Slik avlaster avdelingsvertene sykepleiere og helsefagarbeidere: – Noe måtte gjøres

SANDNESSJØEN (Sykepleien): Maja Walberg kikker inn på rom 173. Pasienten er klar. Sammen går de bortover korridoren, tar heisen ned og ut til den ventende Helseekspressen.

De tar følge helt til pasienten er trygt plassert i buss-setet.

Med lette skritt går Maja tilbake, tar heisen opp og inn i avdelingen igjen. Der står kveldens arbeidsoppgaver i kø, og hun gyver på.

Ufaglærte på sengepost

Maja Walberg er avdelingsvert på medisinsk senge­post på Helgelandssykehuset i Sandnessjøen.

Avdelingsvertene er ufaglærte som er ansatt for å gjøre oppgaver som sykepleiere, helsefagarbeidere og hjelpepleiere tidligere delte ansvar for.

En av oppgavene hennes er å følge pasienter som har behov for det, ut fra avdelingen. En annen er å servere og berike mat og følge med på drikkelister.

Gull verdt for logistikken

– Hvis vi må velge – og det må vi – er det viktigere at sykepleiere sender med oppdatert medisinliste og informasjon om bruken av nye medisiner enn at de følger pasienten ut, mener enhetsleder Tomine Flæsen Dalen. 

Hun legger til:

– Maja og de andre avdelingsvertene gjør en veldig god jobb. De har blitt gull verdt for logistikken her på avdelingen.

Det er hun som enhetsleder, sammen med tillitsvalgte og vernetjenesten, som har bestemt at en av de ledige sykepleierstillingene ved avdelingen skal fylles av ufaglærte.

Ond spiral

Hvorfor har de landet på en slik løsning? Svaret ligger et par år bak i tid:

Rundt 2022 så det ikke bra ut på den medisinske sengeposten ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen.

– Det var nesten alltid for få på jobb. Slitasjen på de fast ansatte ble stor, sykefraværet skyhøyt. Avviksbunken vokste. Tiden strakk ikke til, og vi måtte utsette oppgaver vi er pålagt, oppsummerer Tomine Flæsen Dalen.

Avdelingen lå langt over gjennomsnittet i Helse Nord på sykefravær. På det meste var de en måned oppe i 26 prosent sykefravær.

Det ble en ond spiral. Vakante stillinger sto ledige. ­Vikarbyrået som dekket noe, var en dyr og kortsiktig løsning.

Avvikene havnet på enhetsleder Tomines bord. Men det hjalp ikke stort, for hun kunne heller ikke trylle frem sykepleiere.

Jo da, stillingene var utlyst, både annonsering og jungeltelegrafen ble benyttet, men søkerne uteble.

Tillitsvalgte og verneombud på banen

Vernetjenesten og plasstillitsvalgte fra både Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet var på ballen. 

– Noe måtte gjøres. Det var helt klart at dette ikke kunne fortsette. De ansatte ble utslitte av situasjonen, forteller Siv M. Andreassen, plasstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund.

Flere ideer kom opp. Kunne de fordele arbeidsoppgavene annerledes? Skulle de ansette en koordinator, kanskje?

– Det med koordinator slo vi raskt fra oss. Hovedproblemet var at vi var for få til å gjøre oppgavene, uansett hvordan vi fordelte og omfordelte, sier Andreassen.

Sykepleier kom med ideen

Ideen om en avdelingsvert kom først fra en av sykepleierne – Hanna Kristoffersen. Hun fikk ideen før hun gikk ut i foreldrepermisjon like før sommeren 2023. 

Hun opplevde at hun jobbet som en slags blekksprut. Matutdeling, sengeskift og søppelhåndtering, for eksempel – kunne noen andre overta de oppgavene?

Forslaget hun kom med var: Kunne de ta inn ufaglærte på en systematisk måte? Premisset ved ideen var å gi god opplæring, slik at de kunne ta ansvaret for oppgavene man ikke trengte å ha helsefaglig utdanning for å gjøre.

