fbpx Sykefravær og IA-avtalen: Famler vi i blinde? Hopp til hovedinnhold

Sykefravær og IA-avtalen: Famler vi i blinde?

Bildet viser et portrett av Mildrid Søndbø

Norge har råd til den sykelønnsordningen vi har, men vi må komme ukulturen og misbruket av ordningene til livs. 

Det kan synes som vi famler i blinde. Det er brukt milliarder de siste 25 årene gjennom IA-avtalen (intensjonsavtalen for inkluderende arbeidsliv) for å få ned sykefraværet. Men det har ikke lyktes. Bør denne intensjonsavtalen skrotes? 

Det er viktig at NSF gjør seg opp en mening her. 

Vikarbruken har doblet seg

Norge har prøvd å komme det høye sykefraværet til livs i en årrekke. Det er nå 25 år siden IA-avtalen første gang ble underskrevet av partene i arbeidslivet. Hovedmålet var her, gjennom et godt samarbeid, å redusere sykefraværet og blant annet legge til rette for at mennesker med et funksjonstap også kunne delta i yrkeslivet.

Det er i vårt land 130 000 borte fra jobben hver dag, og i kjølvannet av dette har vikarbyråer poppet opp. Her er kostnaden ved innleie av helsepersonell nær tre ganger så høy som faste ansatte. En FAFO- rapport viser at i 2021 brukte kommunene og helseforetakene 3,4 milliarder kroner på innleid helsepersonell. Vikarbruken er doblet siden 2012.

Vi vet at det høyeste sykefraværet finner vi i helse- og omsorg og i tunge fysiske yrker. Vi vet også at kvinner har høyere sykefravær enn menn. 

Det må tas grep

Helsepersonell har en fantastisk indre motivasjon for sitt yrke, men når oppgavene stiger langt over ens egen kapasitet, kan enhver bli utkjørt. Dette i kombinasjon med en krevende turnus, lite tid til refleksjon og opplevelsen av dårlig tilrettelegging av arbeidsdagene. Og på toppen av en strevsom livssituasjon, kan sykmelding bli utveien selv om egen sykdom ikke er årsaken.

Det må tas grep på de enheter hvor turnover og sykefraværet er høyt over tid. Her kan alle steiner snus og tiltak som monner, kan iverksettes. 

I slutten av dette året skal IA-avtalen igjen reforhandles. Det er på tide å tenke nytt og benytte penger og menneskelige ressurser annerledes. Gjennom utallige kartlegginger vet vi hva som skal til for å beholde kompetanse og et akseptabelt sykefravær som har sin forklaring. Det må vilje og kunnskap til for å finne varige og gode tiltak og de med skoene på, har løsningen om vi lytter. Det er også nødvendig at lederne er innforstått med årsaken til fravær da det vil bidra til mindre misbruk av sykelønnsordningen.

Et høyt sykefravær i Norge

20. juni i år ble OECDs rapport om utviklingen i norsk økonomi lagt frem. Den slår fast at Norge har et høyere sykefravær enn andre land og konkluderer med at årsaken må være sykelønnsordningen i Norge. Den er for raus etter deres mening. Ja er den det? Og er vi mer syke enn andre? Hva skyldes fraværet?

Mange land har ordninger hvor det ikke gis full lønnsdekning under sykdom, og det fører til et lavere sykefravær. Det kan være en besnærende tanke å adoptere samme ordning, og mange politikere ønsker å gå for en liknende strategi. Men det er en pisk som svir hardest for de som har minst å rutte med. En slik ordning rammer i størst grad kvinner, og ukulturen får blomstre der hvor det burde vært en snuoperasjon. 

Norge er det mest likestilte landet i verden, ifølge en oversikt fra Verdens økonomiske forum. Det får konsekvenser. Det er dager i livet da mange må ivareta sine nærmeste. Det offentlige hjelpeapparatet vil aldri dekke alle små og store utfordringer om det gjelder egne barn, gamle foreldre eller egne brokete dager som følge av krevende livshendelser. Våre offentlige ordninger må i større grad tilpasses den virkeligheten vi har. 

Det er på tide å gjøre endringer

Om vi skal benytte begrepet «Inkluderende arbeidsliv» videre, bør både mennesker med en minoritetsbakgrunn og alle med et funksjonstap som kan utøve et yrke, innlemmes i strategien. 

Her må kommunene gis den hjelp som behøves. Det må snart settes en sluttstrek for denne sløsingen med ressurser. Alle skal med! Det var også visjonen 2019 da den første avtalen ble inngått.

