NSFs medlemsundersøkelse: Nesten en av fem vil jobbe andre steder

Det viser tallene fra årets medlemsundersøkelse som Norsk Sykepleierforbund har gjort. Over 18 000 sykepleiere har svart. (Se faktaboks nederst i saken)

Arbeidsbelastning og lønn er avgjørende

Lill Sverresdatter Larsen har gjentatt så ofte hun kan til alle som vil høre at dersom helsetjenesten vil beholde de sykepleierne de har, så må lønnen opp og arbeidsbelastningen ned. Ifølge medlemsundersøkelsen stemmer dette godt.

Av de 18 prosentene som sier de vil ut av helsetjenesten, er arbeidsbelastningen grunn nummer én. På andreplass oppgis lav lønn. Belastning på grunn av turnus havner på tredjeplass.

Larsen sier at undersøkelsen bekrefter hva NSF har sett i tidligere medlemsundersøkelser.

– Sykepleiere som ønsker å bytte jobbe eller slutte i tjenesten, gjør det fordi arbeidsbelastningen er for stor og lønna er for lav, sier hun.

Over 45 prosent av de som ønsker å slutte i tjenesten og jobber i kommunene (tariffområde KS) sier at hovedgrunnen er relatert til arbeidsbelastning, viser undersøkelsen.

– I tariffområde Spekter er tilsvarende tall 38,5 prosent. Dette er med på å forsterke de utfordringene som vi allerede har i Kommune-Norge med tanke på bemanning av helsetjenesten, sier Larsen.

– Det enkleste er å gjøre noe med lønnen

– Hva kan gjøres med dette når vi vet de fleste sliter med å få tak i nok sykepleiere?

– Det korte svaret er at lønna må opp og belastningen ned, men vi må også se på organisering og ledelse av og i helsetjenestene våre, sier Larsen.

Hun viser til at helse er en viktig del av samfunnsberedskapen.

– Vi skal støtte og hjelpe forsvaret ved krise og krig, derfor må politikerne ta grep i vår sektor, og det enkleste for dem er å gjøre noe med lønnen, sier hun.

Nesten halvparten av de som jobber deltid sier de har jobbet ut over sin faste stilling de siste fire ukene.

– Hva tenker du om det?

– Sykepleiere som vil jobbe mer burde få tilbud om heltid i en situasjon med stor sykepleiermangel, sier Larsen.

Færre får innvilget lønnskrav

På spørsmål om hva som er viktigst for at sykepleierne skal ha det godt på jobb, er godt arbeidsmiljø, konkurransedyktig lønn og god ledelse de tre viktigste punktene.

Rundt 37 prosent av sykepleierne i undersøkelsen sier at de enten er nyansatt eller har skiftet jobb i løpet av de tre siste årene.

På spørsmål om sykepleierne stilte lønnskrav da de ble ansatt i sin nåværende jobb, svarte 45,6 prosent ja.
Sju av ti fikk enten alt eller deler av det de krevde. Undersøkelsen viser at det er færre som stilte lønnskrav som fikk det de bad om enn tidligere år.

I 2019 svarte over 78 prosent av sykepleierne at de fikk helt eller delvis innvilget lønnskravet. I årets undersøkelse svarer litt over 72 prosent det samme.

Årsaken til at sykepleiere skiftet jobb, er først og fremst at de opplevde høy arbeidsbelastning i jobben de hadde, og at de ønsket seg nye arbeidsoppgaver.

Utdanning lønner seg … eller?

Videreutdanning innen ledelse, helsesykepleier, sykepleie inne psykisk helse og rus, og avansert klinisk sykepleie er de mest populære ønskene for videreutdanning.

Men ikke alle ønsker mer utdanning.

Av de som har bachelorgrad, svarer 28 prosent at de ikke ønsker å ta mer utdanning. Av de som har en videreutdanning, svarer 65 prosent at de ikke ønsker mer utdanning. Blant de som har mastergrad, svarer 60 prosent at de ikke ønsker å ta mer utdanning.

På spørsmål om hvorfor de ikke ønsker å ta mer utdanning, er grunn nummer én at det ikke lønner seg økonomisk. 32 prosent svarer det.

Grunn nummer to er at de ikke ønsker mer utdanning, med litt over 29 prosent. «Har ikke kapasitet» havner på tredjeplass med 28 prosent av svarene.

Av de som sier de ikke ønsker å ta mer utdanning, oppgis hovedgrunnen å være at det ikke lønner seg.

– Hva tenker NSF-lederen om det?

– Dette er alvorlige funn. Utdanning og kompetanseheving skal lønne seg. Her må arbeidsgiverne på banen, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Halvparten jobber mer enn stillingsprosenten de har

Sykepleierne fikk spørsmål om de i løpet av de fire siste ukene har jobbet mer enn sin samlede faste stillingsprosent. 47 prosent – nesten halvparten – svarer ja på spørsmålet.

De fleste er imidlertid fornøyd med den stillingsprosenten de har. 

På oppfølgingsspørsmål om hvilken stillingsprosent de 1200 sykepleierne ønsker seg, svarer litt over halvparten at de vil ha 100 prosent stilling. (Se tabell)

– De aller fleste er fornøyd med sin nåværende stillingsprosent. Overrasker det?

– Nei, det overrasker ikke. Siden 2017 har andelen som ikke har den stillingen de ønsker sunket fra 12,5 prosent til 6,7 prosent. Samtidig har andelen som har heltidsstilling, og ønsker det, økt fra 62,9 prosent til 74,2 prosent, sier NSF-lederen.

Dette er en positiv utvikling ut fra NSFs ståsted.

– Det kan være mange grunner til at sykepleiere i en periode ønsker noe deltid, men stadig flere vil ha heltid. Vi ser også at over halvparten av de som ikke har den stillingsprosenten de ønsker, vil jobbe 100 prosent. Her er det en stor uutnyttet reserve, legger Larsen til.

Den viktigste grunnen som oppgis for hvorfor de ikke vill jobbe full stilling er høyt arbeidspress. Belastende turnus er nummer to. «Helsemessige begrensninger» havner på tredjeplass.

Ikke godt nok forberedt på virkeligheten

Nesten fire av ti sykepleiere sier de i svært liten grad, eller i liten grad, ble forberedt på det som møtte dem i arbeidslivet i utdanningen. 

Sykepleierne ble spurt om de ville anbefale sykepleierutdanningen, eller sykepleieryrket til andre. 10 prosent vil ikke gjøre det.

Mange oppgaver kan gjøres av andre

Sykepleierne ble også spurt om kompetansen de har brukes riktig. Ut fra svarene ser det ut til at det er nok av oppgaver som kan gjøres av andre. 

– Hva vil dere bruke undersøkelsen til?

– Funnene tar vi med oss inn i det videre arbeidet med å bedre sykepleiernes arbeidsvilkår. Undersøkelsen, sammen med at alt annet arbeid vi gjør, bidrar til at vi blir enda bedre kjent med medlemmene våre og deres behov og utfordringer, sier Larsen.