Poenget måtte være at de ble trygge på arbeidsoppgavene og arbeidsflyten i avdelingen, slik at det faktisk ble en avlastning.

– Ansatte gråt på vakt

Her må det nevnes at Hanna Kristoffersen har to roller: Hun er sykepleier på sengeposten i Sandnessjøen, men hun er også klinikkverneombud for medisinsk klinikk i Helgelandssykehuset.

Dermed var hun godt kjent med avdelingen fra egen erfaring. Hun visste samtidig mye om hvordan andre ansatte opplevde arbeidsbelastningen.

– Ansatte gråt på jobb fordi de var så slitne og rakk ikke over arbeidsoppgavene de hadde ansvaret for, forteller Kristoffersen.

Nå i vår er hun tilbake igjen i avdelingen og kan oppleve resultatet av egen idé.

– Kan være uvant for oss sykepleiere å tenke i de baner

Leder Tomine Flæsen Dalen var enig i at noe måtte gjøres, og at de måtte finne ut den egentlige årsaken til at avdelingen ikke fungerte optimalt.

Etter en prosess ble det klart for henne at det var antallet oppgaver fordelt på for få ansatte som var rotårsaken.

– Hanna nevnte det med ufaglærte nærmest i en bisetning på vei ut døra. Det kan være uvant for oss sykepleiere å tenke i de baner. Men ideen var god! 

Samtidig skjønte enhetslederen at her måtte de jobbe tett: Tillitsvalgte, vernetjeneste og de ansatte på avdelingen måtte inkluderes hele veien hvis dette skulle testes ut.

Gikk gjennom én og én oppgave

Det ble startet et prosjekt der målsettingen var: Rett kompetanse til rett oppgave og til riktig tid.

Først gikk de gjennom en og en oppgave som måtte utføres. Deretter skilte de ut dem man ikke trengte å være autorisert som hjelpepleier, helsefagarbeider eller sykepleier for å utføre.

Det ble en nokså lang liste ut av det. 

Listen ble til en stillingsbeskrivelse, og dermed var den nye stillingen «avdelingsvert» lansert. 

Den første avdelingsverten ble ansatt i fjor. Per i dag er det tre ansatte som deler på en hundre prosent stilling.

Avdelingsvertene er til stede på kveldsvaktene i ukedagene og på dagvakt i helgene. 

Prosjektet varer i utgangspunktet ut året.

Effektivt sengeskift

– Skal vi ta rommet sammen?

Assisterende enhetsleder og sykepleier Stine Kristoffersen er absolutt til stede «på gulvet» denne kveldsvakta. Hun har i flere timer gått i skyttel mellom klokker og medisinrom, epikriser og nye pasienter.

Nå ser hun på avdelingsvert Maja mens hun nikker mot rommet som en pasient nettopp har forlatt.

– Ja, det kan vi gjøre, sier Maja.

Hvem som tilbyr hvem en hjelpende hånd, er ikke lett å si, men i praksis står de kort tid etter på hver sin side av senga mens vaskeklut og deretter rent sengetøy og dyne skifter hender over madrassen.

På få minutter er rommet rengjort og klart til en ny pasient.

– Det er ganske rolig i kveld mot hva det kan være. Nå venter vi på to nye pasienter, og da kan vi være to og bli raskere ferdig her, sier assisterende enhetsleder Stine Kristoffersen før hun med favnen full av sengetøy forsvinner videre innover korridoren.

– Det er ikke sånn at vi avdelingsvertene må gjøre alt. Vi hjelper hverandre, sier Maja. 

Tverrfaglig fredag

Det har blitt torsdag formiddag, og sola skinner skrått gjennom vinduene i sjette etasje på sykehuset i Sandnessjøen. Utenfor ser man Alstenfjorden og den 856 meter høye fjelltoppen Dønnamannen. 