Altså er det på tide å gjøre endringer som skaper en langsiktig forbedring. De mest utsatte yrkesgruppene må bli hørt. Forsker Heidi Galtung er ansvarlig for en nyttig kartlegging i rapporten: «En utvikling som må snus». Den er gull verdt for alle som jobber med ledelse innen helse- og omsorg. 

Det er et stort alvor for hele befolkningen da det ikke bare er sykefraværet som er høyt, men én av fem sykepleiere slutter også før det er gått ti år. Det er en skremmende stor mangel, og hvem må lide under sviktende kompetanse og manglende kontinuitet? Jo det er nettopp syke mennesker som har behov for et helhetlig blikk, kyndige hender og omsorgsfull behandling tuftet på kompetanse. Det er mennesker med en kronisk funksjonssvikt, og det er den unge eller gamle som vet at dagene er talte.

Norge har råd til den sykelønnsordningen vi har, men vi må komme ukulturen og misbruket av ordningene til livs. 

12 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ann

Sjukepleier
3 months 2 weeks siden

Kan du peke mot forskninga som viser at sykelønnsordninga blir misbrukt eller at det fins ukultur rundt bruken av den?

Arbeidsforholdene rundt omkring må forbedres, der er jeg enig med deg, men hva med å begynne i den enden og så heller se om det vil hjelpe på sykdom? Det er jo i dårlige tider vi trenger generøse velferdsgoder, ikke når sola skinner og alt bare bra.

Mildrid Haugrønning Søndbø

Pensjonist og sykepleier
3 months 2 weeks siden

Jeg har ikke funnet noe forskning på det du spør etter, men jeg har pratet med mange ledere som er sikker på at ordningen utnyttes av enkelte, og det samme inntrykket fikk jeg de årene i rollen som hovedverneombud.
Se link. Det er komplisert å sammenligne tall fra ulike land, men det kan være til refleksjon.
https://www.nrk.no/norge/gjor-samme-jobb-i-samme-bedrift_-ansatte-i-nor…

Som svar på av Anonym (ikke bekreftet)

Ann

Sjukepleier
3 months 2 weeks siden

Takk for tilbakemelding. Lenka fungerer ikke (greit å vite for ettertiden), men jeg veit hvilken artikkel du henviser til.

Hvis jeg skulle ha skrevet i det offentlige rom og henvist til hva ledere er sikker på uten å belegge det med tall og forskning, håper jeg seriøse redaktører ville bedt meg gå tilbake til skrivebordet. Særlig vi i helse som er så forskningsfokuserte ellers. Grunnen til at jeg skriver dette er selvfølgelig at dette er et veldig kontroversielt tema. Og særlig fordi du skriver det som om det er forskning bak det du skriver i stedet for tilfeldige observasjoner.

Du som har sittet i en etikkomite burde vise større varsomhet, og sykepleien.no skulle ha bedt deg omformulert dette.
Er min mening.

Mildrid Søndbø

Pensjonist, sykepleier
3 months 2 weeks siden

Hei!
Håper denne linken fungerer.
https://www.nrk.no/norge/gjor-samme-jobb-i-samme-bedrift_-ansatte-i-nor…
Jeg tror vi er på ville veier om enhver uttalelse vi kommer med som sykepleiere skal være forskningsbasert. Det er også en realisme i våre erfaringer, men det er selvfølgelig en fare i å generalisere. Det er fint med en diskusjon, veldig bra. Nettopp i diskusjonen kan erfaringene deles. Hvis jeg tar feil med hensyn til at enkelte utnytter sykelønnsordningen, skal jeg gå tilbake på den påstanden. Hovedpoenget mitt er at det må etableres tiltak som monner når det gjelder sykefraværet. Da må alle steiner snus.

Ann

Sjukepleier
3 months 2 weeks siden

Jeg tror du mister poenget mitt. Du må gjerne mene at sykelønnsordningen misbrukes, men da må det komme helt klart fram at det er din mening så vi kan ha en meningsfull debatt om det. Hvis de du har snakket med er dårlige ledere som skaper uro og dårlige arbeidsforhold for helsepersonell har det jo ikke så mye betydning om hva de mener. Er du ikke enig? Men da bør det komme klart fram i teksten din at det er anekdotiske bevis du bringer til torgs.

