Sykefravær og IA-avtalen: Famler vi i blinde?

Det kan synes som vi famler i blinde. Det er brukt milliarder de siste 25 årene gjennom IA-avtalen (intensjonsavtalen for inkluderende arbeidsliv) for å få ned sykefraværet. Men det har ikke lyktes. Bør denne intensjonsavtalen skrotes? 

Det er viktig at NSF gjør seg opp en mening her. 

Vikarbruken har doblet seg

Norge har prøvd å komme det høye sykefraværet til livs i en årrekke. Det er nå 25 år siden IA-avtalen første gang ble underskrevet av partene i arbeidslivet. Hovedmålet var her, gjennom et godt samarbeid, å redusere sykefraværet og blant annet legge til rette for at mennesker med et funksjonstap også kunne delta i yrkeslivet.

Det er i vårt land 130 000 borte fra jobben hver dag, og i kjølvannet av dette har vikarbyråer poppet opp. Her er kostnaden ved innleie av helsepersonell nær tre ganger så høy som faste ansatte. En FAFO- rapport viser at i 2021 brukte kommunene og helseforetakene 3,4 milliarder kroner på innleid helsepersonell. Vikarbruken er doblet siden 2012.

Vi vet at det høyeste sykefraværet finner vi i helse- og omsorg og i tunge fysiske yrker. Vi vet også at kvinner har høyere sykefravær enn menn. 

Det må tas grep

Helsepersonell har en fantastisk indre motivasjon for sitt yrke, men når oppgavene stiger langt over ens egen kapasitet, kan enhver bli utkjørt. Dette i kombinasjon med en krevende turnus, lite tid til refleksjon og opplevelsen av dårlig tilrettelegging av arbeidsdagene. Og på toppen av en strevsom livssituasjon, kan sykmelding bli utveien selv om egen sykdom ikke er årsaken.

Det må tas grep på de enheter hvor turnover og sykefraværet er høyt over tid. Her kan alle steiner snus og tiltak som monner, kan iverksettes. 

I slutten av dette året skal IA-avtalen igjen reforhandles. Det er på tide å tenke nytt og benytte penger og menneskelige ressurser annerledes. Gjennom utallige kartlegginger vet vi hva som skal til for å beholde kompetanse og et akseptabelt sykefravær som har sin forklaring. Det må vilje og kunnskap til for å finne varige og gode tiltak og de med skoene på, har løsningen om vi lytter. Det er også nødvendig at lederne er innforstått med årsaken til fravær da det vil bidra til mindre misbruk av sykelønnsordningen.

Et høyt sykefravær i Norge

20. juni i år ble OECDs rapport om utviklingen i norsk økonomi lagt frem. Den slår fast at Norge har et høyere sykefravær enn andre land og konkluderer med at årsaken må være sykelønnsordningen i Norge. Den er for raus etter deres mening. Ja er den det? Og er vi mer syke enn andre? Hva skyldes fraværet?

Mange land har ordninger hvor det ikke gis full lønnsdekning under sykdom, og det fører til et lavere sykefravær. Det kan være en besnærende tanke å adoptere samme ordning, og mange politikere ønsker å gå for en liknende strategi. Men det er en pisk som svir hardest for de som har minst å rutte med. En slik ordning rammer i størst grad kvinner, og ukulturen får blomstre der hvor det burde vært en snuoperasjon. 

Norge er det mest likestilte landet i verden, ifølge en oversikt fra Verdens økonomiske forum. Det får konsekvenser. Det er dager i livet da mange må ivareta sine nærmeste. Det offentlige hjelpeapparatet vil aldri dekke alle små og store utfordringer om det gjelder egne barn, gamle foreldre eller egne brokete dager som følge av krevende livshendelser. Våre offentlige ordninger må i større grad tilpasses den virkeligheten vi har. 

Det er på tide å gjøre endringer

Om vi skal benytte begrepet «Inkluderende arbeidsliv» videre, bør både mennesker med en minoritetsbakgrunn og alle med et funksjonstap som kan utøve et yrke, innlemmes i strategien. 

Her må kommunene gis den hjelp som behøves. Det må snart settes en sluttstrek for denne sløsingen med ressurser. Alle skal med! Det var også visjonen 2019 da den første avtalen ble inngått.

Altså er det på tide å gjøre endringer som skaper en langsiktig forbedring. De mest utsatte yrkesgruppene må bli hørt. Forsker Heidi Galtung er ansvarlig for en nyttig kartlegging i rapporten: «En utvikling som må snus». Den er gull verdt for alle som jobber med ledelse innen helse- og omsorg. 

Det er et stort alvor for hele befolkningen da det ikke bare er sykefraværet som er høyt, men én av fem sykepleiere slutter også før det er gått ti år. Det er en skremmende stor mangel, og hvem må lide under sviktende kompetanse og manglende kontinuitet? Jo det er nettopp syke mennesker som har behov for et helhetlig blikk, kyndige hender og omsorgsfull behandling tuftet på kompetanse. Det er mennesker med en kronisk funksjonssvikt, og det er den unge eller gamle som vet at dagene er talte.

Norge har råd til den sykelønnsordningen vi har, men vi må komme ukulturen og misbruket av ordningene til livs.