Dagvakten er godt i gang.

Fra korridoren skramler det i brett og bestikk.

Mens avdelingsvertene tar rydde- og serveringsoppgaver på kveldstid, er det en egen postvert, Bjørghild Gårdvik, som har denne oppgaven på dagtid. 

Postverten gjør imidlertid ikke oppgaver som vask av senger, følge pasienter og liknende.

Gårdvik har i stedet et større ansvar for logistikken rundt kosten. 

Og noe mange setter pris på: Hun stiller med kake til avdelingen hver fredag, da blir det fort tverrfaglig på pauserommet. 

Helsefagarbeidere setter urinkateter 
og tar NEWS

Men foreløpig er de tre vaktskifter unna kake, og inne på et av rommene er det steril prosedyre på gang.

Maksim Abou-Alez og Iris Aakerøy går gjennom trinnene i innsetting av kateter hos kvinner. 

De er begge to helsefagarbeidere. Det er nemlig flere oppgaver som har flyttet på seg ved avdelingen:

De helsefagarbeiderne og hjelpepleierne som har ønsket det, har fått opplæring og er sertifisert, slik at de kan avlaste­ sykepleierne på flere områder. 

– Det er spennende å kunne ta disse arbeidsoppgavene, sier Abou-Alez.

– Vi har fått god opplæring, sier Aakerøy og ser mot fagutviklingssykepleier Marthe Bjørnvik.

Det er Bjørnvik som har terpet gjennom prosedyrene og gått gjennom sertifiseringsløpet sammen med dem. Til nå har ni av tretten helsefagarbeidere og hjelpepleiere gjennomført sertifiseringen.

Mer medisintid

Hva gjør sykepleierne mer av nå som de ikke lenger serverer mat, fyller tøylagre eller fungerer som portører?

– Medisinhåndtering. Det bruker sykepleierne mer tid på. I stedet for å måtte vente lenge på dobbeltkontroll eller stadig bli avbrutt inne på medisinrommet, har det blitt mer ro og tid til å gjøre disse oppgavene. Det øker pasientsikkerheten, sier Marthe Bjørnvik.

Og litt lenger unna, inne på medisinrommet, står sykepleier Emilie Frivåg i dyp konsentrasjon. Hun regner og sjekker mens hun blander antibiotika til pasientene på avdelingen.

– Jeg er veldig glad for avdelingsvertene og oppgavedelingen vi har, sier Frivåg og bekrefter at det er godt både for henne og for pasientsikkerheten å ikke bli avbrutt hele tiden når hun holder på med ulike medikamenter.

Enhetsleder Tomine Flæsen Dalen utfører dobbeltkontroll og signerer i pasientkurven.

– Både jeg og assisterende enhetsleder går inn og hjelper til i avdelingen dersom det er nødvendig, sier Dalen.

Positive tilbakemeldinger

Dalen forteller at hun nesten utelukkende har fått positive tilbakemeldinger på avdelingsvert-stillingen og den nye oppgavedelingen fra avdelingen. 

– Nå kan jeg nesten høre det stønnes unisont «Å nei!» dersom det ikke er satt opp avdelingsvert på en vakt. Vi har raskt blitt vant til å ha det, og det oppleves som god avlastning. 

–Man vet at matserveringen blir tatt, drikkelister blir ført. Det frigjør tid og tar ned stresset, sier hun. 

Positiv til å gjøre om fra sykepleierstilling – permanent

Prosjektet varer bare ut året.

– Hva tenker du om fremtiden for avdelingsvertstilling – vil du gå inn for å omgjøre stillingen permanent?

– Omgjøring av stillinger drøftes alltid med tillitsvalgte, sier enhetsleder Tomine Flæsen Dalen og fortsetter: 

– Erfaringene fra prosjektet er at dette har hatt svært positiv effekt på hele avdelingen, med tanke på både HMS og arbeidsbelastning, sykefravær og økonomi. Så da blir min innstilling til omgjøring positiv, sier hun.

