Betalt arbeidstøy og matpause: Fillesaker, småtteri og symbolpolitikk?

For å avsløre konklusjonen med en gang: Disse såkalte «fillesakene» utgjør til sammen en strukturell, systematisk og alvorlig devaluering av personer ansatt i kvinnedominerte yrker og offentlig sektor. Hvilke andre sektorer ville funnet seg i det? 

Snøkaos og trusler 

Året har startet med mye vær. Det har vært snø, orkan og kulderekorder. Det blir mer av det i årene som kommer. Trikk, buss, tog har stått, og Widerøe bandt fast flyene sine. 

Sykepleierne vet at pasientene trenger dem uansett vær. Vi snakker om livsnødvendig kompetanse. De har gått på ski til jobben, måket i timevis, tatt doble vakter og måttet sove over på arbeidsplassen – uten ekstra lønn. Dugnad. Andre arbeidsplasser blir oppfordret til hjemmekontor. 

Disse folka, som er befolkningens beredskap og sikkerhet, de har et lavt lønnsnivå og stor ordinær belastning i yrket – men i disse situasjonene blir de i tillegg møtt av arbeidsgivere med: Om du ikke kommer deg på jobb, så trekker vi feriedager, avspasering eller lønna din. 

Systematisk mangel på fleksibilitet i en unntakssituasjon. Bare en fillesak? 

Kortermet og frostbitt 

«Dette er uniformene dere får». Det er historiene fra medieoppslag, meldinger tilsendt meg direkte og innlegg i landsmøtesalen: Arbeidsuniformen matcher ikke værforholdene. Kortermede uniformer på sykepleiere som skal ut til pasienter i hjemmetjenesten i vinterkulden. Og er det egentlig meningen av sykepleiere skal gå barbeint på jobb fordi de får ikke engang dekket sko? 

Mannsdominert sektor, også i offentlig sektor, har selvfølgelig klær til alle årstider. Sokker, T-skjorte og shorts, men også Gore-Tex-jakke og ordentlige vintersko. 

Betalt og tilpasset arbeidsantrekk, bare en fillesak? 

Forskjellsbehandling i hverdagen 

Jeg blir ofte kontaktet av medlemmene. Det er nødvendig og nyttig i mitt virke. De forteller om store, graverende saker som til slutt kan ende i rettssystemet. Men de forteller også om de mer hverdagslige tingene. 

Frustrasjon over å måtte betale kaffen sin selv. At ansatte ikke får noen goder. Manglende julebord er en ting, men de får heller ikke nødvendige fagutvikling eller opplæring i nye prosedyrer eller teknologi. 

Eller her om dagen, hvor noen fortalte meg om mykere matter å stå på under eksempelvis langvarig, statisk arbeid som operasjoner. Legene hadde fått ei matte for mykere underlag, mens sykepleierne som sto akkurat like lenge bare på andre siden av pasienten, hadde fått avslag for samme tiltak. 

Systematisk forskjellsbehandling eller bare en fillesak? 

Vinner og taper i kampen om sykepleiers kompetanse 

Dere ser det større bildet? Vi skal jobbe for å få lønna opp og belastningen ned. Men vi slipper heller ikke det noen mener er fillesaker. At topplederne og politikerne interesserer og engasjerer seg i at sykepleierne har det bra på jobb, er nødvendig for å rekruttere og beholde helt livsnødvendig kompetanse. For pasient og pårørende, ja, men også for beredskap og hvor det er mulig å bo og drive næring i dette landet. Om du ikke får tak i sykepleiere til kommunen din, vel, da har du ikke en kommune som fungerer på noe vis innen kort tid. 

En venninne av meg spilte fotball gjennom hele oppveksten på 90-tallet. Hun fortalte at gutta spilte på gresset, mens jentene måtte spille på grusen. Gutta fikk nye drakter hver sesong, mens jentene arvet de hullete, utsvettede skjortene. Gutten hadde en egen spillerbuss, mens jentene fikk komme seg til kampene på egen kjøl. Guttene hadde faste plasser i garderoben oppe i klubbhuset, mens jentene byttet hjemme. Det verste med dette var ikke fotball på grus i hullete drakter. Det verste var hvordan det føltes å bli så forskjellsbehandlet. 

Verdsatt, lønnet og ivaretatt 

På samme måte trenger sykepleierne å oppleve seg verdsatt, lønnet og ivaretatt. Om ikke så slutter de. De forlater helsesektoren. Eller de starter i det private. Der de kan få flere goder og mer tilrettelegging. Der de blir anerkjent for kompetanse og ikke som hender. Der de blir ledet som individ og ikke som et utskiftbart nummer i en lang rekke. 

Arbeidsgivere må huske at det finnes alternativer, for det vet sykepleierne. 

Norsk Sykepleierforbund arbeider for sterke offentlige helsetjenester. Men sykepleierne skal ikke fortsette å bli systematisk og strukturelt devaluert – rett og slett skikkelig dårlig behandlet – og samtidig måtte kjenne på et moralsk ansvar for å bære velferdstjenestene på sine skuldre.