Negative medieoppslag påvirker hvor mange som vil bli sykepleiere

15. april er den årlige fristen for å søke opptak til høyere utdanning i Norge. Kort tid etter slippes nyhetene om hvilke studier som er mest populære, minst populære og hvilke studier som opplever nedgang i søkertallene.

Detaljene i disse nyhetssakene er nok mest interessant for oss som jobber i høyere utdanning, men én trend bør være interessant for alle samfunnsborgere: Det er en generell nedgang i søkertallene til høyere utdanning, også til sykepleierutdanningene.

Er ikke dette bekymringsfullt når vi samtidig vet at vi har store kompetanseutfordringer i både kommuner og helseforetak?

Færre kvalifiserte søkere

Søkertallene til helse- og sosialfagutdanninger har vært gode i mange år. I 2019 ble det innført karakterkrav i norsk og matematikk for opptak til sykepleierutdanning, noe som førte til færre kvalifiserte søkere. Det har likevel pleid å være langt flere kvalifiserte søkere og førstevalgssøkere enn det er studieplasser på sykepleierutdanningene.

I 2022 hadde 10 299 søkere sykepleie som førstevalg. Det er cirka 3000 færre enn i 2021, som gir en nedgang på 23 prosent. Når denne kronikken skrives, er det ennå ikke kjent hva søkertallene for sykepleie og andre helsefag er for 2023. Vi venter i spenning.

Like viktig som antall søkere til utdanningene er hvor mange som får opptak, og hvor mange som gjennomfører utdanningene. I 2022 var det over 8 000 søkere som fikk tilbud om studieplass ved en sykepleierutdanning.

Bachelorutdanning i sykepleie tilbys ved 13 institusjoner i Norge. Ved disse institusjonene utdannes det i overkant av 4000 sykepleiere i året. Med andre ord faller mange mulige sykepleiere fra underveis. Av over 10 000 som har satt sykepleierutdanning på førstevalg, er altså 4000 utdannet sykepleier tre år senere.

Folk er skremt

Helsepersonellkommisjonen har i sin rapport fra februar i år vurdert at helse- og omsorgstjenestenes andel av samfunnets totale arbeidsstyrke ikke kan øke vesentlig, men den kan heller ikke synke. Så hvordan skal vi forholde oss til en overhengende fare for at vi ikke får nok søkere til sykepleierutdanningene fremover?

Det finnes nok en rekke forklaringer på hvorfor søkning til høyere utdanning går ned. Mindre ungdomskull er den mest åpenbare forklaringen. Omdømmet til yrker og bransjer kan være en annen. Søkning til helsefag på videregående er også nedadgående, til tross for det store behovet for yrkesgruppen.

En tiendeklassing som vurderer å søke helsefagarbeider, sier at folk er skremt fra yrket på grunn av at det er mye jobb, dårlig betalt og dårlige arbeidsforhold. Kompetansesjef i Møre og Romsdal fylkeskommune, Kariann D. Flovikholm, tror at negative medieoppslag om helsesektoren påvirker søkemønsteret. Det tror jeg også. Vi må også fortelle de gode historiene.

Vi trenger gode historier

Det er heldigvis noen som har gode fortellinger om å jobbe som sykepleier i dagens helsevesen. Sykepleier Aiste Venclovaite, som jobber i hjemmetjenesten i Drammen kommune, oppfordrer kolleger til ikke å slutte, men heller kjempe for sine rettigheter. Som sykepleier føler Aiste at hun er viktig for samfunnet, og hun er stolt over yrket sitt.

Aiste tar en masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie og håper dermed å kunne bidra til å øke kvaliteten på hjemmetjenestene i Drammen. En annen gladhistorie er om Pia (25), som kjempet seg inn på drømmestudiet og til slutt kom inn. Drømmestudiet var bachelor i sykepleie, og veien dit tok åtte år med mange forsøk på å få god nok mattekarakter fra videregående.

I år har det vært krevende for oss som jobber for å få mange og gode søkere til sykepleierutdanningene. Medielandskapet består nesten utelukkende av historier som skremmer fremtidens arbeidstakere fra å ønske seg til helse- og sosialfaglige yrker. Historiene vi forteller om arbeidslivet og yrkeshverdagen, er avgjørende for de som skal ta valg for fremtiden. I en balansert fremstilling av virkeligheten trenger også de gode historiene å få plass.