I januar i år var sykefraværet nede i 5,1 prosent, og det er jevnt over lavere enn før avdelingsvertene kom inn i avdelingen. 

Enhetsleder: Omtrent tre ganger så dyrt med sykepleier fra byrå

– Hvor mye betaler dere for sykepleiere fra vikarbyrå?

– En sykepleier fra byrå koster mer enn tre ganger så mye som fast ansatt sykepleier, omtrent 200 000 kroner per måned, sier Tomine Flæsen Dalen.

På spørsmål om hva de gjør med lønnsmidlene de sparer på å ha ufaglærte i en sykepleierstilling, svarer hun:

– Økonomi har ikke vært viktig i vårt prosjekt, det har vært rett kompetanse til rett oppgave. Men helseforetakets benchmarking-rapport viser at vi drifter mest kostnads­effektivt i egen klinikk, sier hun.

Det vil si en rapport som sammenlikner sykehuset internt.

– Det er en fin bieffekt. Dersom framskriving om for få helsepersonell ikke skal slå til, er det muligheter å gjøre endringer nå, understreker hun.

Åtte ledige sykepleierstillinger

Bemanningssituasjonen er fremdeles ikke rosenrød, viser oversikten over ledige stillinger: 

– Per dags dato har sengeposten åtte ledige stillinger, hvor fire dekkes av sykepleiere fra byrå. Resten dekkes av egne sykepleiere, og noe også av de erfarne helsefagarbeiderne og hjelpepleierne som har fullført sertifiseringsløp, sier hun.

Hun mener også at en svært god bieffekt har kommet ut av at ufaglærte får prøve seg på sengeposten:

Den første avdelingsverten studerer i dag medisin. Den andre jobber mot fagbrev på jobb, fra miljøarbeider til helsefagarbeider.

Tillitsvalgte: Har vært et bra tiltak

Både Iris Aakerøy og Siv M. Andreassen, plasstillitsvalgte for henholdsvis Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund, er fornøyd med innføringen av avdelingsvert.

– Det er vel ingen hemmelighet at det ofte er nokså travelt på en sengepost. Det å ha muligheten til å delegere noen ­arbeidsoppgaver har gitt oss muligheten til å være mer til stede for pasienten, sier Aakerøy.

Andreassen har fått positive tilbakemeldinger fra sykepleierne, forteller hun:

– Avdelingsvert avlaster oss, både sykepleiere og helsefag­arbeidere, slik at vi får brukt kompetansen vår på riktig måte. Nå har vi bedre tid til pasientene. 

– Jeg synes dette har vært et godt tiltak, og det er også tilbakemeldingene fra sykepleierne på sengeposten, sier Andreassen.

– Ledere har en unik mulighet

Enhetslederen fra sengeposten i Sandnessjøen står støtt i ­avgjørelsen om å ta ufaglærte inn på sengeposten.

– Alle vi som er ledere i dagens helsetjeneste har en unik mulighet til å snu en pessimistisk framskriving, sier hun og oppfordrer:

– Vi må spørre oss: Hvilke arbeidsoppgaver skal helsepersonell ivareta?

– Hva er aller viktigst for å kunne drive god sykepleiefaglig ­ledelse med denne oppgavedelingen? 

– Et godt team. For meg er det fagutviklingssykepleier og ­assisterende enhetsleder, samt tillitsvalgte og min nærmeste ­leder, svarer Tomine Flæsen Dalen.

Springbrett

Neste høst blir spennende for avdelingsverten Maja Walberg:

Planen er å begynne på sykepleierutdanning i Sandnessjøen.

– Stillingen blir et slags springbrett videre inn i helsevesenet. Jeg har alltid hatt lyst til å bli sykepleier, sier hun.

Se også videoreportasjen fra Sandnessjøen her: