Å fjerne karakterkravene til sykepleierutdanningen er å gå baklengs inn i fremtiden

Selv om landet skriker etter flere sykepleiere, spesielt i distriktene, kan vi ikke fire på kravene for å gjøre det enklere å komme inn på sykepleierutdanningen. Pasientene fortjener en høy standard i tjenestene. Derfor vil det å fire på kravene være å starte i feil ende.

Kritiske stemmer til treerkravet i norsk snakker nedsettende om analyser av dikt og noveller i et forsøk på å fjerne norskfagets relevans fra sykepleierutdanningen. Men hvem er det som noen gang har argumentert for at evnen til å analysere dikt og noveller er avgjørende for om man kan bli sykepleier?

Må forstå og bli forstått

Jeg vil argumentere for at god kommunikasjon – både skriftlig og muntlig – er avgjørende for å ha forutsetninger for å kunne fullføre sykepleierutdanningen. I tillegg er evnen til refleksjon, kildehenvisning og kildekritikk viktig for å holde seg faglig oppdatert. Evnen til innlevelse og forståelse for det som kan ligge mellom linjer, er av stor betydning for sykepleie.

Norskkunnskaper er heller ikke irrelevant for hverdagen som sykepleier. Man skal gjøre seg forstått i dialog med kolleger, ledere, pårørende og pasienter i alle fasene av deres sykdom. I tillegg skal man både forstå det man leser og gjøre seg forstått når man selv skriver i pasientens journal.

Kompetansebehovet øker

Karakterkravet i matematikk ble innført blant annet for å styrke studentenes kompetanse på medikamenteksamen. Som sykepleier skal du regne ut dose, styrke og mengde på eksempelvis medikamenter og ulike væsker. Ofte i hektiske perioder, hvor tiden er knapp og til alle døgnets tider.

Korrekt administrering av medikamenter er avgjørende for pasientsikkerheten. Igjen er pasientsikkerheten sykepleierens ansvar. Det er en selvfølge at det stilles krav.

I år er det 815 ledige studieplasser på sykepleierutdanningen. Det medfører at treerkravet i matte og norsk er det eneste som hindrer fritt opptak til sykepleierutdanningen. Derfor er det viktigere enn noen gang å beholde dagens opptakskrav.

Må ikke senke kravene

Siden karakterkravene i norsk og matematikk ble innført i 2019, har det vært en positiv trend i antall studenter som fullfører sykepleierutdanningen. Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser for eksempel at gjennomføringsgraden har økt, mens dropout-ratene har sunket betydelig. Det er nærliggende å sette spørsmålstegn ved om det er samfunnsøkonomisk fornuftig å fjerne kravene når antallet som ikke fullfører studiet, vil øke.

Inntakskrav sikrer at institusjonene ikke senker sine faglige standarder for å fylle plassene. Sykepleiere er en sentral del av Norges beredskap. Å senke kravene vil skape ulike utdanningskrav for distrikt og byer og videre redusere sykepleierens anerkjennelse.

Behold dagens opptakskrav. Slik sikrer vi at hver enkelt kommende sykepleier er best mulig rustet for det yrket de vil møte.