk pause og flere ganger jeg måtte gå overtid. Veiledere er viktigere enn lærer når det gjelder vurdering i praksis og da gjelde det å gjøre det veileder forventa av deg uansett om det er utnytting.. vi var mange som var utslitt av praksis akk pga forventingene som blir skrevet om her, i tillegg til å bli brukt som arbeidskraft, er det ulønnet og man må jobbe med skole og arbeide på siden i tillegg for å greie seg, det er utrolig slitsomt.

Flaut å lese.

Det er nok desverre studenter som opplever lignende ting som forfatteren, men også mange som opplever gode praksiser. Jeg opplevde eksklusivt å bli behandlet som student og ikke arbeidskraft. Alle minne venner på studiet opplevde også det samme som meg. Selfølgelig var det ikke alle oppgavene jeg gjorde som var like "gøy"/spennende, men det er læring i de også.

Hvem skal eventuelt betalt "lønnen" til sykepleierstudentene? Helseforetakene har ikke råd til å betale for det og studieplassene har ikke nesten ikke råd til å dekke utgiftene til studenter som må pendle, langt værre lønn til studenter. Hvis staten skal betale, så er det tross alt nesten 15 000 sykepleiestudenter som skal ut i praksis årlig. For ikke å snakke om alle de andre studiene som også har ulønnet praksis. Det kuttes jo i både helse og utdanning, så tviler sterkt på at det vil settes av penger til "praksislønninger".

Kanskje det i stedet for å jobbes mot lønnet praksis, burde det jobbes med praksisplassene slik at studentene ikke blir brukt som arbeidskraft. Holdningene hos ledere og praksisplasser som tenker at studenter kan erstatte ansatte som er syke må endres. Problemet ligger ikke i ulønnet praksis, det ligger i holdningene hos praksisplassene som bruker studentene som arbeidskraft.
Jeg frykter at hvis praksis blir lønnet, så kommer også studentene til å bli brukt mer som arbeidskraft og at de vil gå glipp av flere læringssituasjoner.

jeg beklager at du har havnet i praksis på steder som bruker deg som arbeidskraft. Etter at man gjorde om utdannelsen til høyskolestudier, skulle man ikke lenger regnes som arbeidskraft i avd man er i praksis. De avdelingene jeg har jobbet i, har vi jobbet aktivt for forståelsen for at studentene ikke er arbeidskraft, samtidig som vi prøver å gi de ett realistisk bilde av hverdagen. Og hverdagen for sykepleierne er, som kjent, hektisk og med høyt arbeidspress svært mange steder. Jeg håper vi får til å gi fremtidige studenter en god opplevelse i praksis. Mvh «gammel sykepleier»

Helt ufattelig spot on. Det var slik for 20 år siden og skuffende nok også fremdeles.

Vi kan få tilbake til den tiden da man måtte bo på sykepleierskolen og så måtte man ta et pliktår der staten bestemte hvor man skulle jobbe. For da fikk man lønn under utdanning mot å betale litt i kost og losji.. men da vil vel ingen ta utdannelse mer...
Jeg har de siste årene (siden 2018 ca) ikke sett en eneste sykepleierstudent ta verken kvelds-, helg- eller nattevakter på min jobb.. jeg synes alle burde ha det for å vite at jobben ikke er bare en 9-14 jobb mandag til torsdag slik man av de nye utdannede som kommer til oss etter endt utdanning trur. Og derfor slutter etter max 1 måned..
Det er i praksis du får prøve og se ting du kanskje aldri får se igjen, og det er der du skal finne ut hva du brenner for som spl. Det er snakk om 3 korte år, og det bør man holde ut!

Hilsen ei som har både tatt videreutdanning med praktisk og en master med praktisk i voksen alder!

Jeg må si at jeg virkelig ikke kjenner meg igjen. Jeg er nå i siste rulleringspraksis, medisinsk praksis. Der har vi fått flere veiledere å forholde oss til nettopp fordi det på avdelingen er ønsketurnus for ansatte, og studentansvarlig ville gi oss gode turnuser. Ut fra preferanser kan vi velge selv å gå nattevakter, men det ønskes gjerne at vi tar en natt eller to for å se hvordan et nattskift kan være i forhold til dag/aften. Mine veiledere jobber aktivt for at jeg som student skal få utbytte og læring, og jeg får ofte multimorbide pasienter der jeg virkelig får utøvd sykepleie. Vi får ofte tildelt 2-3 pasienter per vakt, og da får jeg «ansvar» der jeg vil ha mest læring, selvfølgelig med veileder i ryggen og tilgjengelig. Har dessverre hørt om tilfeller som beskrives i artikkelen fra andre steder, og der burde både studentansvarlig og lærerveileder ta en titt på hva praksis egentlig handler om. Vi får bl.a streng beskjed om å si i fra til lærerveileder om vi føler oss utnyttet på noe vis, da vi som studenter absolutt ikke skal brukes som gratis arbeidskraft eller assistenter.
Jeg forstår også økonomiknipen. Jeg er deltidsstudent, men praksis foregår likevel som på fulltidsstudie. Jeg har jobb privat, et hjem å betale på, samt to barn som også skal ha sin oppfølging av mammen. Pappaen hjemme gjør en formidabel jobb i hjemmet selvfølgelig. Bor et godt stykke unna universitet og sykehus, så det blir krevende perioder i praksis når særplass utenfor byområde ikke er mulig pga læringsutbytter. Praksisperioder ved sykehus kjennes både på kropp og sinn, og på lommeboka.

Om man som student blir satt i arbeid under praksis, hva gjør man da? Kontakter universitetet? Sier ifra til veileder? Dette er jo ikke greit på noen som helst måte, og som student bør man kunne sette ned foten dersom man blir utnyttet.

Enorm belastning om man er nødt til å si ifra om forholdene, men slikt kan ikke forgå lengre. Skal man jobbe skal man ha lønn. Juridisk sett bør dette jo også kunne forsvares?