– Det aller farligste vi gjør, er å gi intravenøs medisin
Stig Rekdal trodde en gang han hadde tatt livet av en pasient. Han slapp med skrekken.
Stig Rekdal er sykepleier på akuttmottaket på Haukeland sykehus, der pasienten døde alene og uventet.
Les om saken her: Daniel (43) døde på akuttmottaket: – der skjedde det vi advarte mot
Han mener den tragiske hendelsen i oktober i 2018 tross alt har ført til noe positivt:
– Det fungerte som en brekkstang. På de 13 årene jeg har jobbet her, har ikke minimumsbemanningen økt. Før nå.
Det er også takket være alle avviksmeldingene og godt arbeid av fagforeningene og ledelsen, mener han.
– I fjor hadde vi cirka 37 000 pasienter her. Det er intenst i perioder. Vi har gitt ettertrykkelig beskjed om at vi var underbemannet. Nå har bemanningen steget kraftig.
Les også: Om dødsfallet på Haukeland: – Ille at det skulle gå så langt
Tar lang tid å føle seg trygg
Men å lære opp nye folk, er ikke gjort over natten:
– Noen få finner ut at de ikke passer. Og vi mister stadig folk til spesialsykepleierutdanningene og andre gode jobber, for eksempel i oljenæringen.
I starten er man ofte redd for å gjøre feil.
– Men jo mer man jobber her, jo mer kjøtt får man på beina. Man får mer ro. Men det tar lang tid før en ny er oppe og går, og ikke minst føler seg trygg i jobben.
Likevel – det kan fort gå galt:
– Det aller farligste vi gjør, er å gi intravenøs medisin. Gjør du feil, kan du lett ta livet av et menneske, sier Rekdal.
– Denne gangen var det systemet som sviktet. Neste gang kan det være deg eller en kollega. Da ville det blitt en helt annen diskusjon. Hvis du er personlig ansvarlig for en feil, er det ikke ensbetydende med at du vil få all slags oppbacking. Du kan bli stående alene.
Dobbeltsignaturen – krever en kollega i nærheten
Når medisiner gis, skal det dobbeltsigneres:
– Det er særlig viktig med intravenøs medisin. Men da må du ha en kollega i nærheten som kan dobbeltsjekke og signere. Det er ikke alltid så lett å gjennomføre. Vi jobber under press og må ta mange selvstendige avgjørelser fort, sier Rekdal.
– Det er vi sykepleiere som styrer avdelingen. Det er veldig gøy, for vi får alle utfordringene, og vi håndterer det bra. Vi har mye kunnskap og erfaring, vi trener hverandre opp. Jeg tør påstå at vi er i verdensklasse.
– Det gjøres en vanvittig god jobb, men det er alltid noe å bli bedre på. Det trengs ressurser og vilje hos ledelsen for å få dette til, påpeker han.
Les også: Får ikke tak i sykepleier for å gjøre dobbeltkontroll
– En ubeskrivelig jævlig opplevelse
– Hendelsen i fjor handlet om tidspress og prioriteringer. Fallgruvene kan være formidable.
Rekdal har selv opplevd å feilmedisinere:
– Jeg trodde jeg hadde tatt livet av pasienten. Det skjedde ufattelig fort. Når du gir intravenøs, da er det gjort, det er ingen vei tilbake. Jeg skjønte med en gang at jeg hadde gitt feil medisin, forteller han.
Han var helt ny sykepleier på hjerteavdelingen.
– Det var en ubeskrivelig jævlig opplevelse. Du sitter lenge etterpå med mange tanker når sånt skjer. Til sjuende og sist er du helt alene.
Det gikk bra. Pasienten overlevde uten varig men, han fikk bare en lokal irritasjon.
– Jeg snakket med sjefen med en gang og fikk hjelp og oppfølging, sier Rekdal.
– Hva hvis det hadde gått galt den gangen?
– Da ville jeg ha sluttet som sykepleier.
Har mange roller og mye ansvar
Stig Rekdal veksler mellom mange roller på avdelingen: Han er akuttmedisinsk sykepleier, vaktleder med ansvar for driften, og stanssykepleier. Han er dessuten en av fem kollegastøtter på akuttmottaket.
– Hendelsen med pasienten som døde, har preget oss. Vi liker ikke at folk dør, i alle fall ikke sånn som det der. Vi prøver å redde folk, det er derfor vi er her.
Han berømmer ledelsen for å ha tatt affære:
– Løftet som er gjort med omtrent 14 nye sykepleiere, og i tillegg flere leger, er en sjelden økning i helsevesenet. Og jeg er glad vi har fagforeninger. De har virkelig satt saken på agendaen, sier Stig Rekdal.
0 Kommentarer