Medisiner skifter stadig navn, og legenes skrift er ikke til å forstå – bare to av mange snubletråder i sykepleiernes hverdag

De virksomhetene vi sykepleiere jobber i, er pålagt å legge til rette for at vi kan utøve yrket vårt forsvarlig. Dette tror jeg de aller fleste aktører ønsker å ta på aller største alvor. Til tross for dette legger de ut stadig flere snubletråder for oss.

Dårlig bemanning, overbelegg, stadig nye oppgaver, mangel på hjelpemidler, uforståelige legeordinasjoner og, ikke minst, stadig bytte av legemidler er bare noen av disse. Vi snubler oss igjennom hverdagen. Og vi klarer stort sett å holde oss på beina, men til slutt er det så mange snubletråder at det nærmest er umulig å navigere igjennom dem.

Hva om pasienter blir skadet eller dør?

En redsel vi alle har kjent på, er vel frykten for å gå skikkelig på trynet. Å gå så på trynet at det får konsekvenser for pasienten. Den ultimate frykten for meg er at en pasient skal bli varig skadet eller dø. Tenk deg selv, pasienten dør fordi du ikke så den ene snubletråden midt i kaoset av snubletråder.

Vi hører stadig om at sykepleiere gjør feil i legemiddelhåndtering. Dette vet vi jo er alvorlig. Vi vet at det påfører pasientene unødvendige bivirkninger, lidelse og i ytterste konsekvens varig skade og for tidlig død. Men la oss se bort ifra pasientene litt. Ikke fordi pasientene ikke er viktige, men la oss se på vår arbeidshverdag med legemidler.

Legemidler skiftes ut …

Vi finner mange snubletråder ved håndtering av legemidler. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, og gjerne i rett munn. For ikke bare er det virksomhetene som legger ut sine tråder, også legene og legemiddelindustrien vil bli med på leken.

Nye LIS-preparater er et kjent fenomen for sykepleiere. På Sykehusinnkjøp sitter det et tjuetalls mennesker og jobber med å forhandle pris på legemidler. De har som mål å få ned kostnaden for sykehusene. De skal spare penger. En gang i året presenterer de triumfene sine i form av en liste med nye legemidler vi må forholde oss til.

Et av legemidlene det stadig er mulig å få inn på triumflisten, er Metoprolol, altså en av de mest brukte betablokkene. Denne finnes i tre varianter: ordinær tablett, depottablett og intravenøs. Statens legemiddelverk advarer om risikoen for å forveksle variantene av Metoprolol, og om konsekvensene det kan få. For hjertesyke pasienter kan dette bli alvorlig. Istedenfor å få en depotvariant som frigir legemiddelet jevnt, får de en hurtigvirkende dose med kort virketid.

… og de skifter navn

At Statens legemiddelverk er bekymret, skjønner jeg godt, for dette legemiddelet bytter stadig navn. Vi rekker akkurat å bli trygge på preparatnavnene før det dukker opp et nytt navn vi må forholde oss til. Da blir det lett å snuble. Hvis vi skal gi denne i depotversjonen, må vi forholde oss til SeloZok, Metoprolol sandlos, Metoprolol depot og nå også Bloxazoc. Skal vi derimot gi den hurtigvirkende varianten, er det Metoprolol og Metoprolol mylan som gjelder. Når vi skal administrere den intravenøst så heter den plutselig Seloken.

Paralgin forte blir til Altemol, Pinex forte blir til Paramax Comp. Spirix blir til Spironolactone Orion. Keflin 2 g blir til Cefalotin 2 g, som igjen blir til Cefazolin 1 g på grunn av leveringsproblemer. Og sånn kan vi fortsette. Hauger av snubletråder som i perioder endres fra dag til dag.

Legenes kråketær

Når legene hiver seg inn i leken, så begynner det å bli spennende. De ordinerer antibiotika med noen kråketegn som minner om da min sønn var tre år og elsket å leke skole. Hans meningsløse kruseduller var tross alt sjarmerende, men når du har studert seks år på et prestisjetungt studie, er det ikke like sjarmerende lenger. Spørsmålet blir da: Hva skal pasienten faktisk ha, for det kan minne om Cefotaxim, men det kan like godt være Cefazolin, Ceftriaxon eller Ceforuxim. Enkelte leger burde faktisk få utlevert en Dymo-maskin sammen med autorisasjonen.

Hvorfor helt like infusjonsposer?

Sistemann som fantasiløst kaster seg inne i leken, er legemiddelindustrien. Vi vet at legemiddelindustrien er en stor pengemaskin. Da kunne de med fordel ha brukt litt av overskuddet på å ansette en kreativ leder, en person med litt livlig fantasi som kunne kose seg med å finne opp navn som ikke nødvendigvis rimer på hverandre.

Og når de først er i gang med sin kreative utfoldelse, kunne de med fordel fått med en designer på laget. Se bare på infusjonsposene med natriumklorid, Ringer og glukose. Alt er likt, men inneholder er veldig ulikt.

200 millioner i erstatninger

NPE (Norsk pasientskadeerstatning) har utbetalt over 200 millioner kroner til 454 pasienter og pårørende på grunn av feilmedisinering i perioden 2006 til 2015. Blodfortynnende medisiner, antibiotika og medikamenter som virker på nervesystemet, utgjør 60 prosent av alle medholdssakene i NPE som gjelder feilmedisinering.

Vi vet også at feilmedisinering er en hyppig årsak til innleggelse i medisinske sengeposter, at det gir økt sykelighet og liggetid. Feilmedisinering koster altså samfunnet store summer hvert eneste år.

Hvis vi summerer hva det koster å stadig forhandle nye priser, erstatningsutbetalinger og merkostnadene ved feilmedisinering – hvor mange penger sparer vi egentlig på alle disse snubletrådene? Trolig ikke så mye. Seriøst, de gjør det pokker ikke enkelt for oss!