Behold karakterkravet til sykepleiere

Mens vi venter på en melding fra regjeringen til Stortinget om opptak til landets universitet og høyskoler, pågår en debatt om regler for opptak til høyere utdanning. I denne debatten er særskilte karakterkrav for opptak til bachelorutdanningen i sykepleie et tema.

Karakter 3 eller bedre i norsk og matematikk ble innført som opptakskrav i studieåret 2018–2019. Karakteren indikerer en nokså god kompetanse i fagene og ble innført for å styrke utdanningskvaliteten og studenters gjennomføringsevne. 

Kravet er under press

I en offentlig utredning i 2022, NOU: «Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler», slås det fast at karakterkravet skal bestå selv om karakterer ellers brukes til rangering, ikke kvalifisering av søkere til høyere utdanning. Dette kravet er nå under press.

Vi fraråder at karakterkravet fjernes. Å kunne lese, skrive og regne tilsvarende et minste karakterkrav på 3 i norsk og matematikk innvirker på sykepleierens sluttkompetanse. Karakterer indikerer kompetanse, og sykepleierens sluttkompetanse skal være høy. Karakterer viser i hvilken grad en student oppfyller kompetansemålene i fag. 

I databasen for statistikk om høyere utdanning fremkommer det at 70 prosent av studentene som startet i 2019, fullførte på normert tid. Innføringen av karakterkrav økte gjennomstrømningen i studiet.

Mange ferdigheter både i bredde og dybde

Sykepleiere som er utdannet på bachelornivå, har et vidt ansvarsområde. Den særegne funksjonen er å utøve pleie til pasienter med sammensatte sykdomsbilder. Det krever relevante bredde- og dybdekunnskaper bygget på gode muntlige og skriftlige språkferdigheter for å kunne kommunisere en plan for sykepleie, gjennomføre planen og dokumentere utført sykepleie. Ferdigheter i legemiddelregning inngår. 

Å kunne regne korrekt er nødvendig for ikke å begå fatale feil. Videre skal sykepleiere bidra til forskning og fagutvikling, kunne forholde seg til forskningsresultater på en analytisk og kritisk måte og anvende dem i en tjeneste som stadig endres, blir mer digital og krever digital kompetanse.

Det er ikke krevende å komme inn i dag

Å fjerne karakterkravet for å øke søkertallet til bachelorstudiet i sykepleie synes lite hensiktsmessig. Bare 27 av 38 studiesteder har i dag poengkrav, og foruten karakterkravet i matematikk og norsk er det relativt enkelt å få studieplass. Riktignok er det en utfordring at 815 av 5323 studieplasser står ledige, og at antallet søkere har gått ned med 12,5 prosent fra 2022 til i år. 

Likevel er ikke løsningen å senke opptakskravene ytterligere. Heller ikke om vi tar i betraktning at sykepleiermangelen i Norge er økende og kan vokse til 30 000 sykepleier i 2040. Det er en sammenheng mellom sykepleierens sluttkompetanse og kvaliteten på utøvd sykepleie. Kompetansen har betydning for pasientsikkerheten og trygg utøvelse av sykepleie. I konkrete situasjoner handler det om å løse oppgaver basert på oppdatert kunnskap og ferdigheter. 

Vi trenger kompetanse på alle nivåer

For å håndtere fremtidens behov for helsetjenester trenger vi sykepleiere som søker bredde- og dybdekunnskap. Ursin og Kibsgaard påpeker viktigheten av dybdekunnskap i et debattinnlegg i Khrono. Vi understreker i tråd med Helsepersonellkommisjonens rapport, «Tid for Handling», at for å sikre kvalitet i tjenestene og gode helsetjenestebaserte arbeidsplasser trengs kompetanse både på etter- og videreutdanningsnivå og på master- og doktorgradsnivå. Disse utdanningsnivåene rekrutterer studenter fra bachelornivå, og høye kvalifikasjonskrav stilles til studenter. 

Mange strever med å fullføre, og sluttkompetansen henger sammen med deres kompetanse i norsk og matematikk. Uten et karakterkrav kan situasjonen bli å måtte nedjustere studiets læringsutbytter for å opprettholde gjennomstrømningen og dermed kravene til sykepleierens sluttkompetanse. 

Grunnlaget for å utdanne fremtidens sykepleiere på master- og doktorgradsnivå legges på bachelornivå. Det handler om å utdanne sykepleiere med interesse både for forskning og undervisning, noe som igjen er avgjørende for å kunne utdanne sykepleiere på universitets- og høyskolenivå.

Slike studiesteder tar et stort ansvar og har høye ambisjoner på studenters vegne, som skal støttes på veien inn i et akademisk fellesskap. For at studenter skal bli en del av den akademiske kulturen i sykepleie, må inngangen til bachelorutdanningen i sykepleie være minst nokså god i fagene norsk og matematikk. 

Kan skape en uheldig spiral

Fjernes karakterkravene, utløses behov for økte ressurser til undervisning. Når kostnadene øker og budsjettkutt gjør omstilling nødvendig, kan det bli utfordrende å både bidra til høy sluttkompetanse hos sykepleieren og opprettholde studentgjennomstrømningen. Ressursbruken øker ytterligere hvis studenter ikke fullfører studiet på normert studietid.

Det haster. Mulige grep ligger under nasjonal styring og utdanningspolitisk initiativ. Ja, Norge trenger flere sykepleiere, men å fjerne karakterkrav løser ikke sykepleiermangelen. På sikt kan det lønne seg å opprettholde karakterkrav ved at forskningsbasert utdanning fortsatt kan leveres til samfunnet. Det vil gjøre helsetjenestene mer kunnskapsbaserte og fremme kvalitet. 

Ved å fjerne karakterkravene vil antallet søkere til studieplassene kunne øke, og samfunnet vil kanskje øke antallet sykepleiere. Økt antall er imidlertid ikke nok så lenge status er at sykepleiere rapporterer om tøffe arbeidsforhold og en opplevelse av faglig utilstrekkelighet. At sykepleierens sluttkompetanse er høyest mulig, er vesentlig for å kunne opprettholde helsetjenester hvor sykepleiere ivaretar kravet om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp.

Innlegget ble først publisert på Forskersonen.no.