NSF-lederen: – Å senke kravene er ikke veien å gå

– Det finnes flere sykepleierstudier i år der det ikke var konkurranse om studieplassene, fordi alle søkerne som oppfylte opptakskravene til disse sykepleiestudiene, fikk tilbud om studieplass, sa Dag Hovdhaugen, direktør i Samordna opptak til Sykepleien torsdag.

Bare 11 av de 38 ulike studiestedene som underviser i sykepleie, har poengkrav for å komme inn i høst, viste Sykepleiens oversikt.

– Å studere sykepleie er krevende, og vi ser en sammenheng mellom karakterer fra videregående skole, gjennomføringsevne og frafall på sykepleierutdanning. Karakterkrav 3 i norsk og matematikk for opptak til sykepleierutdanningen er et moderat krav som sikrer et minimumsgrunnlag for videre studier og gjennomføring av høyere utdanning. Trenden for gjennomføring i bachelorutdanningen er nå positiv, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun peker også på at andelen som gjennomfører sykepleiestudiet på normert tid har økt de siste tre årene. Andelen som dropper ut av studiet har sunket fra nærmere 18 prosent for startkullet i 2018 til 13 prosent for startkullet i 2019.

Må snus

Men økningen av antall ledige studieplasser fra 79 i 2022 til 338 etter årets hovedopptak ved 15 av landets 37 ulike studietilbud på sykepleie er urovekkende.

– Det er en negativ utvikling som må snus, sier NSF-lederen.

– Særlig når vi ser at de fleste av utdanningstilbudene med ledige plasser er distriktsbaserte – der hvor behovet for sykepleiere er stort. Men å senke kravene er ikke veien å gå.

Inntakskompetanse

– NSF Student mener også at karakterkravene er et viktig virkemiddel som bidrar til å sikre nødvendig inntakskompetanse. Høye stryktall på de nasjonale prøvene viser jo også at en ikke har tatt for hardt i. Det er ikke morsomt å få forsinket utdanningsløp eller falle ut av utdanningen. Det er også dårlig samfunnsøkonomi, mener Sverresdatter Larsen.