Grunnen til at dette er veldig viktig, og som du setter fingeren på ellers, er at ja, vi har et stort sjukefravær. Men det er veldig kompliserte grunner til at vi har det, blant annet er det hevdet at det er prisen vi betaler for å ha en så stor andel kvinner i arbeidslivet. For eksempel denne: https://www.forskning.no/kjonn-og-samfunn/kvinner-har-hoyere-sykefravae…
Og min mening er, som jeg sa i den første kommentaren, hva med å prøve å få til fantastisk flotte arbeidsforhold med en turnus som er tilpassa kvinneliv og så begynne å mekke på alt som har med sjukefravær å gjøre. I stedet for å gjøre helsepersonells hverdag enda verre med å mistenkeliggjøre grunnene til at de velger å melde seg sjuke.

Som svar på av Anonym (ikke bekreftet)

Mildrid Søndbø

Pensjonist, sykepleier
3 months 2 weeks siden

Jeg er helt enig i at arbeidshverdagen har enormt stor betydning, og ja det er her vi må begynne. Ikke med mistenksomhet, men jobbe iherdig for gode arbeidsforhold som du skriver.
Når jeg bygger mine uttalelser på forskning eller rapporter, skriver jeg det. Resten er mine betraktninger over et emne.

Per Sandve

Spesial sykepleier
3 months 2 weeks siden

"jeg har pratet med mange ledere som er sikker på at ordningen utnyttes av enkelte"
Det er en mening ikke forsking.

Mildrid Søndbø

Pensjonist, sykepl.
3 months 2 weeks siden

Hei!
Det er jeg klar over. Når jeg bygger mine betraktninger på forskning eller rapporter, skriver jeg alltid hvor jeg henter stoffet fra. Alt jeg deler ellers står for egen regning.

Inga

Tidl psykolog, nå ufør
3 months 2 weeks siden

Da jeg ble syk med utbrenthet i 2017,jobbet jeg ved en stort sykehus med IA-avtale. Det betydde null og niks i praksis. Alle var enige i at jeg ikke kunne gå tilbake til den jobben jeg hadde Hatt. IA-koordinatoren, som var med i alle møter med NAV, var ekstremt uvillig til å la meg prøve i en annen avdeling, og jeg vil si at hun i praksis dyttet meg ut fra min arbeidsplass gjennom 11 år. Så hva er vitsen med en IA-avtale da? Ikke verdt papiret den er skrevet på

Line

Psykiatrisk sykepleier
3 months 2 weeks siden

Jeg har hatt rolle som arbeidsgiver, der det hadde vært nyttig med at den syke fikk jobbe «på toppen» av staben, i en overgang. Det ble en ordning NAV sluttet med.
En annen rolle var å jobbe i bedriftshelsetjenesten, der jeg hadde psykososiale samtaler, som NAV «betalte» inntil 6. Dette fungerte kjempebra, men ble slutt på.(en sjelden gang hadde jeg behov for mer enn 6, og det sa «reglene NEI til», noe som ikke var like bra. Uansett,- en ordning som fungerte som ble borte.
Det er to ting som fungerer kjempebra, som jeg håper ikke blir borte; «raskere tilbake», der psykologer har samtaler med sykemeldte. Det er gull.
Og slutt med arbeidsutprøving og jobbsøke-kurs til voksne, men heller et INDIVID-tilpasset behov for folk som trenger IA-tiltak.Please!!!!!!!! La veileder og klient og lege vurdere selv, og sammen !!!
Denne er litt utenom:
Og «ungdomsprosjektet», 18-30 år, via NAV der de med psykiske utfordringer får så lang tid de trenger, for å komme i jobb på eget nivå, med tett hjelp.

Mildrid Søndbø

Pensjonist, sykepleier
3 months 2 weeks siden

Hei! Fint og nyttig med innspill!
Godt at du du nevner noen av de tiltakene som har vært. Mange av de tilbudene var nok til hjelp for mange arbeidstakere.
Jeg håper NAV i samarbeid med myndigheter og brukere skaper kontinuitet i sine tilbud.
Det er helt håpløst med alle ordninger som kommer og går. Det er også misbruk av ressurser og bygge ned tilliten til det offentlige hjelpeapparatet. Det tar tid og det krever ressurser å bygge et solid tilbud til de som trenger hjelp.

Som svar på av Anonym (ikke bekreftet)

Mildrid Søndbø

Pensjonist, sykepleier
3 months 2 weeks siden

Hei!
Det er utrolig trist å lese din historie. Det er helt uakseptabelt at noen føler seg dyttet ut av arbeidslivet. Inkluderende arbeidsliv er nettopp å sørge for at alle får et tilbud,.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse